Vern av friheter — hvordan?

I DEN lille byen Rengasdengklok i Indonesia hadde ulike etniske grupper bodd fredelig sammen i årevis. Men den 30. januar 1997 ble det slutt på den tilsynelatende toleransen. På denne religiøse høytidsdagen brøt det ut stridigheter litt før klokken tre om morgenen da en troende begynte å slå på en tromme. Støyen fikk en mann fra en annen religion til å overøse naboen med skjellsord. De to mennene skrek til hverandre og begynte å kaste stein. Det lysnet av dag, og urolighetene tiltok i styrke etter hvert som andre blandet seg inn i bataljen. På slutten av dagen var to buddhisttempler og fire av kristenhetens kirker blitt ødelagt. Avisen International Herald Tribune meldte om denne episoden under tittelen «Intoleransens gnist tenner etniske opptøyer».

I mange land opplever etniske minoriteter at de er gjenstand for intoleranse, selv om de har rettigheter som blir beskyttet av loven. Å vedta lover som garanterer frihet, er tydeligvis ikke nok til å fjerne de grunnleggende årsakene til intoleranse. Det at intoleransen ligger skjult under overflaten, betyr ikke at den ikke eksisterer. Hvis forholdene en gang i framtiden endrer seg og kanskje fører til et fordomsfullt klima, kan latent intoleranse lett rykke i forgrunnen. Selv om folk ikke blir direkte forfulgt, kan de bli gjenstand for fiendskap, eller meningene deres kan bli undertrykt. Hvordan kan dette forebygges?

De grunnleggende årsakene til intoleranse

Vi har en naturlig tendens til å avvise eller mistro det som er annerledes eller uvanlig, særlig synspunkter som skiller seg ut fra våre egne. Betyr dette at det er umulig å vise toleranse? En FN-publikasjon sier at uvitenhet og mangel på forståelse er «blant de viktigste årsakene til intoleranse og diskriminering når det gjelder religion og trosoppfatninger». (Elimination of All Forms of Intolerance and Discrimination Based on Religion or Belief) Men uvitenhet, roten til intoleranse, kan bekjempes. Hvordan? Ved likevektig undervisning. «Undervisning kan være det viktigste midlet til å bekjempe diskriminering og intoleranse,» sier en rapport fra FNs menneskerettighetskommisjon.

Hva bør målet være med denne undervisningen? Bladet UNESCO Courier foreslår at man i stedet for å oppmuntre til avvisning av religiøse bevegelser bør «undervise i toleranse ved å imøtegå påvirkning som fører til frykt og utestengning av andre, og ved å hjelpe unge mennesker til å kunne foreta selvstendige og kritiske vurderinger og resonnere over etiske spørsmål».

Det er opplagt at massemediene kan spille en viktig rolle på dette området. Mange internasjonale organisasjoner er på det rene med den makten mediene har til å forme synspunkter og oppmuntre til gjensidig forståelse. Men hvis mediene skal oppmuntre til toleranse i stedet for å fremme intoleranse, slik noen gjør, er det nødvendig å drive ansvarsbevisst, objektiv journalistikk. Journalister må fra tid til annen gå imot vanlige, aksepterte oppfatninger. De må foreta objektive analyser og komme med upartiske betraktninger. Men er dette nok?

Den beste måten å bekjempe intoleranse på

Toleranse er ikke ensbetydende med at alle må ha de samme synspunktene. Folk kan være uenige med hverandre. Noen kan være overbevist om at andres trosoppfatninger er fullstendig gale. De kan også gi offentlig uttrykk for sine innvendinger. Men så lenge de ikke sprer løgner for å prøve å vekke fordommer, er ikke dette å betrakte som intoleranse. Det er snakk om intoleranse når en gruppe blir forfulgt, blir motarbeidet ved hjelp av spesielle lover, blir skjøvet ut i kulden, blir forbudt eller på andre måter blir hindret i å leve etter sine trosoppfatninger. I de mest ekstreme tilfellene av intoleranse er det noen som dreper og andre som må dø på grunn av sine trosoppfatninger.

Hvordan kan intoleranse bekjempes? Det kan avsløres offentlig, slik apostelen Paulus avslørte intoleransen hos enkelte religiøse ledere på hans tid. (Apostlenes gjerninger 24: 10—13) Men der det er mulig, er den beste måten å bekjempe intoleranse på å komme det i forkjøpet — å fremme toleranse, det vil si lære folk å forstå hverandre bedre. Den tidligere nevnte FN-rapporten om avskaffelse av intoleranse sier: «Ettersom alle former for intoleranse og diskriminering basert på religion eller trosoppfatninger har sin opprinnelse i menneskesinnet, er det mot menneskers sinn man må rette de første aksjonene.» Slik undervisning kan til og med føre til at enkelte begynner å granske sine egne trosoppfatninger.

Federico Mayor, generaldirektøren i FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, skrev: «Toleranse er en dyd som finnes hos den som har en overbevisning.» I en artikkel i bladet Réforme sa dominikanerpresten Claude Geffré: «Sann toleranse bunner i en sterk overbevisning.» Når en person er tilfreds med de trosoppfatninger han selv har, er det lite sannsynlig at han skal føle seg truet av andres trosoppfatninger.

Jehovas vitner har funnet at en utmerket måte å fremme toleranse på er å snakke med folk som har andre trosoppfatninger. Vitnene legger vekt på å oppfylle Jesu profeti om at «dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene», og de er kjent for sitt offentlige evangeliseringsarbeid. (Matteus 24: 14) I dette arbeidet får de mulighet til å høre folk fra mange forskjellige religionssamfunn — og dessuten ateister — redegjøre for sine trosoppfatninger. Vitnene er på sin side parat til å redegjøre for sine egne trosoppfatninger overfor dem som er villige til å høre. På den måten bidrar de til økt kunnskap og forståelse. Slik kunnskap og forståelse gjør det lettere å vise toleranse.

Hva vil framtiden bringe?

Trass i at mange har de beste intensjoner, og at noen gjør seg forente anstrengelser, er det tydelig at religiøs intoleranse fortsetter å være et problem i dag. Hvis det skal finne sted en virkelig forandring, er det nødvendig med noe mer. Den franske avisen Le Monde des débats kastet lys over problemet: «Det moderne samfunn lider altfor ofte under et følelsesmessig og åndelig vakuum. Loven kan garantere beskyttelse mot dem som truer friheten. Den kan og bør garantere likhet for loven, uten vilkårlig diskriminering.» En bok om demokrati og toleranse erkjenner: «Vi har en lang vei å gå før vi når det mål å gjøre gjensidig forståelse og respekt til en allmenn norm for opptreden.» — Democracy and Tolerance.

Bibelen lover at menneskeheten snart vil være forent i den rene tilbedelse av den eneste sanne Gud. Denne enheten vil frambringe et sant, verdensomfattende brorskap, som er preget av respekt for andre. Menneskene kommer ikke lenger til å være gjenstand for intoleranse, for Guds rike skal lære folk Jehovas veier og på den måten dekke deres intellektuelle, følelsesmessige og åndelige behov. (Jesaja 11: 9; 30: 21; 54: 13) Det vil være sann likhet og frihet over hele jorden. (2. Korinter 3: 17) Ved å ta til deg nøyaktig kunnskap om Guds hensikt med menneskene kan du motvirke uvitenhet og intoleranse.

[Ramme på side 11]

Religionssamfunn truet

I de senere årene har myndighetene prøvd å legge hindringer i veien for Jehovas vitner i Frankrike ved å nekte å gi dem de samme fordelene som andre religionssamfunn. Nylig ble vitnene pålagt å betale høye skatter av bidrag som er blitt gitt for å støtte deres religiøse virksomhet. De franske myndighetene krevde urettferdig nok 370 millioner kroner i skatt og tilleggsskatt med den åpenbare hensikt å legge hindringer i veien for denne gruppen på 200 000 kristne og sympatisører i Frankrike. Dette er et grelt uttrykk for religiøse fordommer som strider mot alle prinsipper om «frihet, likhet og brorskap».

[Bilde på side 10]

Intoleranse fører ofte til vold

[Bilder på side 12]

Trass i Jehovas vitners religiøse virksomhet hevder de franske myndighetene at vitnene ikke er et religionssamfunn!