Hva har skjedd med underholdningen?

HVORDAN kunne de gamle romere, som angivelig hadde en høyt utviklet kultur, betrakte medmenneskers pinsler som underholdning? «Det kan bare forklares som en lengsel etter nye og sterkere stimuli,» skriver Gerhard Uhlhorn i boken The Conflict of Christianity With Heathenism. «Folk var mette av alle mulige slags fornøyelser, og derfor søkte de . . . en spenning som de ikke lenger fant andre steder.»

I dag viser mange den samme «lengsel etter nye og sterkere stimuli». De samles kanskje ikke for å bivåne virkelige blodbad eller umoralske handlinger som blir utført på en scene. Men deres valg av underholdning åpenbarer en lignende interesse for vold og sex. Tenk over noen eksempler.

Filmer. I de senere årene har filmprodusentene hatt «en forkjærlighet for det perverse,» hevder filmkritikeren Michael Medved. Han tilføyer: «Budskapet i filmindustrien synes å være at skildringer av grusomhet og galskap fortjener mer seriøs oppmerksomhet, mer automatisk respekt, enn ethvert forsøk på å formidle edelhet og godhet.»

Konkurransen med fjernsynet har tvunget filmprodusentene til praktisk talt å gå så langt som mulig for å lokke folk til kinoene. «Vi trenger filmer som har slagkraft, som blir lagt merke til, som skiller seg ut fra alt det folk ser på TV,» sier styreformannen i et filmselskap. «Det er ikke det at vi brenner for blod og gørr og [grovt] språk, men det er nettopp det man trenger i dag for å få en film ut til publikum.» Faktum er at mange ikke lenger lar seg sjokkere av selv de mest detaljerte voldsskildringer på film. «Folk er i ferd med å bli immune mot effekter,» sier filmregissøren Alan J. Pakula. «Drapstallene er blitt firedoblet, sprengkraften har økt med atskillige megatonn, og de lar seg ikke lenger sjokkere. De har utviklet et umettelig begjær etter brutalitet.»

Fjernsyn. Grove sexscener på TV er nå vanlig i mange deler av verden, deriblant Brasil, Europa og Japan. På bare ett år ser en gjennomsnittlig TV-seer i USA omkring 14 000 innslag som dreier seg om sex. «Tendensen til at seksuelle temaer blir skildret stadig oftere og mer direkte, viser ingen tegn til å endre seg,» sier en forskningsgruppe. «Tidligere tabuemner som incest, sadomasochisme og utuktig omgang med dyr blir utnyttet til fulle i beste sendetid.»

Ifølge boken Watching America finnes det en åpenbar grunn til denne moralske utglidningen. Den sier: «Sex selger. . . . Etter at fjernsynsstasjonene og produksjonsselskapene oppdaget at de pirret flere seere enn de krenket, har de gradvis gjort produktet sitt mer salgbart ved å bryte flere og flere tabuer på en stadig mer direkte måte.»

Videospill. De forholdsvis uskyldige spillene Pac-Man og Donkey Kong har veket plassen for en ny generasjon av makabre og sadistiske spill. Professor Marsha Kinder omtaler slike spill som «verre enn TV eller en film». De overbringer «det budskapet at den eneste måten å få overtaket på er å ty til vold».

På grunn av bekymrede reaksjoner fra offentligheten har en ledende amerikansk produsent innført et klassifiseringssystem for videospillene sine. Et spill som får merkelappen «MA-17», er et «modent» spill som ikke passer for dem som er under 17 år. Det kan inneholde rå vold, sexscener og banning. Noen frykter imidlertid at en slik klassifisering bare skal øke et spills appell. «Hvis jeg var 15 og fikk se etiketten ’MA-17’, ville jeg ikke sky noe for å tak i spillet,» sier en ung spillentusiast.

Musikk. Et blad som følger nøye med på innholdet i populærmusikken, hevder at det på slutten av 1995 bare var 10 av de 40 mest solgte albumene som var fri for banning eller omtale av narkotika, vold eller sex. «Den musikken som er tilgjengelig for barn i førpuberteten, er særdeles sjokkerende, ja, mye av den er direkte destruktiv,» sier avisen St. Louis Post-Dispatch. «Den [musikken] som appellerer til en del ungdommer i puberteten, er full av sinne og håpløshet og gir næring til tanker om at verden og tilhøreren personlig er redningsløst fortapt.»

Death metal, «grunge»-rock og «gangsta»-rap synes å gasse seg i vold. Og en artikkel i avisen San Francisco Chronicle sier: «Mange innen bransjen regner med at de mest horrible gruppene er på vei mot toppen.» Sanger som lovpriser sinne og død, er nå blitt populære i Australia, Europa og Japan. Riktignok er det noen band som prøver å formidle et hyggeligere budskap. Men avisen kommer med denne kommentaren: «Erfaringene viser at det ikke er noe særlig marked for det uskyldige.»

Datamaskiner. Dette er nyttige redskaper med mange positive bruksområder. Men noen har også brukt dem til å spre utuktig materiale. Bladet Maclean’s forteller for eksempel at slikt materiale innbefatter «bilder og tekster som skildrer alt fra bisarre fetisjer til prostitusjon og pedofili — materiale som ville sjokkere mange voksne, for ikke å snakke om barna deres».

Lesestoff.Mange populære bøker er breddfulle av sex og vold. I USA og Canada har det dukket opp en ny sjanger som kalles «shock fiction». Den består av makabre skrekkhistorier som er beregnet på barn helt ned i åtteårsalderen. Diana West, en skribent i bladet New York Teacher, hevder at disse bøkene «gjør små barn ufølsomme og forkrøpler sinnet før det i det hele tatt har begynt å utfolde seg».

Mange tegneserier som blir utgitt i Hongkong, Japan og USA, skildrer «voldsomme og brutale krigsscener, kannibalisme, halshogging, satanisme, voldtekt og banning,» heter det i en rapport fra en forening mot fjernsynsvold (National Coalition on Television Violence, NCTV). «Intensiteten i disse bladenes skildringer av vold og fordervelige seksuelle handlinger er sjokkerende,» sier psykiateren Thomas Radecki, som er forskningsleder i NCTV. «Den viser hvor ufølsomme vi har tillatt oss å bli.»

Nødvendig å være på vakt

Det er ingen tvil om at sex og vold har stor tiltrekningskraft i dagens verden, og at dette gjenspeiler seg i underholdningsindustrien. Situasjonen ligner på den som ble beskrevet av den kristne apostelen Paulus: «Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.» (Efeserne 4: 19) Det er med god grunn mange i dag leter etter noe bedre. Er du en av dem? I så fall vil du sikkert bli glad over å få vite at det er mulig å finne sunn underholdning, slik den neste artikkelen viser.

[Ramme/bilde på side 5]

TV-titting kan være skadelig

I USA fikk offentligheten for første gang stifte bekjentskap med fjernsynet på verdensutstillingen i New York i 1939. En av de tilstedeværende journalistene hadde et skeptisk syn på den nye oppfinnelsens framtid. Han skrev: «Problemet med fjernsyn er at folk må sitte med øynene klistret til en skjerm, og den amerikanske gjennomsnittsfamilien har ikke tid til det.»

Så feil han tok! Det er faktisk blitt sagt at når gjennomsnittsamerikaneren går ut av skolen, har han tilbrakt 50 prosent mer tid foran en TV enn foran en lærer. «Barn som ser mye på TV, er mer aggressive, mer pessimistiske, veier mer, har dårligere fantasi, viser mindre medfølelse og har dårligere læreevne enn de som ser mindre på TV,» hevder dr.philos. Madeline Levine i boken Viewing Violence.

Hvilket råd gir hun? «Barn må lære at fjernsynet, i likhet med alle andre innretninger i hjemmet, har en bestemt funksjon. Vi lar ikke hårtørreren fortsette å gå etter at håret er blitt tørt, og vi lar ikke brødristeren stå på etter at brødet er ferdig ristet. Vi forstår at disse innretningene skal brukes til et bestemt formål, og vi vet når vi skal slå dem av. Barna våre må lære det samme når det gjelder fjernsynet.»

[Ramme/bilder på side 7]

Underholdning rundt om i verden

Våkn opp! bad sine medarbeidere i forskjellige deler av verden om å beskrive trendene i underholdningen i deres land. Her følger noen av deres kommentarer.

Brasil: «TV-programmene er blitt mer og mer fordervelige. Men fordi mange foreldre arbeider utenfor hjemmet, er barna ofte alene og underholder seg selv med å se på TV. CD-ROM-er med okkulte temaer og videospill med rå vold er populære.»

Tsjekkia: «Siden kommunismens fall er landet blitt oversvømt av underholdningstilbud som aldri tidligere har vært å se her, deriblant TV-programmer fra Vesten og pornobutikker. Ungdommer besøker jevnlig diskoteker, biljardklubber og puber. Iøynefallende reklame og gruppepress øver gjerne sterk påvirkning på dem.»

Tyskland: «Mange foreldre er dessverre for slitne til å organisere atspredelser for barna sine, så de unge tyr ofte til hverandre for å ha det moro. Noen isolerer seg med dataspill. Andre er med på langvarige dansetilstelninger som kalles ’rave-fester’, der det forekommer mye narkotikamisbruk.»

Japan: «Å lese tegneserier er et populært tidsfordriv for ungdommer og voksne, men seriene er ofte fulle av vold, umoral og dårlig språk. Hasardspill er også vanlig. En annen bekymringsfull trend er at unge jenter ringer til åpne linjer som det blir reklamert mye for, og som tiltrekker seg menn med umoralske hensikter. Noen ringer bare for moro skyld, mens andre går så langt som til å avtale stevnemøter mot betaling, noe som i enkelte tilfeller fører til prostitusjon.»

Nigeria: «Uregulerte videokinoer er i ferd med å dukke opp over hele Vest-Afrika. Disse provisoriske etablissementene er åpne for folk i alle aldere, også barn. Pornofilmer og skrekkfilmer står jevnlig på programmet. I tillegg er det ofte spiritistiske innslag i lokalt produserte filmer som blir sendt i TV.»

Sør-Afrika: «Det er populært med ’rave-fester’ her, og på disse tilstelningene er det ofte lett å få tak i narkotika.»

Sverige: «Puber og nattklubber gjør det godt i Sverige, og kriminelle og narkotikalangere strømmer ofte til slike steder. Fjernsynsprogrammer og videofilmer er fulle av vold, spiritisme og umoral.»