Vi betrakter verden
«Kinas aldrende befolkning»
«Kinas aldrende befolkning vokser jevnt og trutt,» melder bladet China Today. «Ved utgangen av 1994 hadde Kina 116 970 000 innbyggere over 60 år, det vil si 14,16 prosent flere enn i 1990.» De over 60 utgjør nesten ti prosent av landets befolkning, og denne befolkningsgruppen har vokst nesten tre ganger så raskt som den samlede befolkning. Hvordan blir de eldre tatt vare på? Mange får dekket sine behov gjennom inntektsgivende arbeid eller forskjellige offentlige forsikrings- eller stønadsordninger, men over 57 prosent av de eldre blir forsørget av barna sine eller av andre slektninger. «Ettersom familieforholdene i Kina er forholdsvis stabile og Kina har en fin tradisjon når det gjelder respekt og omsorg for de gamle, bor de fleste eldre innbyggere hos sine slektninger, som tar godt vare på dem,» sier China Today. «Bare sju prosent av de gamle i Kina bor for seg selv.»
Barnearbeid — et voksende problem
En fersk rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjon viser at 13 prosent av alle barn i verden som er mellom 10 og 14 år — det vil si cirka 73 millioner barn — blir tvunget til å arbeide. Rapporten tilføyer at hvis man hadde hatt statistikk for barn under ti år og for jenter som utfører husarbeid på heltid, ville tallet på barn i arbeid trolig komme opp i flere hundre millioner. Arbeidsorganisasjonen, som har hovedsete i Genève, har prøvd å bekjempe barnearbeid i 80 år, men likevel har problemet fortsatt å vokse, særlig i Afrika og Latin-Amerika. Slavearbeid og farlige arbeidsforhold er en realitet for millioner av disse barna, mens prostitusjon er nevnt som et særlig problem. I noen land «betrakter voksne det å bruke barn i seksuelt øyemed som den beste måten å unngå [HIV-]smitte på,» heter det i rapporten. Paris-avisen International Herald Tribune sa at organisasjonen «klandret offentlige tjenestemenn som . . . hadde ignorert problemet».
Hjelp til nødstilte barn
UNICEF, FNs barnefond, sier i sin tilstandsrapport om verdens barn (1995) at det er absurd å tenke at verden ikke har råd til å dekke sine barns grunnleggende behov. For å illustrere poenget oppgir UNICEF disse tallene: De anslåtte ekstra kostnadene ved å dekke behovet for tilstrekkelig ernæring og grunnleggende helse beløper seg på verdensbasis til 13 milliarder dollar i året; for grunnskoleundervisning 6 milliarder dollar; for sanitæranlegg og trygt drikkevann 9 milliarder; for familieplanlegging 6 milliarder — det vil si 34 milliarder i alt i året. Sammenlign dette, sier de, med det anslåtte beløpet som allerede hvert år går med til følgende ting: golf, 40 milliarder dollar; øl og vin, 245 milliarder; sigaretter, 400 milliarder; militæret, 800 milliarder. De sier at det er innlysende at man kunne ha tatt tilstrekkelig hånd om alle barn i hele verden hvis man hadde prioritert annerledes.
«En ny slags opiumskrig»
Slik beskrev The Times of India de iherdige bestrebelsene som amerikanske tobakksselskaper gjør for å fremme salget av sine varer i Asia. Hvert år er det minst en million mennesker bare i India som dør av sykdommer som har sammenheng med tobakk, men likevel har de indiske myndigheter ennå ikke vedtatt noen lover imot tobakk. Ifølge The Times of India skyldes dette den mektige korridorpolitikk som både nasjonale og transnasjonale tobakksselskaper fører, og «amerikanske føderale lover som truer med handelssanksjoner overfor land som ikke tillater salget av amerikanske tobakksvarer». Det anslås at 99 prosent av befolkningen på landsbygda i India ikke er klar over noen av farene ved å bruke tobakk. Mediene framstiller som regel en røyker som selvsikker og tiltrekkende. Store konkurranser i populære sportsgrener, for eksempel cricket, blir sponset av tobakksselskaper. Sigaretter er også en betydelig inntektskilde for staten, som har investert i fire sigarettselskaper.
Forkaster troen på et brennende helvete
En melding fra den anglikanske kirke forkaster den tradisjonelle oppfatning at det finnes et brennende helvete med evig pine. Meldingen, som er utarbeidet av kirkens kommisjon for lærespørsmål, sier at «kristne har bekjent seg til en skremmende lære som har gjort Gud til et sadistisk monster og etterlatt vonde psykologiske arr hos mange». Det het videre i meldingen: «Det er mange grunner til denne forandringen, men en av dem har vært de moralske innvendingene, både innenfra og utenfra den kristne tro, mot en religion som er preget av frykt, og en voksende fornemmelse av at bildet av en Gud som sendte millioner til evig pine, var fjernt fra åpenbarelsen av Guds kjærlighet i Kristus». De sier imidlertid at hver enkelt likevel står overfor en dommens dag, og at de som ikke består prøven, vil bli straffet med tilintetgjørelse, ikke-eksistens. New York-avisen Herald Tribune sier: «Meldingen gjorde det klart at det ikke er noen mulighet for at alle mennesker i alle trossamfunn automatisk vil bli frelst.»
Heltinne i dyreparken
I Brookfield zoologiske hage i en forstad til Chicago falt en tre år gammel gutt ned i en innhegning hvor det var sju afrikanske gorillaer, og en av hunngorillaene reddet ham. Gutten, som hadde kommet bort fra moren sin og klatret over det 1,2 meter høye gjerdet, falt nesten seks meter ned på betonggulvet og fikk hodeskader. Den åtte år gamle gorillaen, som heter Binti Jua — et swahilisk navn som betyr «solskinnets datter» — luntet bort til den skadede gutten og løftet ham forsiktig opp. Mens hun fortsatt hadde sin egen unge bak på ryggen, tok hun guttens slappe kropp i armene og bar gutten bort til den døren som dyrepasserne brukte, og la ham forsiktig ned på bakken der hvor de kunne hente ham. Binti var blitt forlatt av sin egen mor og «hadde lært om morsrollen av dyrepasserne, som hadde gitt henne menneskedukker som hun skulle ’mate’ og stelle», før hun fødte unger, melder New York-avisen Daily News. Gorillaen har siden den gang trukket tusenvis av besøkende til dyrehagen og er blitt belønnet med at de har gitt henne frukt. Gutten, som fikk seg noe skrammer og sår, kom seg igjen.
Fritt valg av nyttårsdag
«Har du fått en dårlig start på året?» spurte en artikkel i bladet New Scientist. «Det behøver du ikke å ta så tungt, for rundt omkring i verden er det minst 14 andre nye år å velge mellom.» Det er faktisk bare de landene som har antatt den gregorianske kalender, som regner 1. januar som årets første dag. Det var Julius Cæsar som i år 46 f.v.t. bestemte at kalenderåret skulle begynne 1. januar, og dette systemet ble beholdt da pave Gregor reviderte kalenderen i 1582. Etter hvert som forskjellige kulturer utviklet sine egne kalendersystemer, oppstod det minst 26 forskjellige nyttårsdager. Det kinesiske systemet er det eldste av dem som er igjen den dag i dag. I år har kineserne sin nyttårsdag 7. februar. Det jødiske nyttår faller på 2. oktober. Den islamske kalender, som er en ren lunar kalender, har også sin egen nyttårsdag — 8. mai.
Røyking og krybbedød
Spedbarn og gravide kvinner bør ikke utsettes for noen som helst tobakksrøyk, sier britiske forskere. Et barnesykehus i Bristol foretok en undersøkelse over to år som omfattet hvert tilfelle av krybbedød i tre områder i England. Foreldrene til 195 barn som døde, og foreldrene til 780 barn som levde, ble spurt, og forskerne kom til at 62 prosent av de mødrene som hadde mistet barnet sitt i krybbedød, var røykere, mens andelen røykere blant de andre mødrene var 25 prosent. «Nyere forskning gjør det klart at fedre som røyker, også er et problem,» sier Joyce Epstein i foreningen for studium av spedbarnsdød. «Hvis vi kunne fjerne all røyking fra et spedbarns miljø, regner vi med at tilfellene av krybbedød ville ha vært redusert med 61 prosent.»
Blod avslører hemmelighet
Man har forsket grundig på hemoglobin i over 60 år, og det sies at det kanskje er det mest studerte protein i biologien. Det har lenge vært en kjent sak at hemoglobin transporterer oksygen fra lungene til vevene og fører med seg karbondioksid og nitrogenoksid tilbake. Men leger og forskere er blitt overrasket over nyere forskningsresultater som tyder på at hemoglobinet har enda en oppgave — å transportere en annerledes bundet form av nitrogenoksid, kalt supernitrogenoksid, til alle deler av kroppen. Supernitrogenoksid spiller i virkeligheten en viktig rolle når det gjelder helsen og det å holde celler og vev levende, blant annet det å opprettholde hukommelsen og læreevnen, seksuell ereksjon og blodtrykk. Ved at hemoglobinet regulerer mengden av det nitrogenoksid som kroppens blodkar blir utsatt for, kan det få blodkarene til å utvide seg eller trekke seg sammen. «Oppdagelsen vil trolig få betydelige følger for behandlingen av blodtrykk og utviklingen av kunstig blod,» melder The New York Times. De fleste bloderstatninger som er i bruk for tiden, har en tendens til å øke blodtrykket. Forskerne sier at det kanskje er fordi de mangler supernitrogenoksid.