Den rette likevekt kan forsøte tilværelsen
TOLERANSE kan sammenlignes med sukker i en kopp te. Et riktig avpasset mål kan forsøte tilværelsen. Men mens vi ofte kan være rause med sukker, er vi ofte gjerrige på toleranse. Hvorfor er det slik?
Førsteamanuensis ved statsuniversitetet i Michigan i USA, Arthur M. Melzer, skrev: «Menneskelige vesener har ikke noe ønske om å være tolerante. De har en naturlig tilbøyelighet til . . . å være fordomsfulle.» Intoleranse er altså ikke ganske enkelt en karakterbrist som bare hefter ved et fåtall. Det å være sneversynt er naturlig for alle mennesker fordi vi alle er ufullkomne. — Jevnfør Romerne 5: 12.
Folk som blander seg i andres saker
I 1991 het det i en artikkel i bladet Time at det i USA var en økende tendens til å være trangsynt. Artikkelen viste til folk som forsøker å påtvinge alle og enhver sine egne normer for oppførsel. De som skiller seg ut, er blitt diskriminert. En kvinne i Boston mistet for eksempel jobben sin fordi hun ikke ville bruke make-up. En mann i Los Angeles fikk sparken fordi han var overvektig. Hvorfor er det så om å gjøre å få andre til å være som en selv?
Sneversynte folk er urimelige, egoistiske, umedgjørlige og dogmatiske. Men er ikke de aller fleste mennesker urimelige, egoistiske, umedgjørlige og dogmatiske i en viss grad? Hvis disse egenskapene setter et sterkt preg på vår personlighet, er vi sneversynte.
Hvordan er det med deg? Rister du på hodet av andres smak i matveien? Vil du helst ha det siste ordet i en samtale? Når du samarbeider med en gruppe, venter du da at de andre skal rette seg etter din oppfatning? I så fall kan det være en fordel om du tar litt sukker i teen din, for å si det slik.
Som nevnt i forrige artikkel kan intoleranse også gi seg utslag i en fiendtlig holdning og i fordommer. En faktor som kan forsterke intoleransen, er alvorlig frykt.
«En sterk følelse av usikkerhet»
Noen etnologer har studert menneskenes fortid for å finne ut når og hvor rasefordommer har gjort seg gjeldende. De har oppdaget at denne formen for intoleranse ikke gjør seg gjeldende til stadighet og heller ikke i samme grad i alle land. I det tyske naturvitenskapsbladet GEO heter det at raseproblemer dukker opp i krisetider når «folk har en sterk følelse av usikkerhet og av at deres identitet trues».
Er en slik «sterk følelse av usikkerhet» utbredt i vår tid? Ja, absolutt. Som aldri før blir menneskene hjemsøkt av den ene krisen etter den andre. Arbeidsløshet, stigende leveomkostninger, overbefolkning, uttynningen av ozonlaget, kriminaliteten i byene, forurensningen av drikkevannet, den globale temperaturstigningen — en nagende frykt for en hvilken som helst av disse faktorene øker folks engstelse. Kriser medfører frykt, og en uberettiget frykt åpner døren for intoleranse.
En slik intoleranse kan for eksempel gjøre seg gjeldende der hvor forskjellige etniske og kulturelle grupper blir blandet sammen, slik det har skjedd i noen europeiske land. Ifølge en rapport i det amerikanske tidsskriftet National Geographic var det i 1993 over 22 millioner immigranter i vesteuropeiske land. Mange i disse landene «følte seg oversvømt på grunn av tilstrømningen av nykommere» som snakket et annet språk og tilhørte en annen kultur eller religion enn de selv. Ifølge dette tidsskriftet har motviljen mot fremmede økt i Belgia, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike.
Hvordan har noen av verdens ledere forholdt seg? I 1930- og 1940-årene gjorde Hitler intoleranse til offentlig politikk. Dessverre er det også noen politiske og religiøse ledere i vår tid som benytter seg av intoleranse for å nå sine mål. Dette har skjedd i Frankrike, Irland, Russland, Rwanda, USA og Østerrike.
Unngå apatiens felle
Hvis vi tar for lite sukker i teen, merker vi at noe mangler. Hvis vi tar for mye, får vi en kvalmende søtsmak i munnen. Slik er det også med toleranse. En mann som underviser ved en amerikansk høyskole, har gjort en erfaring som det er verdt å tenke over.
For noen år siden kom David R. Carlin jr. fram til en enkel, men effektiv måte å gå fram på for å rive klassen med i diskusjoner. Han kom med en uttalelse som var ment som en utfordring mot studentenes holdninger, og han visste at de ville protestere. Resultatet ble en livlig diskusjon. Men i 1989 skrev Carlin at denne metoden ikke lenger virket. Hvorfor ikke? Fordi studentene ikke lenger gadd å argumentere mot ham, selv om de var uenige i det han sa. Carlin mente at de hadde antatt «skeptikerens lettvinte toleranse» — en bekymringsløs og likeglad holdning.
Er en likeglad holdning ensbetydende med toleranse? Hvis ingen bryr seg om hva noen tenker eller gjør, finnes det ikke normer i det hele tatt. Fraværet av normer er apati — en fullstendig interesseløshet. Hvordan kan en slik tilstand oppstå?
Ifølge Melzer kan apatien bre seg i et samfunn som aksepterer mange forskjellige normer for oppførsel. Folk begynner å tro at all slags atferd er akseptabel, og at alt ganske enkelt er et spørsmål om personlig valg. I stedet for at folk lærer å tenke og spørre seg selv om hva som kan godtas, og hva som ikke kan godtas, er det ofte slik at de lærer «ikke å tenke i det hele tatt». De mangler den moralske ryggrad som får et menneske til å protestere mot andres intoleranse.
Hvordan er det med deg? Hender det at du griper deg selv i å anta en likegyldig holdning? Ler du av vitser som er uanstendige eller rasistiske? Lar du din sønn eller datter i tenårene få se på videoer som fremmer griskhet eller umoral? Mener du at det er i orden at barna dine spiller dataspill som dreier seg om vold?
Hvis toleransen overdrives, vil en familie eller et samfunn høste fortvilelse på grunn av at ingen vet — eller bryr seg om — hva som er rett, og hva som er galt. Den amerikanske senatoren Dan Coats har advart mot «den fellen å forveksle toleranse med apati». Toleranse kan føre til at man får et åpent sinn, mens apati kan føre til at man blir tomhjernet.
Så hva bør vi tolerere, og hva bør vi forkaste? Hva er hemmeligheten ved å oppnå den rette likevekt? Det handler den neste artikkelen om.
[Bilde på side 5]
Forsøk å reagere likevektig i forskjellige situasjoner