Når jordbruksland blir til ørken

DET sies at områder i nesten 100 land langsomt er i ferd med å bli til ørken, noe som berører livet til mer enn 900 millioner mennesker og fører til et samlet inntektstap verden over på anslagsvis 270 milliarder kroner. Selv om det er fattige strøk som er hardest rammet (81 av landene er utviklingsland), truer forørkningen land på alle kontinenter.

FNs miljøvernprogram (UNEP) omtaler forørkningen som «et av de mest alvorlige av verdens miljøproblemer». Samtidig sier enkelte forskere at «ørkenen ikke er på frammarsj». Hvordan kan dette henge sammen?

Ørkener beveger seg, og definisjoner forandrer seg

Etter den langvarige tørken i Sahelområdet i Afrika (1968—73) var bildet av framrykkende ørkener som underlegger seg jordbruksland, blitt etset inn i folks bevissthet. Men Donald A. Wilhite, som er direktør for et senter ved Nebraska universitet som informerer om den internasjonale tørkesituasjonen, ser annerledes på det. Han sier at de «dommedagsscenarioene» som en del vitenskapsfolk lanserte på den tiden, var «basert på sparsomme data fra en forholdsvis kort periode som gav et unøyaktig bilde».

Avanserte satellittbilder som registrerer biomasse (mengden av levende materiale), viser at vegetasjonen varierer med tørre og våte årstider. Fagfolk sier at disse variasjonene «gir inntrykk av at ørkenen utvider seg eller trekker seg tilbake». Det betyr at ørkenene er «i bevegelse», men ikke alltid «på frammarsj». Likevel understreker Wilhite at «forørkning finner sted». Men hva innebærer egentlig den prosessen?

Forørkning

«Forørkning» blir ofte forvekslet med det forholdet at ørkenene utvider seg og trekker seg tilbake. Men ifølge en gruppe forskere sikter forørkning til et annerledes fenomen. Mens utvidelse og tilbaketrekning foregår i ytterkantene av eksisterende ørkener, finner det sted forørkning i svært tørre områder, som i noen tilfeller kan befinne seg langt unna enhver ørken. Store områder med slikt tørt jordbruksland, som utgjør 35 prosent av jordens landoverflate, er langsomt i ferd med å bli til ørken. Det fenomenet blir nå betraktet som forørkning.

Men trass i dette mer fleksible synet på hvor forørkning finner sted, hersker det fortsatt forvirring omkring de to fenomenene. Hvorfor? Panos, en opplysningsorganisasjon med sete i London som arbeider med utviklingsspørsmål, peker på én grunn. Enkelte strateger benytter seg iblant av forestillingen om framrykkende ørkener og holder den i live fordi det er «en forestilling som lettere vekker politisk mobilisering, enn den mer innviklede prosessen ’forørkning’».

Organisasjonen sier videre: «Ny viten har ført til stor debatt om hva ’forørkning’ egentlig er.» Hva står striden om? Menneskenes rolle kontra klimaets rolle. Først foreslo FN å definere forørkning som «ødeleggelse av landområder i vannfattige, delvis vannfattige og tørre subfuktige strøk som hovedsakelig skyldes skadelig menneskelig inngripen». (Uthevet av oss.) Mange land var misfornøyd med denne definisjonen, forteller Camilla Toulmin, som er ansatt ved Det internasjonale institutt for miljø og utvikling og leder et prosjekt som dreier seg om tørt jordbruksland. Misnøyen kom av at definisjonen legger ansvaret for forørkningen på mennesker. Derfor ble den siste delen av definisjonen nylig endret til «som skyldes klimatiske variasjoner og menneskelig virksomhet». (Uthevet av oss.) Den nye definisjonen gir både mennesker og klimaet skylden for forørkningen, men debatten var ikke over med det. Hvorfor ikke?

Panos sier: «Noen fagfolk tror at knoppskytingen av definisjoner og den påfølgende striden i virkeligheten er et forsøk på å sikre ekstra midler til en lang rekke land som anses å befinne seg i faresonen.» Resultatet av den pågående striden er at «selve begrepet har mistet nærmest enhver mening». Ja, det finnes de som synes at man helt og holdent burde slutte å bruke begrepet «forørkning». Men det å innføre et annet ord vil selvfølgelig ikke løse problemet eller fjerne årsakene til det. Hva er så årsakene til forørkning?

Hovedårsaker og konsekvenser

Boken Desertification av Alan Grainger sier at hovedårsakene er overdyrking, overbeiting, avskoging og dårlige rutiner for kunstig vanning. Når to eller flere av disse årsakene inntreffer samtidig, blir resultatet vanligvis forørkning. Slike medvirkende faktorer som endringer i folketallet, klimaet og de sosioøkonomiske forholdene, gjør dessuten problemet mer akutt.

En innlysende følge av forørkningen er at tørt jordbruksland ikke lenger kan brukes til matproduksjon. Dette forholdet gjør seg gjeldende over hele verden, men særlig i Afrika, der 66 prosent av det samlede arealet er ørken eller tørre områder. Forørkningen får imidlertid også andre bitre konsekvenser. Den gir støtet til krig. Boken Greenwar—Environment and Conflict sier: «I den innviklede floken av årsaker som fører til sosial og politisk uro, blodsutgytelser og krig, spiller miljøødeleggelser en stadig større rolle.»

Selv bestrebelsene på å hindre krig resulterer i en større belastning på miljøet og en forverring av fattigdommen. Hvordan det? Panos forklarer: «Stilt overfor politisk uro som følge av kampen om minkende ressurser tyr myndighetene ofte til militære metoder for å begrense volden. Dermed bruker de midler til militære formål i stedet for å avhjelpe fattigdommen.» Men hva kan gjøres for å bekjempe årsakene til forørkningen i stedet for konsekvensene av den?

Ingen rask løsning

Etter å ha spekulert på dette spørsmålet i 13 måneder vedtok representanter for over 100 land «FNs konvensjon for bekjempelse av forørkning», en plan som ifølge FN er «et viktig skritt framover» i arbeidet med å hindre forørkning. Konvensjonen tok blant annet til orde for overføring av relevant teknologi fra industriland til utviklingsland, forsknings- og opplæringsprogrammer og særlig en bedre utnyttelse av lokalbefolkningens kunnskap. (UN Chronicle) Kommer denne nye avtalen til å stoppe ødeleggelsen av tørt jordbruksland?

For at man skal komme noen vei, er det nødvendig med konkret støtte, ikke bare ord, sier Panos. Hama Arba Diallo, en av arkitektene for konvensjonen, opplyste at det mellom 1977 og 1988 ble brukt omkring 6,5 milliarder kroner pr. år på tiltak som skulle hindre forørkning. Men ifølge UNEP må de 81 utviklingslandene bruke et beløp som er fra fire til åtte ganger så stort, hvis de virkelig skal oppnå resultater.

Men hvem vil betale regningen? «De industrialiserte landene kommer ikke til å bidra med særlig mer penger til arbeidet med å hindre forørkning,» advarer Panos. Organisasjonen tilføyer at det er «urealistisk av fattige land som er rammet av forørkning, å vente en lettvint eller rask løsning som følge av konvensjonen». Panos oppsummerer likevel det hele i en positiv tone: Det at forørkningen nå blir drøftet over hele verden, gjør problemet mer synlig, «noe som er en prestasjon i seg selv».

’Ødemarken skal juble’

Ja, de siste tiårene har mange menn og kvinner lykkes i å gjøre menneskene mer oppmerksom på den katastrofen som fortsatt forørkning ville føre med seg. Slike slagord som «Før mennesket var det skog, etter mennesket blir det ørken» utfordrer folk til å gjøre noe for å snu utviklingen.

Velinformerte mennesker innser imidlertid at forørkning er et komplisert problem. De er realistiske nok til å forstå at menneskene har sine begrensninger når det er snakk om å gjøre noe med årsakene til dagens globale problemer, uansett hvor gode intensjonene måtte være.

Samtidig er det oppmuntrende for folk som er bekymret for jordens framtid, å bli kjent med Skaperens hensikt. Han har nemlig lovt å sette en effektiv stopper for forørkningen og andre miljøødeleggelser. Guds løfter, som er nedtegnet i Bibelen, har alltid vist seg å være sanne. Derfor er det realistisk å se fram til oppfyllelsen av det Jehova inspirerte profeten Jesaja til å skrive om framtiden til ørkener og ødelagte landområder: «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen. . . . For i ødemarken har vann brutt fram, og elver på ørkensletten. Og den jord som var uttørket av hete, er blitt som en sivgrodd dam, og den tørstende jord som vannkilder.» (Jesaja 35: 1—7; 42: 8, 9; 46: 8—10) For en glede det blir å få oppleve at forørkningen i nær framtid blir stanset og erstattet med den motsatte prosessen!

[Ramme på side 16]

Prosentvis andel av ørken eller tørt jordbruksland

Afrika 66 %

Asia 46 %

Australia 75 %

Europa 32 %

Nord-Amerika 34 %

Sør-Amerika 31 %

Hele verden 41 %

[Ramme på side 17]

Kunstig vanning gjør jordbruksland til ørken

Kan kunstig vanning gjøre jordbruksland til ørken? Ja, gal bruk av vanning kan gjøre nettopp det. Dette skjer når kunstig vannede områder ikke blir skikkelig drenert. Først blir jorden vasstrukken, så blir den saltholdig, og med tiden danner det seg en saltskorpe på overflaten. Panos sier: «Gal bruk av kunstig vanning forvandler jordbruksland til ørken like raskt som nye vanningssystemer blir satt i drift.»

[Kart på sidene 16 og 17]

ØRKEN

TRUEDE OMRÅDER

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1995 Digital Wisdom, Inc.

[Bilder på side 15]

Jordbruksland forvandles langsomt til ørken