Jehovas vitner i Hellas får oppreisning

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER

DEN ortodokse presten i landsbyen Gazi på Kreta sa under en av prekenene sine: «Jehovas vitner har en sal her i landsbyen vår. Jeg trenger deres hjelp til å bli kvitt dem.» Om kvelden noen dager senere ble vinduene i Rikets sal knust av ukjente gjerningsmenn, som også avfyrte skudd mot salen. På den måten kom spørsmålet om religionsfrihet igjen på dagsordenen i Hellas.

Fire av de lokale vitnene, Kyriakos Baxevanis, Vassilis Hatzakis, Kostas Makridakis og Titos Manoussakis, bestemte seg på bakgrunn av disse hendelsene for at de ville søke kirke- og undervisningsministeren om tillatelse til å holde religiøse møter. De håpet at en slik tillatelse kunne sikre menigheten politiets beskyttelse. Men fullt så lett var det ikke.

Presten sendte et brev til sikkerhetspolitiets hovedkvarter i Iraklion, der han gjorde myndighetene oppmerksom på Jehovas vitners Rikets sal i sognet hans og bad om at det måtte bli innført restriksjoner, og at møtene deres måtte bli forbudt. Dette førte til at politiet satte i gang en undersøkelse og foretok forhør. Til slutt reiste statsadvokaten straffesak mot vitnene, og denne saken kom så for retten.

Den 6. oktober 1987 frikjente straffedomstolen i Iraklion de fire tiltalte og sa: «De har ikke begått en slik handling som de er blitt anklaget for. En religions medlemmer kan nemlig fritt holde møter . . . , det er ikke nødvendig å innhente tillatelse.» Statsadvokaten anket imidlertid avgjørelsen to dager senere, og saken ble overført til en høyere domstol. Den 15. februar 1990 dømte denne domstolen de fire vitnene til to måneders fengsel og til å betale en bot som tilsvarer omkring 650 kroner. Deretter anket de tiltalte til landets høyesterett.

Den 19. mars 1991 avviste høyesterett anken og stadfestet dommen. Over to år senere, den 20. september 1993, da høyesteretts avgjørelse ble offentliggjort, forseglet politiet Rikets sal. Som det framgår av et politidokument, var det den ortodokse kirke på Kreta som stod bak aksjonen.

Denne situasjonen oppstod fordi visse lover, som ble innført i 1938 i den hensikt å innskrenke religionsfriheten, fremdeles står ved makt i Hellas. De sier at en person som ønsker å drive et gudshus, er nødt til å innhente tillatelse hos kirke- og undervisningsdepartementet og dessuten hos den lokale biskopen i den ortodokse kirke. Gjennom flere tiår har disse anakronistiske lovene skapt mange vanskeligheter for Jehovas vitner.

Religionsfrihet og menneskerettigheter

Da de fire vitnene fikk vite at dommen mot dem var stadfestet av høyesterett, sendte de en klage til Den europeiske menneskerettighetskommisjon i Strasbourg i Frankrike den 7. august 1991. Klagerne hevdet at dommen krenket artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, som sier at enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet og dessuten rett til å utøve sin religion, enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat.

Den 25. mai 1995 traff kommisjonens 25 medlemmer den enstemmige avgjørelse at Hellas i denne saken hadde krenket artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. De erklærte at den aktuelle dommen ikke var i harmoni med tanken om religionsfrihet, og at den ikke var nødvendig i et demokratisk samfunn. Med hensyn til det berettigede i å ta saken opp til behandling ble det videre sagt: «Klagerne . . . er medlemmer av en bevegelse som utøver religiøse riter og skikker som er godt kjent og tillatt i mange europeiske land.» Kommisjonen henviste så saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.

Jehovas vitner kan ikke stoppes

Rettsmøtet ble berammet til den 20. mai 1996. Det var over 200 personer til stede i rettssalen, deriblant studenter og professorer fra det lokale universitetet, journalister og en rekke Jehovas vitner fra Hellas, Tyskland, Belgia og Frankrike.

Phédon Vegleris, som er professor emeritus ved universitetet i Aten, førte saken for Jehovas vitner. Han hevdet at de greske myndighetenes politikk og domsavsigelser ikke bare krenket Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, men også den greske grunnloven. «Det er derfor den nasjonale loven og anvendelsen av den som skal vurderes av domstolen.»

De greske myndighetenes prosessfullmektig var en dommer i landets forfatningsråd. I stedet for å gjennomgå sakens realiteter henviste han til det standpunkt som den gresk-ortodokse kirke har tatt, kirkens nære bånd til staten og folket og det angivelige behovet for å holde andre religionssamfunn i sjakk. Videre sa han at Jehovas vitner i tiden etter 1960 har opplevd en stor økning i antall medlemmer. Det ortodokse monopolet var med andre ord blitt utfordret på en vellykket måte!

Religionsfriheten stadfestet

Avgjørelsen skulle bli kunngjort den 26. september. Spenningen var stor, særlig blant Jehovas vitner. Domstolens administrator, Rudolf Bernhardt, leste opp avgjørelsen: Domstolen, som var sammensatt av ni dommere, avgjorde enstemmig at Hellas hadde krenket artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den tilkjente også klagerne en sum på drøyt 100 000 kroner for at de skulle få dekket sine omkostninger. Det viktigste var at avgjørelsen ble begrunnet med mange betydningsfulle argumenter til fordel for religionsfriheten.

Domstolen påpekte at greske lover gjør det mulig for «politiske, administrative og kirkelige myndigheter å legge store hindringer i veien for folks rett til fritt å utøve en religion». Den tilføyde at prosedyren i forbindelse med å innhente tillatelse ble brukt av den greske staten «til å skape meget vanskelige, eller i virkeligheten umulige, forhold for utøvelsen av de trosoppfatninger man finner hos visse ikke-ortodokse bevegelser, i særdeleshet Jehovas vitner». Den aggressive taktikken som den ortodokse kirke har brukt i så mange tiår, ble avdekket av denne internasjonale domstolen.

Domstolen understreket at «retten til religionsfrihet, som blir garantert i menneskerettighetskonvensjonen, utelukker at staten skal kunne avgjøre om trosoppfatninger og metodene for å uttrykke slike oppfatninger er lovlige». Den sa videre at «Jehovas vitner kommer inn under det greske lovverkets definisjon av en ’kjent religion’ . . . Dette ble dessuten erkjent av myndighetene».

Ikke en ren vits

De neste dagene hadde de fleste ledende avisene i Hellas oppslag om saken. Den 29. september 1996 kunne man lese denne kommentaren i søndagsutgaven av Kathimerini: «Uansett hvor sterkt de greske myndighetene prøver å avfeie avgjørelsen som ’en ren vits’, er den irettesettelsen de har fått av Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, en virkelig kjensgjerning, en kjensgjerning som har fått behørig omtale internasjonalt. Domstolen minnet Hellas om artikkel 9 i menneskerettighetskonvensjonen og fordømte enstemmig det greske lovverket.»

Aten-avisen Ethnos skrev den 28. september 1996 at menneskerettighetsdomstolen «fordømte Hellas og påla landet å betale saksomkostningene for de borgerne som lider den vanskjebne å være Jehovas vitner».

En av klagernes advokater, Panos Bitsaxis, ble intervjuet i et radioprogram. Han sa: «Vi lever i året 1996, på terskelen til det 21. århundre, og det sier seg selv at det ikke bør forekomme noen diskriminering, sjikanering eller innblanding fra statsadministrasjonens side i forbindelse med utøvelsen av den grunnleggende retten til religionsfrihet. . . . Dette er en fin anledning for myndighetene til å ta sitt standpunkt opp til ny vurdering og sette en stopper for den meningsløse diskrimineringen, som ikke tjener noen som helst hensikt nå i våre dager.»

Avgjørelsen i saken Manoussakis og andre mot republikken Hellas gir grunn til håp om at den greske staten vil bringe sitt lovverk i harmoni med menneskerettighetsdomstolens vurdering, slik at Jehovas vitner i Hellas kan nyte godt av religionsfrihet uten at statsadministrasjonen, politiet eller kirken legger hindringer i veien. Dette er dessuten andre gang at Den europeiske menneskerettighetsdomstol går imot det greske rettsvesenets avgjørelser i spørsmål som er knyttet til religionsfriheten.a

Det er godt kjent at Jehovas vitner adlyder de verdslige «høyere myndigheter» i alle saker som ikke kommer i konflikt med Guds Ord. (Romerne 13: 1, 7) De representerer på ingen måte noen trussel mot den offentlige ro og orden. Tvert imot, i sine publikasjoner og i sin offentlige tjeneste oppfordrer de alle til å være lovlydige borgere og leve et fredelig liv. De utøver en rettskaffen og veletablert religion, og deres medlemmer har bidratt til større trivsel i sine lokalsamfunn. De er sterkt opptatt av å leve etter Bibelens høye moralnormer og vise nestekjærlighet, noe som kommer tydelig til uttrykk i det bibelske undervisningsarbeidet de utfører. Denne innstillingen har hatt en gagnlig virkning i de over 200 landene de bor i.

Vi håper at avgjørelsene ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol vil tjene til å gi Jehovas vitner og alle andre religiøse minoriteter i Hellas større religionsfrihet.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Den opprinnelige Rikets sal som ble forseglet av politiet den 20. september 1993

[Bilde på side 15]

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg

[Bilde på side 16]

De Jehovas vitner som var involvert i saken: T. Manoussakis, V. Hatzakis, K. Makridakis, K. Baxevanis