En europeisk domstol bøter på en urett

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS

HELLAS har tvungen militærtjeneste. Til enhver tid er det omkring 300 Jehovas vitner som sitter i fengsel fordi de nekter å utføre militærtjeneste. Amnesty International betrakter dem som samvittighetsfanger og har gjentatte ganger oppfordret skiftende greske regjeringer til å løslate dem og til å vedta lover som gir dem anledning til å utføre sivil tjeneste som ikke har karakter av straff.

I 1988 ble det vedtatt en ny lov som berører militærtjenesten. Der heter det blant annet at «disse er fritatt for militærtjeneste: . . . Rekrutter som er forstandere, prester, munker og noviser i et kjent religionssamfunn, hvis de ønsker det». Prester i den gresk-ortodokse kirke blir alltid fritatt enkelt og greit, uten at de møter problemer eller opplever at deres grunnleggende menneskerettigheter blir krenket på noen måte. Ville det samme være tilfellet for prester eller forstandere i en minoritetsreligion? En prøvesak gav snart svaret.

Fengslet i strid med loven

Dimitrios Tsirlis og Timotheos Kouloumpas er utnevnte forstandere i Central menighet av Jehovas vitner i Hellas, og i slutten av 1989 og begynnelsen av 1990 søkte de i samsvar med den ovennevnte loven sine respektive rekrutteringskontorer om å bli fritatt for militærtjeneste. Sammen med søknadene sendte de dokumenter som viste at de var fungerende forstandere. Som ventet ble søknadene avvist på det falske grunnlag at Jehovas vitner ikke tilhører en «kjent religion».

Bror Tsirlis og bror Kouloumpas meldte seg ved sine respektive militære treningssentre og ble anholdt, anklaget for lydighetsnektelse, og satt i arrest. I mellomtiden avviste Forsvarets overkommando de ankene de hadde inngitt over rekrutteringskontorenes avgjørelser. De militære myndighetenes argument var at den gresk-ortodokse kirkes hellige synode hadde underrettet dem om at trossamfunnet Jehovas vitner ikke er en anerkjent religion. Dette var i strid med avgjørelsene i en rekke sivile domstoler som hadde slått fast at Jehovas vitner virkelig er en kjent religion.

De militære domstolene fant deretter Tsirlis og Kouloumpas skyldig i lydighetsnektelse og dømte dem til fire års fengsel. De to brødrene anket disse avgjørelsene til den militære ankedomstolen, som utsatte behandlingen av anken tre ganger av forskjellige grunner. Hver gang nektet imidlertid domstolen å gi ordre om at de fengslede skulle løslates inntil videre, selv om gresk lov foreskriver dette i forbindelse med anker.

I mellomtiden omstøtte høyesterett i en annen saksbehandling avgjørelsene til Forsvarets overkommando, med den begrunnelse at Jehovas vitner utvilsomt tilhører en kjent religion.

I løpet av de 15 månedene Tsirlis og Kouloumpas måtte sitte i Avlona militærfengsel, ble de og andre fengslede Jehovas vitner utsatt for en særlig umenneskelig og nedverdigende behandling. En rapport om den tiden omtalte «de uverdige soningsforholdene [fengslede Jehovas vitner] lever under, der man kan nevne det bedervede kjøttet og musehalene, som ofte blir blandet i maten, innskrenkingen av besøkstiden etter ledelsens forgodtbefinnende, mangelen på plass på grunn av at cellene er overfylt med altfor mange fanger, og den mye strengere behandlingen av fanger som er militærnektere».

Omsider frikjente den militære ankedomstolen bror Tsirlis og bror Kouloumpas, men den erklærte samtidig at staten ikke var forpliktet til å betale dem erstatning for den tiden de hadde tilbrakt i fengsel, fordi «fengselsoppholdet skyldtes klagernes grove uaktsomhet». Dette reiste betimelige spørsmål i juridiske kretser: Hvem var det som var skyldig i grov uaktsomhet? Vitnene eller de militære domstolene?

Brødrene ble umiddelbart løslatt fra fengselet og til slutt dimittert fra de væpnede styrker på grunnlag av at de var forstandere. Amnesty International erklærte at løslatelsen av Dimitrios Tsirlis og Timotheos Kouloumpas var gledelig, og organisasjonen uttrykte også håp om at Jehovas vitners forstandere for framtiden ville bli fritatt for militærtjeneste i samsvar med bestemmelsene i gresk lov. Dette håpet skulle imidlertid snart bli gjort til skamme.

Inn og ut av fengsel

En annen av Jehovas vitners utnevnte forstandere måtte gjennomgå en litt annerledes prøvelse av samme grunn. Den 11. september 1991 søkte også Anastasios Georgiadis om å bli fritatt for militærtjeneste. Seks dager senere fikk han beskjed av rekrutteringskontoret om at søknaden var blitt avslått, nok en gang fordi den gresk-ortodokse kirkes hellige synode ikke godtar Jehovas vitner som en kjent religion. Og dette til tross for høyesteretts utvetydige avgjørelser i de sakene som gjaldt Tsirlis og Kouloumpas.

Det skriftlige svaret fra Forsvarets overkommando lød: «Administrasjonen har funnet å måtte avslå [Georgiadis’] søknad, på grunnlag av den sakkyndige oppfatningen til den greske kirkes hellige synode, som ikke betrakter Jehovas vitner som en kjent religion.» — Uthevet av oss.

Georgiadis drog til Nafplion treningsleir den 20. januar 1992 og ble umiddelbart plassert i leirens disiplinærcelle. Senere ble han overført til Avlona militærfengsel.

Den 16. mars 1992 frikjente militærdomstolen i Aten Georgiadis. Dette var første gang en gresk militærdomstol erkjente at Jehovas vitner virkelig er en kjent religion. Direktøren for Avlona militærfengsel løslot ham straks, men gav ham ordre om å melde seg til tjeneste igjen den 4. april, ved Nafplion rekrutteringssenter. Da den dagen kom, nektet Georgiadis på nytt å la seg innrullere. Han ble igjen anklaget for lydighetsnektelse, han ble satt i arrest for andre gang, og saken hans ble oversendt til rettsapparatet.

Den 8. mai 1992 frikjente den militære domstolen i Aten ham i den nye straffesaken, men bestemte at han ikke skulle få noen erstatning for den tiden han hadde sittet i arrest. Georgiadis ble straks løslatt fra Avlona militærfengsel, men fikk ordre om å melde seg til tjeneste ved Nafplion rekrutteringssenter for tredje gang, den 22. mai 1992! Han nektet enda en gang å la seg innrullere og ble for tredje gang anklaget for lydighetsnektelse og satt i arrest.

Den 7. juli 1992 omstøtte høyesterett avgjørelsen fra september 1991, med den begrunnelse at Jehovas vitner utvilsomt tilhører en kjent religion. Den 27. juli 1992 ble Georgiadis omsider løslatt fra Tessaloniki militærfengsel. Den 10. september 1992 frikjente militærdomstolen i Tessaloniki ham, men erklærte at han ikke hadde rett til å få erstatning, igjen med den begrunnelse at fengselsoppholdet ’skyldtes hans grove uaktsomhet’.

Reaksjoner i inn- og utland

I en kommentar til Georgiadis’ sak sa Europaparlamentet: «Denne situasjonen utgjør et tilfelle av diskriminering av Jehovas vitners forstandere når det gjelder prinsippet om likhet for loven og retten til lik behandling.»

Amnesty International uttalte i februar 1992 at organisasjonen «tror at [Anastasios Georgiadis] er blitt fengslet utelukkende på grunnlag av de militære myndighetenes diskriminerende behandling av Jehovas vitners forstandere, og krever at han umiddelbart og uten betingelser blir løslatt som samvittighetsfange».

Selv den militære anklageren i en av Georgiadis’ rettssaker følte seg tilskyndt til å si: «Hvilket kulturelt nivå et samfunn befinner seg på, viser seg ved den framgangsmåten det følger i visse situasjoner som gjelder dets borgere. Hvis vi her i Hellas ønsker at vårt kulturelle nivå skal være i harmoni med europeiske normer, hvis vi ønsker å gjøre framskritt, da må vi rette oss etter internasjonale bestemmelser og kvitte oss med fordommer. Dette kommer spesielt til uttrykk ved graden av respekt for det enkelte menneskes rettigheter. Men faktiske hendelser og administrasjonens politikk vitner tydelig om de fordommer og den religiøse intoleranse som rammer religiøse minoriteter. Den foreliggende saken er skandaløs.»

Ian White, et medlem av Europaparlamentet, fra Bristol i Storbritannia, skrev: «Tanken om at Jehovas vitner ikke er ’en kjent religion’, ville få mange til å trekke på smilebåndet i dette landet. Selv om vitnene er forholdsvis få i antall, er det ingen tvil om at de er svært godt kjent i dette landet og ofte går fra dør til dør.» Ettersom det er over 26 000 Jehovas vitner som forkynner i Hellas, kan de neppe være ’en ukjent religion’!

En gruppe på ti medlemmer av Europaparlamentet skrev et brev for å uttrykke sin misnøye med Georgiadis-saken, og i dette brevet sa de at de var «ytterst overrasket og bedrøvet» over slike krenkelser av menneskerettighetene i Hellas.

Anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstol

Etter at de tre ofrene for denne religiøse diskrimineringen var blitt frikjent og hadde sluppet ut av fengsel, mente de alle sammen at de var moralsk forpliktet til å anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Bakgrunnen for anken var den ulovlige fengslingen av dem, noe som var en urett i seg selv, den mentale og fysiske torturen de var blitt utsatt for, og de store moralske og sosiale følgene det fikk at de gjentatte ganger ble berøvet friheten i en så lang periode. På grunn av dette krevde de et rettmessig og passende erstatningsbeløp.

Den europeiske menneskerettighetskommisjon traff den enstemmige avgjørelse at det i sakene vedrørende Tsirlis og Kouloumpas hadde funnet sted en krenkelse av deres rett til frihet og personlig sikkerhet. Fengslingen av dem var ulovlig, de hadde krav på erstatning, og de hadde ikke fått en rettferdig behandling av sine saker for en domstol. Kommisjonen traff den samme avgjørelsen i den saken som gjaldt Georgiadis.

Det rådes bot på urettferdigheten

Saksbehandlingen skulle finne sted den 21. januar 1997. Det var mange til stede i rettssalen, deriblant studenter fra det lokale universitetet, journalister og en rekke Jehovas vitner fra Hellas, Tyskland, Belgia og Frankrike.

Panos Bitsaxis, vitnenes advokat, sa at «de greske myndighetene holder fast ved det gjenstridige og hardnakkete standpunkt at de ikke vil anerkjenne eksistensen til en bestemt religiøs minoritet», nemlig Jehovas vitner. Han kritiserte de greske myndighetene for at de fulgte den rettspraksis å basere sin offisielle oppfatning av Jehovas vitner på synspunktet til deres hovedmotstandere — den gresk-ortodokse kirke. Han fortsatte: «Hvor langt skal dette få gå? . . . Og hvor lenge?» Han snakket om «uviljen mot å anerkjenne et bestemt religionssamfunn, en uvilje som virker absurd når man ser at den går direkte, åpent og uten noen begrunnelse imot enhver lovgyldighet, imot flere titalls avgjørelser i høyesterett».

Representanten for den greske regjeringen bekreftet de greske myndighetenes partiske holdning ved å si: «Det må ikke glemmes at praktisk talt hele Hellas’ befolkning har tilhørt den ortodokse kirke i hundrevis av år. Én følge av dette er at kirkens organisasjon og den status dens prester har, og den rolle de har i kirken, er helt klar. . . . Hvilken status forstanderne i kirkesamfunnet Jehovas vitner har, er ikke like klart.» For en tydelig innrømmelse av den fordomsfulle behandlingen religiøse minoriteter får i Hellas!

Religionsfriheten forsvares

Avgjørelsen ble kunngjort den 29. mai. Rettens president, Rolv Ryssdal, leste den opp. Domstolen, sammensatt av ni dommere, hadde enstemmig kommet fram til at Hellas hadde krenket artiklene 5 og 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den tilkjente også klagerne omkring 500 000 kroner i erstatning og til dekning av utgifter. Det viktigste var at avgjørelsen trakk fram mange betydningsfulle argumenter til fordel for religionsfriheten.

Domstolen uttalte at «de militære myndighetene åpenlyst ignorerte» det faktum at Jehovas vitner er anerkjent som en «kjent religion» i Hellas ifølge flere avgjørelser i høyesterett. Den kommenterte videre: «Den vedvarende uvilje de aktuelle myndighetene har hatt mot å anerkjenne Jehovas vitner som en ’kjent religion’, og den ringeakt de dermed har vist for klagernes rett til frihet, er diskriminerende i forhold til den måten prester i den gresk-ortodokse kirke blir innvilget fritak på.»

Saken fikk bred omtale i de greske massemediene. Avisen Athens News skrev: ’Europeisk domstol retter flengende kritikk mot Hellas i forbindelse med Jehova-klage.’ Avgjørelsen i saken Tsirlis & Kouloumpas og Georgiadis mot republikken Hellas gir grunn til håp om at den greske staten vil bringe sin lovgivning i harmoni med den europeiske domstolens syn, slik at Jehovas vitner i Hellas kan nyte godt av religionsfrihet uten at statlige, militære eller kirkelige myndigheter griper forstyrrende inn. Dette er dessuten ytterligere en avgjørelse fra den europeiske domstolens side som går i disfavør av den greske dømmende makt i saker som gjelder religionsfriheten.a

Jehovas vitner verdsetter sin frihet, og de bestreber seg på å bruke den til å tjene Gud og hjelpe sin neste. De tre forstanderne hos Jehovas vitner brakte ikke sine saker inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol for å høste økonomisk vinning, men utelukkende av moralske og etiske grunner. Derfor har alle tre bestemt seg for at det erstatningsbeløpet de ble tilkjent, i sin helhet skal bli brukt til å fremme Jehovas vitners undervisningsarbeid.

[Fotnote]

[Bilde på side 20]

Esther og Dimitrios Tsirlis

[Bilde på side 21]

Timotheos og Nafsika Kouloumpas

[Bilde på side 22]

Anastasios og Koula Georgiadis