Tapping av gummi — et arbeid som har innvirkning på din hverdag
Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria
KLOKKEN fem om morgenen er det kaldt og mørkt i den nigerianske regnskogen. I et leirklint hus midt i skogen våkner John og kler på seg. Så begir han seg ut i mørket, bærende på en lykt, en plastbøtte og en liten kniv med buet blad. I de neste fire timene flytter han seg fra tre til tre og lager smale, langsgående snitt i barken på hvert tre.
Dette er det første leddet i en lang prosess som med tiden kanskje har innvirkning på din hverdag. Hvordan kan vi si det? Fordi de trærne som John skjærer i, er gummitrær. Og gummi, som blant annet kan brukes til å viske ut noe som er skrevet med blyant, er en av jordens mest verdifulle og mest utnyttede ressurser.
Tusenvis av produkter
Bare tenk på den rollen som gummi spiller i din hverdag. Det kan være at sålene og hælene på skoene dine er laget av gummi. Møblene dine og belegget på undersiden av gulvteppene dine inneholder kanskje skumgummi. Strikken i klærne dine er sannsynligvis laget av gummi. Når det regner, finner du kanskje fram en regnfrakk og et par støvler som er laget av gummi. Skal du ut og svømme? Våtdrakter, svømmebriller og svømmeføtter inneholder gummi. Har du ikke lyst til å svømme? Du ville kanskje foretrekke bare å flyte på en luftmadrass av gummi eller å leke med en badeball av gummi. Rundt omkring i hjemmet ditt finnes det muligens gummistrikker, viskelær av gummi og lim av gummi. Når du sover i natt, ligger du kanskje på en madrass og en pute som er laget av gummiprodukter. Hvis du fryser, kan det være at du trykker en varmeflaske laget av gummi inntil deg.
I tillegg til alle disse tingene finnes det mange produkter som avgjort ikke ville fungere særlig bra uten gummideler — pakninger, transportbånd, tetningslister, slanger og trykkvalser. Gjennomsnittsbilen har for eksempel omkring 600 gummideler. Ifølge The World Book Encyclopedia framstilles det i alt mellom 40 000 og 50 000 gummiprodukter.
Hva er det som gjør gummien så anvendelig? Den er holdbar, varmeisolerende, elastisk, vannavstøtende, lufttett og støtdempende. Tenk på dekkene på en sykkel, et motorkjøretøy eller et fly. Fordi dekkene er av gummi, blir de ikke så raskt slitt ved stadig kontakt med veibelegget, og de brenner heller ikke opp som følge av den vedvarende friksjonen. Når du kjører gjennom sølepytter, trenger du ikke å være redd for at dekkene skal bli gjennombløtte og råtne; de kommer heller ikke til å ruste. Gummien ikke bare hindrer vannet i å komme inn i dekket, den forhindrer også at den sammenpressede luften inni dekket siver ut. Mens du kjører, bevirker den støtdempende gummien i dekkene dessuten at du ikke merker ujevnhetene i veien så godt. Uten gummi ville det faktisk være svært vanskelig for produsentene å framstille et dekk.
Du vil derfor sikkert være enig i at John og andre som driver med tapping av gummi, utfører et nyttig arbeid som har en positiv innvirkning på din hverdag. Selvfølgelig er det ikke all gummi som kommer fra trær. En stor del av den gummien som benyttes til industrielle formål, er syntetisk gummi, som framstilles av kjemikalier. Begge gummitypene har fordeler og ulemper. I mange produkter kan begge typer benyttes, og ofte er det det gjeldende kostnadsnivået som avgjør valget. I andre produkter kan det benyttes en blanding av syntetisk gummi og naturgummi. Mange bildekk inneholder mer syntetisk gummi enn naturgummi. Fordi den syntetiske gummien er mindre motstandsdyktig overfor varmeutvikling, benyttes det imidlertid en høyere andel av naturgummi i dekkene til racerbiler, lastebiler, busser og fly.
Tapping fra trær
Gummitrær vokser best i et varmt, fuktig klima nær ekvator. Mye av verdens naturgummi kommer fra plantasjer i Sørøst-Asia, særlig Malaysia og Indonesia. Resten kommer fra Sør-Amerika og Vest- og Sentral-Afrika.
John tapper ikke fra et tre før det er omkring seks år gammelt. Deretter vil treet produsere gummi i de neste 25—30 årene, og det vil vokse til det er omkring 20 meter høyt. Når gummitreet har sluttet å produsere gummi, kan det fortsette å vokse til det blir 40 meter høyt, og det kan leve til det når den modne alder av 100 år eller mer.
Nytappet gummi ligner mer på melk enn på et bildekk. Dette melkeaktige stoffet, som kalles lateks, inneholder ørsmå gummipartikler. Omkring 35 prosent av lateksen er gummi. Resten består stort sett av vann.
For å tappe lateksen lager John et diagonalt snitt i barken. Dette snittet går halvveis rundt treet. Han passer på ikke å legge snittet for dypt, for det ville skade treet. Straks etter at snittet er laget, begynner lateksen å sive ut; den renner langs den furen som snittet har dannet, ned i koppen av bambus som John har festet til treet. Etter et par timer slutter lateksen å renne.
En dag eller to senere, når John neste gang tapper lateks fra treet, lager han et nytt snitt rett under det første. Neste gang legger han snittet under det han laget sist. Til slutt er et felt av barken blitt skåret bort. Nå begynner John å tappe fra en annen del av treet og lar dette feltet få hele fullstendig, slik at det kan tappes der en annen gang.
John arbeider raskt og går alene gjennom den stille skogen, hvor han skjærer i trærne for å få lateksen til å sive ut. Senere kommer han tilbake til hvert tre og heller den lateksen som har samlet seg, i bøtten sin. Deretter blander John lateksen med maursyre og vann. Dette tykner og løper sammen, akkurat som eddik får melk til å løpe sammen. John bærer så bøtten med lateks på hodet fram til hovedveien, hvor den blir plukket opp av en lastebil fra et gummiforedlingsanlegg i nærheten.
John drar nå hjem for å ta et bad, spise og hvile. Sent på ettermiddagen, når han drar hjemmefra igjen, er han pent kledd og bærer på en veske. Denne gangen skal han ikke fra tre til tre, men fra hus til hus. Som alminnelig pioner, eller heltidsforkynner, har John en full andel i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler.
Når John leder det første bibelstudiet den dagen, vil lateksen han samlet, ha kommet til foredlingsanlegget. Der skilles gummien fra vannet, tørkes og presses til baller, slik at den kan transporteres videre. Snart vil den være på vei til Storbritannia, Japan eller De forente stater. Den verdensomspennende gummiindustrien produserer over fem millioner tonn naturgummi hvert år. Selv om det er lite sannsynlig, finnes det en viss mulighet for at gummien i sålene på de neste skoene du kjøper, kommer fra et tre som John har tappet lateks fra.
[Bilde på side 18]
John er på jobb og tapper lateks fra gummitrær
[Bilde på side 20]
John tar del i den kristne tjeneste