Tobakksselskaper i hardt vær

IFØLGE en artikkel i avisen The New York Times for 26. juli 1995 «har [det amerikanske] justisdepartementet kalt sammen en storjury i New York for å finne ut om tobakksselskaper har gitt føderale reguleringsmyndigheter uriktige opplysninger om sigaretters innhold og skadevirkninger. Departementet vil sannsynligvis også nedsette en kommisjon som skal undersøke om selskapenes direktører har løyet for Kongressen om tobakksproduktene sine».

Hva er bakgrunnen for dette? Artikkelen gav forklaringen. I april 1994 måtte direktørene for de sju ledende tobakksselskapene i USA forklare seg for en kongresskomité, og de erklærte da under ed at «de ikke var enige i at nikotin er vanedannende, at sigaretter er sykdomsframkallende, eller at selskapene deres manipulerer med nikotinnivået i tobakksproduktene».

Men denne bedyringen av uskyld falt sammen som et korthus da innholdet i noen avslørende dokumenter på til sammen 2000 sider ble offentlig kjent. Disse dokumentene viste at tobakksforskere hadde brukt 15 år på å studere nikotinens «farmakologiske» virkninger på røykernes kropp, hjerne og atferd. Dr. Victor DeNoble, som tidligere arbeidet som forsker i et av selskapene, forteller hva den viktigste oppdagelsen gikk ut på: «Selskapet forstod etter hvert at de kunne redusere tjæreinnholdet og øke nikotininnholdet og fremdeles lage sigaretter som tilfredsstilte røykerne. På grunnlag av all forskningen forstod de at nikotinen ikke bare var et beroligende eller stimulerende middel, men at den hadde innvirkning sentralt, på hjernen, og at det var grunnen til at folk røykte.»

Ifølge The New York Times viste selskapets undersøkelser at «uansett hvilket merke folk røykte, fikk de gjerne den nikotinen de trengte, ved å inhalere dypere, holde røyken lenger i munnen eller røyke flere sigaretter». Selskapets forskere forsøkte å lage en sigarett som hadde et lavt tjæreinnhold og samtidig et tilstrekkelig høyt nikotininnhold til å tilfredsstille røykerne.

Dokumentene viste videre at tobakksselskapet viste meget stor interesse for kundene sine. Collegestudenter var med i et dyptpløyende forskningsprosjekt som selskapet arbeidet med i over 15 år. Folk i en småby i Iowa, deriblant noen 14 år gamle røykere, ble utspurt om sine røykevaner.

Avsløringen av innholdet i disse forskningsdokumentene vil antagelig være til uvurderlig nytte for en sammenslutning av jurister som på vegne av seg selv og alle andre som deler deres synspunkter, har reist søksmål mot sju tobakksselskaper. De hevder at tobakksselskapene fortiet kunnskapen om nikotinens vanedannende karakter og manipulerte med nikotinnivået for å fremme avhengighet. En av juristene har sagt at ingen jury i verden vil tro at disse selskapene drev denne forskningen som ren hobby.

Etter hvert som tobakksindustrien opplever et stadig hardere klima i industrilandene, blåser tobakksrøyken mer og mer mot utviklingslandene. For 40 år siden var det praktisk talt ingen av kvinnene og bare omkring 20 prosent av mennene i Sør, det vil si utviklingslandene, som røykte. Men i dag er 8 prosent av alle kvinner og 50 prosent av alle menn i utviklingslandene tobakksrøykere — og dette antallet er i ferd med å øke. Forskerne sier at «røyken blåser sørover».

Våkn opp!s medarbeider beskriver utviklingstendensen

Våkn opp!s medarbeider i Brasil kommer med noen generelle betraktninger om situasjonen i Sør. Forskningsresultater i industrilandene viser stadig tydeligere at tobakksrøykerne befinner seg i livsfare. Dette har sin virkning. «Land som har innsett betydningen av å informere offentligheten, opplever nå en begynnende nedgang i tobakksforbruket,» melder Verdens helseorganisasjon (WHO). Panos, en opplysningsorganisasjon med hovedsete i London, tilføyer: «I Nord betraktes røyking nå som sosialt uakseptabelt i mange hjem, på offentlige steder og på arbeidsplasser», og de fleste innser at «røyking kan føre til døden». «Tobakksindustrien flytter sørover.»

I Sør viser det seg derimot å være like lett å åpne et nytt marked som å åpne en pakke sigaretter. Forholdene i utviklingslandene gir nemlig tobakksindustrien gode arbeidsvilkår. Tre av fire utviklingsland har ikke noe forbud mot tobakksreklame, og offentligheten har dessuten liten kjennskap til de farene som er forbundet med røyking. «Folk kjenner ikke til farene fordi de ikke får høre om dem,» sier Panos.

For å overtale unge kvinner — en av bransjens fremste målgrupper — til å tenne sin første sigarett lager tobakksselskapene annonser som «framstiller røyking som en glamorøs atspredelse for uavhengige kvinner». Disse annonsene ligner mistenkelig på dem som ble brukt i industrilandene for et halvt århundre siden. Den gangen hadde slike annonser stor påvirkningskraft. Før det var gått lang tid, røykte én av tre kvinner «med samme entusiasme som menn,» sier en bok om røyking.

I dag pågår det en intensivert, aggressiv markedsføring overfor intetanende kvinner i utviklingslandene, og det gjør at «reklamesuksessen» fra 1920- og 1930-årene er i ferd med å bli gjentatt. De dystre utsiktene for framtiden er derfor at millioner av unge kvinner i verdens fattige land risikerer å bli nikotinslaver.

Den aller viktigste målgruppen

Mens kvinner er en av tobakksindustriens fremste målgrupper, er det ungdommer som er den aller viktigste målgruppen. Annonser som er utformet som tegneserier, og sigarettlogoer på leketøy legger et grunnlag for gode inntekter, og det samme gjør sponsing av idrettsarrangementer.

Bladet Panoscope forteller at det i Kina er «et stort antall ungdommer som legger seg til vanen å røyke». Omkring 35 prosent av dem mellom 12 og 15 år og 10 prosent av dem mellom 9 og 12 år røyker. I Brasil er det anslagsvis 10 millioner ungdommer som røyker, ifølge avisen Folha de S. Paulo. Er de uvitende om farene? «Jeg vet at det er skadelig å røyke sigaretter,» sier Rafael, en 15 år gammel gutt i Brasil som røyker halvannen pakke sigaretter om dagen, «men det er veldig godt.» Hva fører en slik ubekymret holdning til? Panos melder at det «hver dag er minst 4000 nye ungdommer som begynner å røyke».

Noen av de sigarettypene som tobakksindustrien eksporterer til landene i Sør, har et høyere innhold av tjære og nikotin enn de merkene som selges i Nord. Årsaken er åpenbar. «Jeg ber ikke om unnskyldning for nikotinen,» sa en representant for tobakksindustrien for noen år siden. «Det er den som bringer gjentatt fortjeneste. Det er den som får folk til å komme tilbake.» Dette er effektivt. Den nederlandske publikasjonen Roken Welbeschouwd (Røyking — alt tatt i betraktning) bekrefter det ved å si: «På grunn av det høye nikotinnivået oppstår avhengigheten raskere, og det åpner muligheten for økt forbruk og salg ved en gradvis senking av dette nivået.»

Panos trekker følgende konklusjon: «Tobakksindustrien betrakter landene i Sør som det markedet som vil holde bransjen i live.»

Røyking eller et lengre liv

Hvis du bor i et utviklingsland, hva vil du så gjøre? Kjensgjerningene taler sitt tydelige språk. Før 1950 var tallet på dødsfall som hadde sammenheng med røyking, helt ubetydelig, men i dag dør årlig én million mennesker i Sør av sykdommer som har sammenheng med røyking. WHO gjør imidlertid oppmerksom på at slike dødsfall i utviklingslandene vil øke til sju millioner i løpet av de neste 30 årene. Stikk i strid med det tobakksannonsene forteller deg, er sigarettene til sjuende og sist dødelige.

Du er klar over farene, sier du? Det er bra, men hva vil du gjøre med det du vet? Vil du være som den røykeren som hadde lest så mange grusomme ting om røyking at han bestemte seg for å slutte å lese? Eller vil du være lur nok til å se igjennom det røykteppet som tobakksannonsene har lagt over kjensgjerningene, og si nei til røyking? Sant nok blåser tobakksrøyken sørover — men den behøver ikke å innhylle deg.

[Ramme på side 19]

Kina — nummer én

Zhang Hanmin, en 35 år gammel kinesisk arbeider, tenner seg en sigarett. «For å si det som det er, så er det mange ting jeg kan klare meg uten, men sigaretter er ikke en av dem,» innrømmer han. Det ser ut til at det samme kan sies om 300 millioner andre av Zhangs landsmenn. Siden 1980 har Kina «produsert mer, solgt mer og røykt mer enn alle andre land». I et av de senere årene «ble milliarder av sigaretter solgt til en befolkning av innbarkede røykere», noe som gjør Kina til «verdens fremste tobakksnasjon». — Bladet Panoscope.

[Ramme på side 20]

Sigaretter med «garanti»?

Hvert år dør tre millioner mennesker av sykdommer som har sammenheng med bruk av tobakk, men reklamen fortsetter likevel å fortelle røykerne at de ikke utsetter seg for fare. En annonse som nylig ble trykt i et brasiliansk blad, utbasunerte for eksempel at det nå har kommet et nytt sigarettmerke som «er utstyrt med en fabrikkgaranti». Annonsen sa: «Bilen din har en garanti; TV-apparatet ditt har en garanti; klokken din har en garanti. Nå har sigaretten din det også.» Men som de fleste andre annonser påpeker, og som alle kronisk syke røykere kan bekrefte, går den eneste holdbare garantien ut på at «røyking er farlig for helsen».

[Bilde på side 19]

En viktig målgruppe — kvinner i utviklingslandene

[Rettigheter]

WHO-foto av L. Taylor

[Bilde på side 20]

Uvitende om farene?

[Rettigheter]

WHO