De unge spør . . .

Hva om en av foreldrene mine har ført skam over familien?

JAKOBS far var en respektert kristen tilsynsmann i et afrikansk land. Men da han forlot Jakobs mor og flyttet sammen med en annen kvinne, ble han utstøtt av den kristne menighet. Situasjonen forverret seg da han begynte å drikke tett. «I en slik forfatning kunne han komme til skolen og sette meg i forlegenhet foran øynene på lærerne og skolekameratene mine.»a

En annen afrikansk ungdom, som vi kan kalle David, opplevde også at faren ble utstøtt av den kristne menighet etter å ha begått en alvorlig synd uten å angre. «Jeg kunne ikke tro det,» sier David. «Jeg så alltid opp til ham som mitt forbilde. Det jeg fryktet mest, var at ingen ville omgås familien til en utstøtt.»

Når en av foreldrene trekker familiens navn ned i sølen ved å oppføre seg skandaløst eller ved til og med å bli arrestert, er det ikke uvanlig å føle seg vanæret, ydmyket og engstelig for framtiden. Du vil kanskje føle det som salmisten som skrev: «Min vanære har jeg alltid for øye, mitt ansikt rødmer av skam.» — Salme 44: 16.

Som følge av oppførselen til faren eller moren din føler du deg kanskje forlegen og brydd når du er sammen med venner og bekjente. Noen av dem føler seg kanskje også ille til mote i ditt nærvær. Enkelte ondskapsfulle ungdommer kan til og med ha glede av å gjøre narr av deg på grunn av den vanskelige situasjonen foreldrene dine er i. Og enkelte voksne kan i ramme alvor komme til å advare deg om at noe slikt meget godt kan skje med deg også.

Det er ikke din feil!

I et populært ordspråk fra gammelt av heter det: «Foreldrene spiste de sure druene, men barna fikk den sure smaken.» (Esekiel 18: 2, Today’s English Version) Ungdommer i vår tid føler kanskje på lignende måte at det er de som må smake fruktene av farens eller morens overtredelse. Etter at Davids far ble utstøtt av menigheten, følte David seg veldig såret og spurte seg selv om Gud straffet ham.

Men gjorde han det? Det er sant at Gud advarte nasjonen Israel om at han ville la «straffen for fedrenes synd komme over barn». (2. Mosebok 20: 5) På ett tidspunkt sendte for eksempel Jehova hele nasjonen i fangenskap til det fjerne Babylon. Selv om det hovedsakelig skyldtes det gale de voksne hadde gjort, medførte det uten tvil vanskeligheter for barna deres. Likevel fortsatte Gud å begunstige israelittiske ungdommer, som Daniel og hans venner, som trofast fortsatte å tilbe ham. — Daniel 3: 28, 30.

Så selv om det at en av foreldrene dine har falt fra sannheten, skaffer deg mye sorg og smerte, behøver du ikke være redd for at du har mistet Guds gunst eller velsignelse. Tenk over Jehovas ord i Esekiel 18: 14, 17, som står etter det ovennevnte sitatet om sure druer: «Men så kan det hende at han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og tar skrekk av det, så han ikke gjør det samme. . . . Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal sannelig leve.»

Merk deg imidlertid at hvis du ønsker å fortsette å leve, må du følge en kurs som er annerledes enn den kurs den av foreldrene dine som har forlatt sannheten, fulgte. Bibelen gir oss følgende råd: «Men la hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen.» — Galaterne 6: 4.

Bevis at du er annerledes

Tenk for eksempel på den unge kong Josjia i Juda rike i gammel tid. Både hans far og bestefar var kjent for å tilbe avguder. Likevel gjorde Josjia «det som var rett i [Jehovas] øyne». (2. Kongebok 21: 19, 20; 22: 1, 2) Kong Hiskias far, Akas, var en annen konge som satte et dårlig eksempel. Akas stengte dørene til Jehovas tempel og ofret sine egne sønner til en hedensk gud! (2. Krønikebok 28: 1—3, 24, 25) Men Hiskia beviste at han var annerledes enn sin far. Da han var 25 år gammel, begynte han å regjere, og han satte umiddelbart i gang med å gjenopprette den sanne tilbedelse i Juda. — 2. Kongebok 18: 1—5.

Korahs sønner foregikk med et lignende eksempel. Før nasjonen Israel gikk inn i det lovte land, ledet Korah, en framstående levitt, et opprør mot Moses og Aron. Opprøret ble imidlertid raskt knust da Korah og hans sammensvorne ble henrettet da Jehova sendte et jordskjelv og ild fra himmelen. Men det er interessant å merke seg at Korahs sønner overlevde. (4. Mosebok 26: 9—11) Det ser ut til at de ikke fulgte sin far i dette opprøret. Korahs sønner følte seg uten tvil vanæret av at deres far hadde fulgt en slik ond kurs. Men Jehova velsignet Korahs etterkommere fordi de holdt seg til Loven. Ja, de ord som Korahs sønner har skrevet, er blant de vakreste uttalelser som forekommer i Bibelen. — Se Salme 45, 48, 84, 85, 87 og 88.

På samme måte som Josjia, Hiskia og Korahs sønner har mange unge i vår tid vist at de er annerledes enn sine frafalne foreldre. Tenk på det en tenåring som vi kan kalle Erik, opplevde. Foreldrene hans var en gang trofaste vitner for Jehova. Men så falt de fra kristendommen og begynte å motarbeide den. Ved én anledning bar foreldrene hans store plakater og demonstrerte utenfor et område hvor det ble holdt et kristent stevne som Erik overvar. «Det var veldig pinlig,» forteller han. «Noen som ikke visste at de var foreldrene mine, sa til meg: ’Har du sett de dumme frafalne utenfor?’ » Men Erik fulgte ikke sine foreldres opprørske kurs. Og med den støtte han har fått fra trofaste familiemedlemmer og andre kristne omgangsfeller, har han klart å komme over sin forlegenhet og skamfullhet.

Erik, Jakob og David (som er nevnt tidligere) har virkelig hevet seg over de forhold som de har i familien. Alle sammen tjener på et av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i Afrika. «Jeg vet at jeg kanskje fortsatt vil bli brakt i forlegenhet av mine foreldre i framtiden,» sier Erik. «Men jeg vet også at når jeg stoler på Jehova, vil han gi meg styrke til å holde ut.»

Hvordan du kan mestre følelsene

Du trenger kanskje spesielt hjelp til å mestre de negative følelsene du har fått på grunn av dine foreldres skamløse handlemåte. «Når jeg ser moren min full,» skrev 15 år gamle Charmaine, «er det som om noe dør inni meg . . . Jeg blir så sint . . . Vennene mine må ikke finne ut av det problemet mor har, for jeg har ennå æresfølelse.» (Alcohol Abuse—The Incredible Lie! av Henri Naudé) Et engelsk ordspråk minner oss imidlertid om at ’en delt sorg bare er halve bekymringen’. For det første kan det hende at alle vet om det problemet faren eller moren din har. Så hvorfor behandle det som en hemmelighet? Det kan riktignok være situasjoner hvor man bør være litt diskret, men er det da fornuftig å tillate fiendtlige følelser å bygge seg opp inni deg? Ville det ikke være bedre om du snakket ut om det til en moden kristen som du kan stole på? På den måten kan du bli oppmuntret. — Ordspråkene 12: 25; 16: 24.

En annen virkningsfull måte å mestre de negative følelsene på er å tenke over bibelske prinsipper. Jakob innrømmer: «Det faren min gjorde, skapte et hat mot ham i mitt hjerte.» Men det vil ikke forbedre situasjonen om du hater faren eller moren din. Dessuten er det ikke i harmoni med det bibelske påbud om å ære sin far og sin mor. (Efeserne 6: 1—3) Istedenfor å hate din far eller mor som personer bør du ha et sunt hat til det gale han eller hun har gjort seg skyldig i. (Jevnfør Ordspråkene 8: 13; Judas 23.) Det er til og med passende å adlyde og vise respekt for en far eller mor som har forlatt sannheten. Når du fortsetter å gi uttrykk for din kjærlighet, kan det hjelpe ham eller henne til å foreta nødvendige forandringer.

Jakob hadde også et annet problem som er vanlig — tendensen til å sammenligne seg med andre ungdommer som er i en bedre situasjon. Men han innså hvor formålsløst det var å tenke slik. «Istedenfor å dvele ved slike tanker er det nyttigere å konsentrere seg om hvordan en kan mestre situasjonen,» sier Jakob. Han fant ut at det var til stor hjelp for ham å lese bibelsk litteratur og å tenke over hvordan trofaste kristne levde.

Det vil også være til stor hjelp å holde seg nær til den kristne menighet. Der kan du finne åndelige «brødre og søstre og mødre». (Markus 10: 30) David fryktet at menighetens medlemmer ville unngå ham fordi faren var blitt utstøtt. Men han ble klar over at frykten var uberettiget. Han forklarer: «I menigheten ble vi ikke behandlet som utstøtte, slik jeg trodde vi ville bli. Venner kom fortsatt og besøkte oss. Alt dette overbeviste meg om at menigheten virkelig bryr seg om oss.»

Det er ingen tvil om at det kan føles smertefullt og nedslående å ha en far eller mor som har forlatt sannheten. Men du trenger ikke å fortvile. Tenk på det de som er nevnt i denne artikkelen, har erfart. Søk hjelp hos kjærlige venner. Vis ikke mangel på respekt for foreldrene dine; det at du er trofast, kan med tiden føre til at de forandrer seg. (Jevnfør 1. Peter 3: 1, 2.) Og uansett hva som skjer, må du huske at ditt forhold til Gud ikke avhenger av oppførselen til foreldrene dine. Det avhenger av deg!

[Fotnote]

[Bilde på side 20]

Du behøver ikke følge en slik opprørsk kurs som foreldrene dine har fulgt