Et samfunn på pæler

Av Våkn opp!s medarbeider i Benin

«GANVIÉ er en av Benins fremste turistattraksjoner,» sier en reisehåndbok om Vest-Afrika. En annen sier: «Afrikanerne er selv fascinert av Ganvié; du vil se like mange afrikanske turister der som du vil se folk fra Vesten.»

Ganvié, som er et landsbysamfunn med 15 000 innbyggere, er virkelig noe unikt. Det er bygd på pæler over vannet i innsjøen Nokoué, som ligger nord for Cotonou i Benin. I Ganvié finnes det ingen sykler, ingen biler, ingen fortauer og ingen veier. Hvis noen skal på skolen, til markedet, til helsesentret, besøke en nabo eller dra et annet sted, klatrer de om bord i en kano som er skåret ut av et irokotre.

De fleste familier har flere kanoer — en til faren, en til moren og noen ganger en til barna. Barna lærer tidlig å padle. I femårsalderen kan et barn manøvrere en kano alene. Snart er gutten eller jenta sikker nok til å kunne stå i en kano og kaste ut et lite fiskenett. Noen barn liker å vise seg for besøkende ved å stå på hodet i kanoene sine.

På Ganviés flytende marked sitter de som har noe å selge, de fleste kvinner, i kanoene sine med varene stablet høyt opp foran seg — krydderier, frukt, fisk, medisin, ved, øl og til og med radioer. Beskyttet mot tropesolen av vidbremmete stråhatter tilbyr de det de har, til andre, som kommer padlende i kanoene sine for å handle. Noen ganger er de som selger, småjenter. La ikke alderen deres bedra deg! De lærer tidlig kunsten å gjøre en god handel.

Mens kvinnene er opptatt med kjøp og salg på markedet, er mennene opptatt med fiske, eller rettere sagt med fiskeoppdrett. De fanger fisken ved å dytte hundrevis av grener ned i den gjørmete lagunebunnen, slik at de kommer til å utgjøre en tykk skog. Fisken kommer vrimlende for å spise av de råtnende grenene. Etter noen dager kommer mennene tilbake med nettene sine for å fange fisken.

Fra skjulested til turistattraksjon

Toffinufolket i Ganvié har ikke alltid vært «folket på vannet», som de er kjent som i dag. Tidlig på 1700-tallet flyktet de til innsjøen og sumpige områder i nærheten fordi de ble forfulgt av et afrikansk naboland. Forskere sier at navnet «Ganvié» gjenspeiler denne historien. Det er nemlig satt sammen av to ord på toffinufolkets språk, nemlig ordet gan, som kan oversettes «vi er reddet», og ordet vie, som betyr «samfunn». Navnet på dette stedet, som står i en særklasse blant landsbysamfunnene på vannet, kan derfor fritt oversatt sies å bety «samfunnet som til slutt har funnet fred».

Å søke tilflukt i det sumpige området rundt Nokouésjøen var en effektiv strategi, ettersom motstanderne på grunn av sin religiøse oppfatning ikke tillot at deres soldater drog inn i et område med vann eller i et område hvor det kunne bli oversvømmelse. Nokouésjøen var derfor et sted hvor de som flyktet, kunne opprettholde livet, et sted hvor de kunne søke tilflukt og komme seg unna fienden. Det er rart å tenke på at dette samfunnet, som nå er så kjent, og som blir besøkt av store mengder turister i motorbåter, en gang var et skjulested.