Kassavablad — hverdagsmat for millioner av mennesker
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKKEN
DET hele begynte omkring år 1600, da portugiserne brakte kassavaplanten, eller maniokplanten, fra Sør-Amerika til Afrika. Man tror at denne planten opprinnelig stammer fra Brasil, fordi ordet «maniok» skriver seg fra språket til tupistammene i den brasilianske Amazonasdalen.
Plantens røtter blir høyt verdsatt av afrikanerne, men hva med de mørkegrønne bladene? Noen bruker dem som legemiddel i behandlingen av åpne sår eller vannkopper. Mer betydningsfullt er det imidlertid at millioner av mennesker i Den sentralafrikanske republikken og andre afrikanske land bruker dem i sitt daglige kosthold som ingrediens i velsmakende retter. Ja, et av de første ordene Selskapet Vakttårnets misjonærer lærer når de kommer hit, er ngunza, som er navnet på en lekker kassavabladstuing. Dette er Den sentralafrikanske republikkens nasjonalrett — en rett som man absolutt bør prøve når man besøker det sentrale Afrika.
De fleste europeere som lever i Afrika, vil aldri røre en rett som er laget av disse bladene. De mener at kassavablad er mat for de innfødte, ikke for utlendinger. De innfødte setter i hvert fall pris på disse bladene. I land som Den sentralafrikanske republikken, Sierra Leone og Zaïre utgjør de en viktig del av det daglige kostholdet for mange familier.
Hvis du flyr over eller reiser gjennom Den sentralafrikanske republikken, får du se et vakkert, grønt land — trær, busker, gressmarker og her og der små felt med kassavaplanter med deres særpregede, mørkegrønne blad. Hver eneste lille landsby er omgitt av kassavaåkrer. Folk dyrker kassavaplanter ved siden av husene sine, og selv i hovedstaden, Bangui, vil du finne kassavaplanter på svært små åkerlapper og på jordstriper ved siden av villaer eller langs hovedveiene. Det er ingen tvil om at dette er et viktig næringsmiddel i denne delen av verden.
Prøv litt ngunza
Når nye misjonærer kommer til landet, blir de snart invitert av sine venner til å komme og smake litt ngunza. Dette er et måltid som innbefatter den berømte retten som er laget av kassavablad. Innfødte kvinner vet hvordan de skal gjøre den velsmakende. Det virker som hver kvinne har sin egen oppskrift. Noe av det første små jenter lærer av moren sin om matlaging, er hvordan de skal tilberede ngunza.
Kvinnene forklarer med glede hva ngunza er, og hvordan de tilbereder den. De liker at du viser interesse for denne lokale retten. Først av alt vil de fortelle deg at kassavabladene er billige og finnes i rikelige mengder, og at du kan plukke dem både i regntiden og i tørketiden. I tider med økonomisk krise og inflasjon spiller kassavabladene en viktig rolle i en families kosthold. Og husk da at afrikanske familier ofte er store. Det er mange munner å mette og mange mager å fylle. Å tilberede ngunza tar flere timer. Før man kan spise bladene, må man få bort den bitre smaken de har. Det gjøres ved hjelp av slike tradisjonelle metoder som oppmaling og langvarig koking.
Den matoljen afrikanske kvinner foretrekker å bruke når de skal tilberede ngunza, er palmeolje. Den lokalt framstilte, mørkerøde matoljen er en uunnværlig ingrediens. Ngunza med litt peanøttsmør og kanskje noe løk og hvitløk er et vanlig måltid for en familie. Men hva om du venter gjester? Da må ngunzaen være noe spesielt, noe gjestene vil huske. Derfor tilsetter vertinnen sin favorittingrediens — røykt fisk eller røykt storfekjøtt — pluss masse hvitløk og løk sammen med store mengder ferskt, hjemmelaget peanøttsmør. Alt dette tømmes opp i én stor gryte. Resten av tilberedningen består i tålmodighet og langvarig koking.
I dag vil vår vertinne servere ngunza med ris. En stor porsjon ris som det helles én eller to øser med varm ngunza over, er en rett både afrikanere og mange utlendinger setter stor pris på. Tilsett litt sterk pepper, og så vet du hva ngunza er. Hvis du drikker et glass rødvin til måltidet, vil smaken komme enda bedre fram.
Hva med litt ngukassa eller kanda?
Hvis du reiser gjennom landet fra øst til vest, vil du oppdage at folk tilbereder ngunza på en rekke forskjellige måter. Og hva med ngukassa? På en kald, regnvåt dag kan denne retten være midt i blinken. Ngukassa er en suppe eller lapskaus som lages av alt som dyrkes i hagen eller på åkeren. Palmeolje, pisanger, peanøtter, søtpoteter, mais og, selvfølgelig, noen kassavablad blandes sammen, men det tilsettes ikke noe salt — ikke et eneste saltkorn. Det er der hemmeligheten ligger! Den ferdige retten er velsmakende og næringsrik. Og hvis du skal ut på en lang reise, kan det være lurt å ta med seg litt kanda. Det er en rett som lages av kassavablad som knuses og blandes med røykt fisk eller kjøtt. Kandaen tilberedes ved at ingrediensene pakkes inn i blad og røykes over ild i flere timer til konsistensen er blitt hard og tørr. Kandaen holder seg i flere dager og kan spises sammen med et stykke brød. Den er ideell som reisekost.
Hvis du en gang besøker Afrika, hvorfor ikke da spørre etter kassavablad? Prøv en rett som er laget av disse bladene, og slutt deg til de millionene som setter stor pris på dette næringsmidlet.