Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g96 8.6. s. 16–19
  • Et vitnesbyrd om deres tro

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Et vitnesbyrd om deres tro
  • Våkn opp! – 1996
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Den franske utstillingen
  • Personlige opplevelser
  • Åpningsseremonien
  • Reaksjoner
  • Søkelyset ble rettet mot nazismens onde
    Våkn opp! – 1995
  • Holocaust — offer eller martyrer?
    Våkn opp! – 1989
  • Nazistiske og fascistiske angrep på Jehovas vitner
    Våkn opp! – 1985
  • 17. del — nøytrale kristne under den annen verdenskrig
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1956
Se mer
Våkn opp! – 1996
g96 8.6. s. 16–19

Et vitnesbyrd om deres tro

I 1995 var det 50 år siden fangene i nazistenes konsentrasjonsleirer ble befridd. Over hele Europa kom folk som hadde vært offer for nazistenes grusomheter, sammen for å minnes dette. Det ble arrangert store sammenkomster hvor også statsoverhoder var til stede, i Auschwitz, Bergen-Belsen, Buchenwald, Dachau, Ravensbrück, Sachsenhausen og andre leirer. En tanke som stadig gikk igjen, var: «Vi må aldri glemme!»

Av denne grunn presenterte Jehovas vitner en rekke utstillinger i Europa i forbindelse med denne 50-årsmarkeringen. Mange av vitnene ble deportert og internert av Hitlers regjering fordi de nektet å si «Heil Hitler!» og støtte krigen. Fra og med 1933 ble tusener av dem kastet i fengsel, og mange døde som følge av den behandlingen de fikk.

Folk flest vet imidlertid lite om hva de opplevde. Det har ført til at uttrykket «historiens glemte ofre» har oppstått. En gruppe overlevende Jehovas vitner gav uttrykk for at de ønsket å bevare minnet om sine slektninger og venner som ble forfulgt, fengslet, torturert eller myrdet. De ville også gjøre kjent det vitnesbyrd om tro og mot som bibelforskerne, som Jehovas vitner var kjent som i konsentrasjonsleirene, etterlot seg.

I United States Holocaust Memorial Museum i Washington, D.C., ble det den 29. september 1994 holdt et seminar om Jehovas vitner i konsentrasjonsleirene. Det ble arrangert to store sammenkomster i Frankrike for de overlevende fra leirene. Den ene ble holdt den 28. mars 1995 i Strasbourg og den andre to dager senere i Paris. Det var gripende å høre disse eldre mennene og kvinnene, som fremdeles tjener Gud trofast, fortelle sine opplevelser. Den 27. april ble det holdt et lignende møte ikke så langt fra Berlin, i Brandenburg, hvor mange Jehovas vitner ble halshogd. Dagen etter var flere av deltagerne til stede under de seremoniene som ble arrangert av delstaten Brandenburg, og besøkte de forskjellige leirene.

Den franske utstillingen

Under disse sammenkomstene ble en utstilling med temaet «Mémoire de Témoins» (Vitnenes vitnesbyrd) presentert. Fra mai 1995 til april 1996 ble den vist i 42 byer i Frankrike og i flere byer i Belgia og i den fransktalende delen av Sveits. De mennene og kvinnene som utstillingen forteller om, er framfor alt vitner for Jehova Gud. Men de er også vitner om de lidelsene de og andre utholdt i konsentrasjonsleirene. De er levende beviser for at det fantes en intoleransens ideologi som førte til lidelse og død for millioner av mennesker på grunn av deres rase eller religion. Deres vitnesbyrd avslører dessuten at såkalte kristne foretrakk en falsk messias, Hitler, framfor Jesus Kristus, hat framfor nestekjærlighet og vold framfor fred.

Utstillingen bestod av om lag 70 montasjer og begynte med en oversikt over det som skjedde — åpningen av leirene i Dachau og Oranienburg i mars 1933; Nürnberglovene, som skulle «beskytte tysk blod», i september 1935; Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike i mars 1938; Krystallnatten i november samme år, da flere tusen jødiske forretninger ble ødelagt og over 30 000 mennesker ble arrestert og deportert; det stadig mer omfattende forbudet mot Jehovas vitners arbeid; invasjonen i Sovjetunionen i juni 1941; drapene på mentalt syke fra 1939 til 1941.

En rekke montasjer viste hvordan de unge ble indoktrinert i Hitlerjugend, og hvilken virkning de store partimønstringene i Nürnberg hadde på massene. Fotografier minnet folk om at Jehovas vitner nektet å sverge føreren troskap og å si «Heil Hitler!» Andre montasjer viste hvordan det ble spredt falske opplysninger om Jehovas vitner, og hvordan de fra og med 1935 delte ut blad og traktater som avslørte nazistenes overgrep.

Personlige opplevelser

Omkring 40 montasjer fortalte om vanlige menn og kvinner fra hele Europa som ble forfulgt og drept for sin tros skyld. Overlevende var til stede og fortalte hva de hadde opplevd, og de som besøkte utstillingen, lyttet oppmerksomt. Barna ble helt revet med da Louis Arzt fortalte sin historie. Han kom opprinnelig fra Mulhouse i Frankrike. Han ble tatt fra foreldrene sine og sendt til Tyskland fordi han ikke ville si «Heil Hitler!» på skolen. «En SS-soldat slo meg fordi jeg ikke ville si Hitler-hilsenen. Han gav meg 30 slag. To dager senere la han hånden på skulderen min og forsøkte å spille på mine følelser. ’Tenk på din mor. Hun ville bli så glad for å se deg. Det eneste du behøver å gjøre, er å si «Heil Hitler!», og så kan du sette deg på toget.’ Det var vanskelig for et barn på tolv år,» tilføyde han. Mange ble rørt da de fikk høre hva Joseph Hisiger opplevde. Han gav en ukes brødrasjon til sin protestantiske cellekamerat i bytte for bibelen hans.

Videoopptak av intervjuer med tidligere fanger var et annet innslag. Noen av intervjuene var blitt foretatt der hvor leirene lå, for eksempel ved Ebensee i Østerrike og ved Buchenwald og Sachsenhausen i Tyskland. Det ble fortalt om hvordan livet i leirene artet seg, og hvordan vitner som var barn da de var i leirene, opplevde det.

Åpningsseremonien

Hvert sted hvor utstillingen ble vist, ble det holdt en kort åpningsseremoni hvor representanter for de tidligere fangene fortalte om den åndelige motstand Jehovas vitner gjorde mot nazismen. Også fanger som ikke var Jehovas vitner, foruten flere historikere og representanter for myndighetene, deriblant et tidligere fransk regjeringsmedlem, tok imot innbydelsene til å tale.

En tidligere fange som kjente Jehovas vitner i Buchenwald, sa om dem: «Jeg vet ikke om noen annen kategori av fanger, bortsett fra jødene, som ble utsatt for en så skjendig behandling: slått, ydmyket, fornærmet, pålagt de mest motbydelige oppgaver. Uten sin tro ville de ikke ha stått imot. Jeg nærer den største respekt og beundring for dem.»

Reaksjoner

Det var over 100 000 som besøkte utstillingen. Noen steder stod hundrevis av mennesker, deriblant mange unge, i kø foran utstillingslokalet. Mange av de besøkende skrev noen ord i en gjestebok som var lagt fram. Én jente skrev: «Jeg heter Sabrina. Jeg er ti år, og jeg skulle ønske at jeg kunne være like modig som Ruth var, så jeg kan behage Jehova.»a

Utstillingen ble også omtalt i mediene. I de fleste byene stod det én eller to artikler i lokalavisene. De lokale radiostasjonene fortalte om utstillingen og sendte programmer med intervjuer med tidligere fanger. De lokale fjernsynsstasjonene hadde korte rapporter. En nyhetsmelding som ble sendt i fjernsyn, omtalte utstillingen som «en enkel, men forferdelig beretning som tar deg med til kjernen av det som ikke kan sies med ord. Et ’mémoire de Témoins’ [vitnenes vitnesbyrd] som er en hyllest til en verdighet som aldri kan tas bort».

De som overlevde konsentrasjonsleirene, kommer aldri til å glemme denne markeringen av at det var 50 år siden de ble befridd. Det var ikke alltid så lett å kalle fram vonde minner, men som følge av at de trakk det de hadde opplevd, fram i lyset og fortalte andre om det, kunne de styrke andres tro. De så det som et privilegium at de fikk være med på denne utstillingen og fordrive noen av de fordommer og noe av den uvitenhet som fremdeles, 50 år etter, gjør seg gjeldende. Og framfor alt gav det dem stor tilfredshet å vite at deres vitnesbyrd bringer ære til deres Gud, Jehova, og gjør at andre aldri kommer til å glemme at de holdt ut som hans vitner.

[Fotnote]

a Ruth Danner ble deportert sammen med foreldrene sine da hun var ni år gammel, og satt i seks forskjellige leirer. Se Jehovas vitners årbok for 1980, utgitt av Watchtower Bible and Tract Society, side 105.

[Bilde på side 16]

Artikler i «Den Gylne Tidsalder» fordømte nazistenes overgrep

[Bilde på side 16]

Om lag 70 montasjer fortalte om nazistenes forfølgelse av menn, kvinner og barn som nektet å fraskrive seg sin tro

[Bilde på sidene 16 og 17]

Noen av de Jehovas vitner som ble deportert og internert under Hitlers styre, fortalte sin historie

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del