På utkikk etter akseptable løsninger

MOTORKJØRETØYENE er ikke alene om å forurense. Privathusholdningene, fabrikkene og visse typer kraftverk må ta sin del av skylden. Motorkjøretøyene medvirker imidlertid i betydelig grad til den globale forurensningen.

Boken 5000 Days to Save the Planet kommer faktisk med følgende påstand: «Hvis man hadde vært nødt til å dekke alle omkostningene — særlig det som karbondioksidutslippene koster i form av klimaforstyrrelser — ville man nok ikke ha produsert biler.» Boken sier videre: «Men dette er et alternativ som verken bilprodusentene, de entreprenørfirmaene som bygger veier, eller statlige organer — for ikke å snakke om folk flest, som blir stadig mer avhengige av privatbilen — er rede til så mye som å vurdere.»

Burde ikke den teknologien som gjorde det mulig å sende mennesker til månen, også gjøre det mulig å konstruere en bil som ikke forurenser? Vel, det er lettere sagt enn gjort, så inntil de problemene som er forbundet med det å utvikle en bil som ikke forurenser, kan overvinnes, fortsetter man å prøve å finne fram til andre akseptable løsninger.

Forsøk på å begrense utslippene

I 1960-årene ble det i USA vedtatt lover som krever at det blir installert utstyr i motorkjøretøyene som begrenser utslippet av forurensende stoffer. Siden har man gjort det samme i andre land.

Katalysatoren, som krever at man bruker blyfri bensin, blir nå brukt i stor utstrekning for å få bort visse skadelige stoffer. Fra 1976 til 1980, da et stort antall bilister begynte å benytte blyfri bensin, gikk blyinnholdet i amerikanernes blod ned med en tredjedel. Og det var bra, for bly kan virke inn på nervesystemet og forårsake lærevansker. Blyinnholdet har nok gått ned i mange industriland, men det samme har dessverre ikke skjedd i mindre industrialiserte land.

Det er jo gledelig at katalysatoren har gitt gode resultater, men bruken er fremdeles omstridt. Fordi man mistet noe av ytelsen ved ikke lenger å tilsette bly i bensinen, ble hydrokarbonsammensetningen i bensinen endret. Det har ført til økte utslipp av kreftframkallende stoffer som benzen og toluen, som katalysatoren ikke reduserer utslippet av.

Dessuten brukes det platina i katalysatorene. Ifølge professor Iain Thornton ved Imperial College i Storbritannia har en av bivirkningene av dette vært at platinainnholdet i støvet langs veiene har økt. Han advarer om at «løselige platinaforbindelser kan komme inn i næringskjeden».

Til tross for de resultatene man har oppnådd med «katalysatorer i Nord-Amerika, Japan, Sør-Korea og flere europeiske land, har den veldige økningen i antall biler på verdensbasis fullstendig opphevet den positive virkningen på luftkvaliteten,» medgir boken 5000 Days to Save the Planet realistisk.

Lavere hastighet

En annen måte å redusere utslippene fra biler på er å kjøre saktere. I USA er imidlertid fartsgrensene nylig blitt økt i noen stater. I Tyskland er tanken om å innføre lavere fartsgrenser meget upopulær. Bilprodusenter som har som salgsargument at de er i stand til å bygge kraftige motorer som med letthet kan holde marsjfarten oppe i over 150 kilometer i timen, er selvsagt imot slike restriksjoner, og det er det også mange bilførere som er. Det virker imidlertid nå som om flere og flere tyskere er villige til å akseptere lavere fartsgrenser, ikke bare av hensyn til miljøet, men også av hensyn til sikkerheten.

I noen land er det påbudt at man senker farten eller kanskje til og med lar bilen stå når forurensningen når et uakseptabelt nivå. En spørreundersøkelse i 1995 viste at 80 prosent av alle tyskere ville støtte innføring av lavere fartsgrenser hvis ozoninnholdet i luften ble for høyt. I mange storbyer rundt om i verden, for eksempel Aten og Roma, har man allerede truffet tiltak for å begrense bilkjøringen under visse omstendigheter. Andre steder vurderer man å gjøre det samme.

Bruk av sykkel

For å få redusert trafikken har man i noen byer innført spesialpriser på bussreiser. Noen steder er det gratis for bileiere å reise videre med bussen når de har betalt en symbolsk sum for å ha bilen parkert på bestemte parkeringsplasser. I noen byer er det egne kjørefelt som er forbeholdt buss og taxi, slik at det går raskere å ta seg fram med disse transportmidlene.

Bladet The European fortalte for ikke så lenge siden om en helt ny måte å komme problemet til livs på: «Inspirert av en kampanje i Nederland i slutten av 1960-årene har de snarrådige danskene utarbeidet en plan for å redusere luftforurensningen og avhjelpe trafikkorkene ved å overtale folk til å bruke to hjul istedenfor fire.» Det blir plassert sykler forskjellige steder i København. Når man putter på en mynt på en automat, får man en sykkel til rådighet. Pengene får man tilbake når man setter sykkelen fra seg på et tilsvarende sted. Tiden vil vise om ordningen er praktisk gjennomførlig, og om den slår an.

For å oppmuntre folk til å bruke sykkel istedenfor bil har man i noen byer i Tyskland tillatt at syklister kjører mot kjøreretningen i enveiskjørte gater. Omkring en tredjedel av alle turer i byene og over en tredjedel i landdistriktene er på under tre kilometer. Mange kan uten vanskelighet foreta de fleste av disse til fots eller på sykkel. Det ville føre til redusert forurensning, samtidig som man ville få mosjon.

Omkonstruering

Arbeidet med å konstruere biler som ikke forurenser, fortsetter. Det er allerede laget batteridrevne elbiler, men disse har sine begrensninger, både hva hastighet og hva rekkevidde angår. Det samme gjelder biler som går på solenergi.

Noe annet som blir vurdert, er muligheten for å bruke hydrogen som drivstoff. Hydrogen avgir nesten ikke forurensende stoffer under forbrenningen, men er temmelig dyrt.

USAs president Bill Clinton viste at han er klar over behovet for nærmest å finne opp bilen på nytt, da han i 1993 erklærte at regjeringen og bilindustrien i USA skulle samarbeide om å konstruere framtidens bil. Han sa: «Vi skal prøve å få i gang et teknologisk eventyr som er like så ambisiøst som noe som vår nasjon noen gang har gitt seg i kast med.» Om det lar seg gjøre «å skape det fullkomment effektive og miljøvennlige kjøretøy for det 21. århundre» som han snakket om, vil tiden vise. Man har satt seg fore å ha klar en prototyp innen ti år — men dette kommer til å koste enorme summer.

Noen bilprodusenter arbeider med modeller som går på en kombinasjon av bensin og elektrisitet. I Tyskland kan man allerede — hvis man har god råd — få kjøpt en elektrisk drevet sportsbil som akselererer fra 0 til 100 kilometer i timen på ni sekunder, og som har en toppfart på 180 kilometer i timen. Men etter 20 mils kjøring stanser den, og da kommer den ikke videre før batteriene er ladet opp igjen, noe som tar minst tre timer. Men forskningen fortsetter, og det ventes at det blir gjort ytterligere framskritt etter hvert.

Problemkompleks

De giftige avgassene er imidlertid bare ett av problemene. Biler skaper også støyforurensning, noe som enhver som bor like ved en sterkt trafikkert vei, kan skrive under på. I og med at vedvarende trafikkstøy kan forårsake alvorlige helseproblemer, trenger man også en løsning på dette problemet.

Naturelskere vil også påpeke at det er mange naturskjønne steder på landet som skjemmes av mil etter mil med stygge motorveier og av de ikke altfor dekorative forretningsforetakene og reklameplakatene som ofte er plassert langs disse. Men så lenge antall biler øker, trengs det stadig flere veier.

Det er noen biler som ikke bare forurenser i mange år i eierens tjeneste, men som fortsetter å forurense selv etter at de har stoppet for godt. Forlatte bilvrak som ikke tjener til annet enn å skjemme omgivelsene, er blitt et så stort problem noen steder at det er vedtatt forbud mot å la dem stå og skjemme landskapet. Kommer den ideelle bil noen gang til å bli konstruert, en som er laget utelukkende av lett resirkulerbare materialer?

«Tyskere flest er meget urolig for miljøet,» sa en avis nylig, «men det er få som handler deretter.» En representant for myndighetene har uttalt: «Ingen tenker på seg selv som synderen, og det er heller ikke noen som ønsker å bli stilt til ansvar.» Ja, det er vanskelig å finne løsninger på problemene i en verden som er preget av «egenkjærlige» og «uforsonlige» mennesker. — 2. Timoteus 3: 1—3.

Man fortsetter imidlertid å prøve å finne akseptable løsninger. Er det i det hele tatt mulig å finne noen virkelig god løsning på de forurensningsproblemene som bilen skaper?

[Bilde på side 7]

Er det mulig å redusere forurensningen ved å benytte offentlige transportmidler, ved kameratkjøring og ved å sykle?