En global landsby, men barrierene består
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I NIGERIA
HAR du noen gang hørt historier om en menneskerase som ikke hadde munn, og som derfor verken kunne spise eller drikke? Det het seg at de levde på lukt, stort sett lukten av epler. Vond lukt ville de dø av.
Det gikk også historier om et vestafrikansk folk som hadde gull å bytte bort. En portugisisk skipskaptein på den tiden fortalte: «Hundre mil bortenfor kongeriket [Mali] finner man et land der innbyggerne har hundehoder, hundetenner og hundehaler. Dette er de svarte som nekter å snakke; de ønsker nemlig ikke å se andre mennesker.» Dette er noen av de merkelige forestillingene folk hadde mange år tilbake, før reisenes og oppdagelsenes tidsalder.
Mennesker møtes
Slike historier ble tatt alvorlig i flere hundre år. Men da oppdagerne etter hvert utforsket verden, fant de ingen eplesnusende mennesker uten munn og ikke noe folk med hundehoder. I dag forbinder man ikke noe videre mystisk med dem som bor andre steder. Verden er blitt til en global landsby. Fjernsynet sørger for at vi får fremmede land og folk rett inn i stuen. Flytrafikken gjør det mulig å besøke slike land i løpet av noen timer, og hvert år er det millioner av mennesker som benytter seg av den muligheten. Andre flytter på seg av økonomiske eller av politiske grunner. I en rapport fra FNs befolkningsfond heter det: «Verden over rykker folk opp sine røtter og flytter til et annet sted på jakt etter et bedre liv. Og det gjør de i en utstrekning som savner sidestykke i historien, og denne tendensen vil helt sikkert øke.» Omkring 100 millioner mennesker bor nå i et annet land enn det de ble født i.
På det økonomiske område blir nasjonene mer og mer avhengig av hverandre. Et verdensomfattende kommunikasjonsnettverk, som kan sammenlignes med vårt gigantiske sentralnervesystem, forbinder alle jordens nasjoner med hverandre. Når tanker, informasjon og teknologi utveksles, blir de forskjellige kulturene blandet og tilpasset hverandre. Verden over kler folk seg mer likt enn noen gang før. Verdens byer har mye til felles — politi, luksushoteller, trafikk, butikker, banker, forurensning. Det vi dermed er vitne til etter hvert som folkeslag fra hele verden møtes, er framveksten av det noen kaller en verdenskultur.
Hvorfor barrierene består
Men selv om folk og kulturer blander seg med hverandre, er det åpenbart ikke alle som betrakter de andre som sine brødre. «Alle er snare til å legge skylden på den fremmede,» skrev en gresk dramatiker for over 2000 år siden, og slik er det dessverre den dag i dag. Vi behøver ikke gå lenger enn til avisene for å oppdage det; der leser vi om fanatisme, hat til fremmede, «etnisk utrenskning», rasemotsetninger, religiøse opptøyer, massedrap på sivile, dødsmarker, voldtektsleirer, tortur og folkemord.
De fleste av oss kan naturligvis gjøre lite eller ingenting med slike etniske konflikter. Vi er kanskje ikke engang direkte berørt av dem. Men mange av oss har problemer på grunn av mangel på kommunikasjon med de utlendingene vi kommer i kontakt med — naboer, arbeidskamerater eller skolekamerater.
Er det ikke pussig at mennesker fra forskjellige etniske grupper ofte synes det er vanskelig å stole på hverandre og sette pris på hverandre? Vi bor tross alt på en jord som er preget av et enormt mangfold og en endeløs variasjon. De fleste av oss er glad for den rike variasjon som finnes når det gjelder mat, musikk og farger, for ikke å snakke om alle de forskjellige slags planter, fugler og dyr vi har rundt oss. Men det ser ut til at vår sans for variasjon ikke alltid omfatter mennesker som tenker og handler annerledes enn vi selv.
Mange har lett for å fokusere på ulikhetene folkeslagene imellom og lage stridsspørsmål ut av dem i stedet for å se de positive sidene ved mangfoldet. Hvorfor er det slik? Hvilken nytte kan vi ha av å nærme oss mennesker med en annen kulturell bakgrunn? Hvordan kan vi bryte ned de murene som hindrer kommunikasjonen, og erstatte dem med broer? Vi vil forsøke å besvare disse spørsmålene i de neste artiklene.