Barrierer som hindrer kommunikasjon

ROBERT er en av Selskapet Vakttårnets misjonærer og bor i Sierra Leone i Vest-Afrika. En dag ikke lenge etter at han var kommet til landet, var han ute og gikk langs veien da han hørte noen barn rope: «Hvit mann! Hvit mann!» Robert, som er svart amerikaner, så seg omkring etter den hvite mannen, men det var ingen andre å se. Da skjønte han at det var ham barna ropte etter!

Dette var ikke vondt ment fra barnas side. De skrek ganske enkelt opp fordi de så at Robert kom fra en kultur som var annerledes enn deres egen, og så fant de ikke noen bedre måte å uttrykke det på enn å kalle Robert en hvit mann.

Hvordan vår kultur gjør oss til den vi er

Kultur i generell forstand er blitt definert som «et sett av felles oppfatninger, . . . de skikker, de trosoppfatninger og den kunnskap som kjennetegner et bestemt levevis». Vi tilegner oss mange av våre kulturelle verdier ved at de blir direkte innlært, men vi absorberer også mye uten å være klar over det. En forsker uttalte: «Helt fra fødselen av blir [barnets] erfaringsgrunnlag og atferdsmønster formet av de skikker det er omgitt av. Når det er blitt så gammelt at det har begynt å snakke, er det allerede blitt et lite produkt av sin kultur, og når det er blitt et voksent menneske som kan ta del i sin kulturs aktiviteter, har det gjort dens vaner, trosoppfatninger og begrensninger til sine egne.»

På mange måter gjør vår kultur livet lettere for oss. Som barn lærer vi snart hvordan vi skal gjøre våre foreldre til lags. Og når vi vet hva samfunnet godtar, og hva det ikke godtar, kan vi lettere avgjøre hvordan vi skal oppføre oss, hva vi skal ha på oss, og hvordan vi skal opptre overfor andre.

Det er naturligvis ikke bare vår kulturelle bakgrunn som gjør oss til den vi er. Innenfor alle kulturer finnes det variasjoner blant folk. Hvem vi er, kommer også an på våre arveanlegg, hva vi har opplevd i livet, og en lang rekke andre faktorer. Ikke desto mindre er vår kultur som en linse som vi betrakter verden gjennom.

Vår kultur bestemmer for eksempel ikke bare hvilket språk vi snakker, men også måten vi bruker det på. I deler av Midtøsten synes man det er fint å uttrykke seg med mange ord og velformulerte setninger og ved hjelp av gjentagelser og metaforer. Noen steder i Det fjerne østen holder man derimot den muntlige kommunikasjonen på et minimum. Dette synet gjenspeiles i et japansk ordtak: «Ved din munn skal du forgå.»

Vår kultur er avgjørende for hvordan vi betrakter tiden. I Sveits ventes det at du kommer med en unnskyldning hvis du kommer ti minutter for sent til en avtale, men i enkelte andre land kan du komme en time eller to for sent uten at du behøver å si noe særlig til ditt forsvar.

Vår kultur former også vårt syn på verdier. Tenk på hvordan du ville føle det hvis noen sa til deg: «Du har jammen lagt på deg. Du er blitt ordentlig tykk!» Hvis du har vokst opp i en afrikansk kultur hvor man synes det er fint å være lubben, ville du nok synes dette var hyggelig å høre. Men hvis du er oppvokst i en vestlig kultur der den slanke linje er idealet, ville du antageligvis ha blitt lei deg hvis noen sa dette rett til deg.

’Vår kultur er best!’

Det som ofte hindrer kommunikasjonen mellom mennesker fra forskjellige kulturer, er det faktum at folk overalt har lett for å betrakte sin egen kultur som overlegen. De fleste av oss mener at våre trosoppfatninger, verdinormer, tradisjoner, klær og skjønnhetsidealer er de riktige, og at de er bedre enn alle andre. Vi har også lett for å bedømme andre kulturer på bakgrunn av verdinormene til den gruppen vi selv tilhører. En slik tankegang kalles etnosentrisme. Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica sier: «Etnosentrisme . . . kan sies å være et universelt fenomen. Folk i nesten alle kulturer i verden betrakter sin egen livsstil som overlegen selv nær beslektede nabolands livsstil.»

For 200 år siden sa en engelsk adelsmann det rett ut: «Så vidt jeg kan se, er utlendinger noen tosker.» Redaktøren av den boken med sitater som disse ordene er hentet fra, skrev: «[Dette] gir uttrykk for en av de mest allmenngyldige oppfatninger som tenkes kan.»

Det finnes nok av eksempler på intoleranse overfor mennesker fra andre kulturer. Følgende uttalelse ble ført i pennen av en tysk forfatter i 1930-årene, men er blitt tillagt nazilederen Hermann Göring: «Når jeg hører ordet kultur, spenner jeg hanen på min revolver.»

Sterke etnosentriske synspunkter kan føre til diskriminering, noe som igjen kan føre til fiendskap og konflikter. Richard Goldstone er anklager ved den internasjonale krigsforbryterdomstol, som etterforsker krigsforbrytelser som er begått i Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Han sier følgende om de barbariske handlingene som er blitt begått i begge disse konfliktene: «Dette kan skje hvor som helst. Her har vi to forskjellige land, hvert av dem med sin særegne kultur og historie, og likevel begår mennesker i disse landene de samme slags ugjerninger mot sine naboer. Denne typen brutal etnisk eller religiøs krigføring er rett og slett diskriminering som er ført videre til et voldelig stadium. De som blir utpekt som ofre, må framstilles som umenneskelige eller demoniske. Så snart det er gjort, blir alminnelige mennesker løst fra de moralske hemninger som normalt sett ville hindre dem i å gjøre slike fryktelige ting.»

Å utvide sin horisont

Vanligvis er de vi velger som våre venner, slike som ligner ganske mye på oss selv, mennesker med de samme holdninger og verdier. Vi stoler på dem og forstår dem. Vi føler oss vel sammen med dem. Hvis vi synes at en annen oppfører seg merkelig eller unormalt, vil våre venner sannsynligvis mene det samme, ettersom våre venner har de samme fordommer som vi har.

Hva har vi så å hente ved å kommunisere med dem som er annerledes enn oss på grunn av sin kulturelle bakgrunn? Én ting er at god kommunikasjon vil hjelpe oss til å forstå hvorfor andre tenker og handler slik de gjør. Kunle, som er vestafrikaner, sier: «Mange barn i Afrika får streng beskjed om ikke å snakke mens de spiser. Men i noen europeiske land synes man det er bra å snakke sammen ved bordet. Hva skjer så når en europeer spiser sammen med en afrikaner? Jo, europeeren lurer på hvorfor afrikaneren spiser i taushet, mens afrikaneren på sin side undres på hvorfor europeeren skravler i vei!» I slike situasjoner er det opplagt at kunnskap om motpartens kulturelle bakgrunn kan gjøre mye for å fjerne sosiale fordommer.

Når vi lærer mennesker fra andre kulturer å kjenne, øker vi ikke bare vår forståelse av andre, men vi lærer også oss selv bedre å kjenne. En antropolog skrev: «Det siste en som bodde dypt nede i havet, ville være seg bevisst, er vann. Han ville ikke være oppmerksom på at det finnes, hvis han ikke tilfeldigvis skulle komme opp til overflaten og stifte bekjentskap med luft. . . . Evnen til å se kulturen i ens eget samfunn som et hele forutsetter en grad av objektivitet som man sjelden eller aldri oppnår.» Likevel: Når vi kommer i berøring med andre kulturer, er vi som denne dyphavsinnvåneren som blir utsatt for luft — vi blir oppmerksom på det kulturelle «vann» vi selv lever i. Skribenten Thomas Abercrombie uttrykte det treffende: «En som aldri er blitt fortryllet av en fremmed kultur, kan ikke bli var sin egen kulturs lenker.»

Kort sagt: Forståelse for andres kultur kan berike vårt liv ved at vi får en videre horisont, slik at vi forstår både oss selv og andre bedre. Selv om kulturell bakgrunn og etnosentrisk tenkning kan være barrierer som er til hinder for kommunikasjon, behøver det ikke være slik. Disse barrierene kan brytes ned.

[Uthevet tekst på side 6]

«Folk i nesten alle kulturer i verden betrakter sin egen livsstil som overlegen selv nær beslektede nabolands livsstil.» The New Encyclopædia Britannica

[Bilde på side 7]

Vi kan lære å sette pris på det som er bra i andre kulturer

[Bilderettigheter på side 6]

Jordkloden: Mountain High Maps® Copyright © 1995 Digital Wisdom, Inc.