En bilfri verden?

KAN du forestille deg en verden uten motorkjøretøyer? Og kan du nevne noen oppfinnelse som er blitt gjort i løpet av de siste hundre årene, som har forandret folks livsstil og vaner så radikalt som motorkjøretøyene har gjort? Tenk bare på hvor avhengige vi er av bil og buss for å komme oss på arbeid eller på skolen, og hvor avhengige gårdbrukere og fabrikanter er av varebiler og lastebiler for å få varene sine ut til kundene.

«Hver sjette amerikanske bedrift er bygd opp rundt produksjon, distribusjon, vedlikehold og bruk av motorkjøretøyer,» bemerker The New Encyclopædia Britannica, og tilføyer: «Kjøp og salg innen motorvognindustrien står for over en femtedel av landets [USAs] engroshandel og over en fjerdedel av detaljhandelen. I andre land er andelen noe mindre, men Japan og de vesteuropeiske landene har i den senere tid raskt nærmet seg amerikansk nivå.»

Noen mener likevel at verden ville ha vært bedre uten motorkjøretøyene. Det er hovedsakelig to grunner til at de mener det.

Trafikkorker — et globalt problem

Det er selvsagt greit å ha bil, men hvis du har opplevd å kjøre rundt i det uendelige på leting etter en parkeringsplass, behøver ingen å fortelle deg at altfor mange biler på ett sted er en ulempe. Og hvis du noen gang har stått fast i en virkelig ille trafikkork, vet du hvor frustrerende det er å bli stående fast med noe som er konstruert for bevegelse.

I 1950 hadde USA, som det eneste land i verden, én bil for hver fjerde innbygger. I 1974 var forholdstallet blitt det samme i Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Men da var det blitt nesten én bil for annenhver innbygger i USA. I dag er det cirka én bil for annenhver innbygger i Luxembourg og Tyskland — og Belgia, Frankrike, Italia, Nederland og Storbritannia ligger ikke langt etter.

De fleste storbyer verden over er i ferd med å bli omdannet til gigantiske parkeringsplasser. I 1947, da India oppnådde uavhengighet, kunne hovedstaden, New Delhi, skilte med 11 000 biler, lastebilene innbefattet. I 1993 hadde tallet passert 2,2 millioner! En astronomisk økning, men «dette er et tall som man venter en fordobling av innen århundreskiftet,» ifølge bladet Time.

I Øst-Europa, hvor det bare er en fjerdedel så mange biler i forhold til innbyggertallet som i Vest-Europa, er det rundt 400 millioner potensielle kunder. Kina har fram til nå vært kjent for sine mange sykler, hele 400 millioner, men om noen få år vil situasjonen ha endret seg radikalt. I 1994 ble det meldt at «regjeringen legger planer med tanke på rask økning i bilproduksjonen»; man planlegger å øke den årlige produksjonen fra 1,3 til 3 millioner biler innen århundreskiftet.

Den trusselen forurensningen utgjør

«Storbritannia har sluppet opp for frisk luft,» sa avisen The Daily Telegraph den 28. oktober 1994. Dette er kanskje en overdrivelse, men det er såpass mye sannhet i uttalelsen at den skaper bekymring. Professor Stuart Penkett ved East Anglia universitet i England advarer: «Bilene er i ferd med å endre hele atmosfærens kjemi.»

Høye konsentrasjoner av karbonmonoksid «gjør at kroppen får for lite oksygen, svekker oppfatningsevnen og tenkeevnen, gjør refleksene langsommere og gjør en døsig,» sier boken 5000 Days to Save the Planet. Og Verdens helseorganisasjon sier: «Omkring halvparten av alle innbyggere i storbyer i Europa og Nord-Amerika blir utsatt for uakseptabelt høye konsentrasjoner av karbonmonoksid.»

Man regner med at avgasser fra biler noen steder tar livet av mange mennesker hvert år — i tillegg til at de forårsaker miljøskader for milliarder av kroner. I juli 1995 ble det sagt i en nyhetsmelding på TV at det hvert år er rundt 11 000 briter som dør av luftforurensning fra biler.

I 1995 ble FNs klimakonferanse holdt i Berlin. Representanter fra 116 forskjellige land kom til enighet om at noe må gjøres. Men til manges skuffelse utsatte man den vanskelige oppgaven å samle seg om bestemte mål og klare regler eller å utforme presist definerte handlingsprogrammer.

På bakgrunn av noe som boken 5000 Days to Save the Planet sa i 1990, kan vi vel si at denne mangelen på framskritt i forhandlingene var ventet. Boken sa: «Den rolle som politisk og økonomisk makt spiller i det moderne, industrialiserte samfunn, gjør at et tiltak for å få bukt med miljøødeleggelser er akseptabelt hvis, og bare hvis, det ikke er i strid med økonomiske interesser.»

Bladet Time advarte derfor nylig om «at muligheten er til stede for at opphopingen av karbondioksid og andre drivhusgasser i atmosfæren fører til at kloden gradvis blir varmere. Dette kan, ifølge mange forskere, føre til tørke, til at isbreer smelter, til heving av havnivået, til oversvømmelse av kystområder, til enda verre stormer enn tidligere og til andre klimakatastrofer».

Forurensningen er et så alvorlig problem at noe må gjøres. Men hva?