Vi betrakter verden
Uhellig vann
En irsk kirurg ble forundret da en 72 år gammel kvinne to ganger fikk alvorlige øyeinfeksjoner like før hun skulle opereres for grå stær. Hva var det som forårsaket infeksjonene? «Hellig» vann fra Lourdes som hun hadde skvettet i ansiktet. «Problemet er at hellig vann ofte er forurenset av farlige bakterier,» sier avisen The Irish Times. Kvinnen kunne fort ha mistet synet hvis operasjonen var blitt gjennomført som planlagt. The Irish Times sier videre: «Velsignelser dreper slett ikke bakterier. Og forsøk på å helbrede ved hjelp av stenking med hellig vann kan faktisk være årsak til livsfarlige infeksjoner under visse omstendigheter.» Ifølge artikkelen kan velmenende venner og slektninger som stenker deg med «hellig» vann mens du ligger på sykehuset, representere «den største trusselen mot liv og helse».
Landminer — et dilemma
«De som deltar i den globale kampanjen for å befri verden for landminer, har oppdaget at dette målet er like vanskelig å nå som minene er vanskelige å fjerne,» sier avisen The Wall Street Journal. «Det finnes ikke noe utstyr som gjør det mulig å fjerne landminer på en trygg måte.» Soldatene bruker i dag det samme grunnleggende utstyret som bestefedrene deres brukte i den annen verdenskrig — pinnelignende sonder og metalldetektorer. Men den nye generasjonen av landminer er mye vanskeligere å oppdage, ettersom de stort sett er laget av plast og ligger nedgravd blant bombe- og granatsplinter og andre etterlatenskaper som utløser mange falske alarmer. Når metalldetektoren registrerer en gjenstand, stikker minerydderen en glassfiberpinne på skrå ned i jorden. Målet hans er å lokalisere minen ved å treffe den på siden med pinnen. Hvis minen er gravd ned sidelengs og pinnen treffer den på oversiden, eksploderer den rett i ansiktet på minerydderen. Mens en mine kan koste under 30 kroner, kan det koste over 6000 kroner å fjerne den. Hvert år graves det ned mellom halvannen og to millioner miner, og over 25 000 mennesker — deriblant mange barn — blir lemlestet eller drept av dem.
Barn ikke fritatt
«Generelt sett begynte barn å bli ofre for de voksnes konflikter da krigføringen ble total: Bomber og raketter dreper uten å ta hensyn til alder,» sier bladet The Economist. «Borgerkriger — de vanligste krigene nå for tiden — ødelegger ofte hele land. Noen steder må hjelpeorganisasjonene konsentrere seg like mye om å demobilisere barnesoldater som å skaffe til veie grunnleggende næringsmidler. Overalt hvor de rykker inn, kan de vente å finne barn blant flyktningene, de sårede og de døde.» Selv om alle hevder at de er glad i barn, lider barna mer enn noen gang. Noen hjelpeorganisasjoner anslår at 24 millioner barn under 18 år er blitt drevet på flukt på grunn av krig det siste året, og at omkring to millioner er blitt drept de siste ti årene. Ytterligere fire—fem millioner er blitt lemlestet. «De psykiske virkningene kan man bare gjette seg til,» sier The Economist.
Strid om sølibat
«Den romersk-katolske kirke mister en god del kvalifisert arbeidskraft fordi den insisterer på at prester skal leve i sølibat,» hevdes det i en rapport i informasjonsbladet ENI Bulletin. På den fjerde internasjonale kongressen for gifte prester, som ble holdt i Brasília, ble det opplyst at 100 000 romersk-katolske prester rundt om i verden har forlatt prestestanden og oppgitt sølibatet. Ifølge den tidligere presten Jorge Ponciano Ribeiro, som nå er professor ved Brasília universitet, har én av fem prester forlatt prestestanden for å gifte seg. Brasil alene har 3500 gifte prester. Ribeiro sa: «Kirken innførte sølibatet fordi den ønsket å unngå problemer med prestenes arvinger, ikke fordi Guds Ord kan bli formidlet på en bedre måte av dem som er seksuelt avholdende.»
Pøbelaktige elefanter
«I likhet med barn trenger unge elefanter tukt hvis de skal vokse opp til å bli ansvarsbevisste medlemmer av samfunnet,» skriver bladet New Scientist. «Biologer forteller at foreldreløse hannelefanter i Pilanesberg viltreservat i Sør-Afrika er blitt pøbelaktige fordi de aldri er blitt tuktet av eldre elefanter.» De bøllete elefantene har angrepet mennesker, spiddet i hjel 19 hvite neshorn de siste tre årene og til og med prøvd å pare seg med neshorn. To mennesker er blitt drept, deriblant en profesjonell jeger som ble sendt ut for å skyte en aggressiv elefant som hadde angrepet en gruppe turister. Hvert av de pøbelaktige dyrene tilhørte en gruppe unge hannelefanter som var blitt overført til reservatet fra Krüger nasjonalpark. Forflytningen kom i stand etter at resten av flokken var blitt avlivet som et ledd i arbeidet med å kontrollere elefantbestanden. Det er riktignok flere forskjellige faktorer som har utsatt elefantene for stress, men naturforskerne mener at mangelen på tukt og rettledning fra eldre dyr, et viktig trekk ved livet i en normal elefantfamilie, i hvert fall er en del av forklaringen på elefantenes lunefulle oppførsel. For framtiden kommer man bare til å flytte hele elefantfamilier, slik at de unge hannene «fortsatt kan få den strenge tukten fra foreldrene som de trenger,» sier artikkelen.
Kollisjon i rommet
Bladet New Scientist forteller om en kollisjon som fant sted 700 kilometer over jorden. Den franske satellitten Cerise begynte å spinne vilt da en stabiliserende utligger ble pulverisert etter at den var blitt truffet av et ti år gammelt fragment av en Ariane-rakett. Fragmentet gikk i bane i den samme høyden og hadde en hastighet på 50 000 kilometer i timen. Risikoen for slike kollisjoner blir større for hvert år på grunn av den økende mengden av skrot som går i bane rundt jorden. Det er blitt fastslått at det allerede er over 20 000 slike gjenstander som farer rundt kloden. De som går i lave baner, forsvinner ofte som et resultat av naturlige prosesser, for eksempel det at atmosfæren utvider seg, men de som går i høye baner, kan bli værende der i tusenvis av år. Når de kolliderer med andre etterlatenskaper, brekker de i mange små deler som kan gjennombore romdrakten til en astronaut eller ytterveggen på et romfartøy. Selv malingflak kan være farlige. For tiden finnes det omkring fire ødelagte satellitter for hver satellitt som fremdeles virker, og utbrukte raketter som har eksplodert mens de har gått i bane, svarer for en fjerdedel av alt kjent skrot i rommet.
Svampene hadde det først
«Svært mange av menneskenes lyse ideer viser seg å være identiske med naturens gamle kunststykker,» sier avisen The Washington Post. «Ta for eksempel fiberoptikken. I 1951 utviklet noen forskere glasslignende fibrer som kunne fange opp lys og lede det rundt hjørner. Det viser seg nå at visse svamper i Rosshavet i Antarktis har gjort det samme i uminnelige tider.» Disse store svampene, som lever på dyp ned til 30 meter, har nåler som stikker ut fra kroppen, og disse nålene kan fange opp lys og lede det videre, til og med forbi en knekk på 90 grader. Lyset ledes til fotosyntetiserende alger som lever inne i svampenes kropp. Eksperimenter har vist at lys som treffer svampene på skrå, også blir fanget opp, noe som viser at nålene på svampenes sider også er i stand til å lede lys fram til algene.
Hasardspillerne taper
«Kasinoer er utformet på en slik måte at eierne under ingen omstendigheter taper penger,» sier den brasilianske økonomen Ricardo Gazel. «De matematiske sjansene for at en person skal tjene på å delta i hasardspill, er minimale.» Gazel peker på at lettere adgang til kasinoer sannsynligvis vil føre til at flere blir avhengige av hasardspill. Han sier videre: «Der har man de illusoriske utsiktene til å tjene penger uten å gjøre seg særlige anstrengelser. Folk drømmer om muligheten til å bli rike i en fei ved et lykketreff.» Ifølge bladet Veja sier han dessuten dette om grunnen til at kirken og myndighetene lar være å kritisere spillevirksomheten: «Myndighetene driver det største spilleetablissementet i landet. Det finnes seks forskjellige lotterier som forbundsregjeringen står bak, i tillegg til de statlige lotteriene. Kirken kan ikke kritisere legaliseringen av hasardspill, for i arbeidet med å skaffe penger til sognene fremmer kirken spillevaner på basarene, der det alltid er en liten bod hvor de troende taper penger på lykkespill.» Ifølge Gazel sier fagfolk at ’de som er avhengig av å spille og ikke søker hjelp, risikerer å ende opp i fengsel, begå selvmord eller miste forstanden’.
Banditter bruker slanger som våpen
Ved hjelp av giftige slanger har tyver terrorisert innbyggerne i Diriamba, en nicaraguansk by som ligger fem mil sør for Managua. Ifølge avisen El Nuevo Diario har banden samlet klapperslanger fra markene i området, tappet dem for gift og så ranet folk på veiene utenfor byen ved å true dem med å la slangene bite dem. En jente besvimte ved synet av hoggtennene på en slange, og da hun kom til seg selv, oppdaget hun at gullkjedene hennes var blitt stjålet. Banden har også ranet bønder for matvarer og kontanter.