Vi betrakter verden
Dødelige sykdommer i Australia
«Tallet på australiere som dør av AIDS-relaterte sykdommer, har sunket for første gang siden man begynte å føre statistikk over HIV-virusets utbredelse,» melder Melbourne-avisen Herald Sun. Nye tall fra statistisk byrå i Australia viser at det var 666 som døde av AIDS i 1995 — en nedgang på 13 prosent. Tallet på døde, uansett årsak, gikk ned med fire prosent, og det var kreft og hjertesykdommer som krevde flest liv. Men det er nå stadig flere australiere som dør av Alzheimers sykdom eller andre sykdommer som har med demens å gjøre. En representant for den australske alzheimerforeningen sier at «den forutsagte hurtige økningen i antall demenspasienter kommer til å legge et enormt press på de institusjonene som hjelper mennesker som er rammet av sykdommen, og dem som har omsorg for dem».
Oppfatninger om framtiden
Nå ved inngangen til et nytt århundre blir det foretatt en mengde meningsmålinger hvor folk blir spurt om sitt syn på framtiden. I forbindelse med en undersøkelse som ble foretatt av det amerikanske tidsskriftet Newsweek, ble folk spurt om hvilke forventninger de har til det neste århundret. Omkring 64 prosent av de spurte spår at astronauter kommer til å lande på Mars. Omkring 55 prosent regner med at menneskene kommer til å bosette seg andre steder i universet. Sytti prosent tror at vitenskapen kommer til å finne et botemiddel mot AIDS, og 72 prosent spår at det vil bli utviklet et botemiddel mot kreft. På den mer pessimistiske siden var det 73 prosent som spår at kløften mellom de rike og de fattige kommer til å bli større, og 48 prosent som spår at det blir flere kriger enn i de foregående hundre årene. Omkring 70 prosent tror ikke at menneskene vil klare å sette en stopper for sulten i verden.
En forferdelig skade
Ifølge bladet FDA Consumer har det de siste 20 årene vært en drastisk nedgang i tallet på forbrenninger og på forbrenningsskadenes alvor. Det er også flere ofre som overlever. En representant for den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll, Charles Durfor, sa at «for 30—40 år siden var det mange som ikke overlevde forbrenningsskader. Forbedrede behandlingsmåter har ført til at vi har fått en helt ny gruppe pasienter som ikke bare overlever, men som også har fått sin livskvalitet forbedret». Hvert år er det over 50 000 amerikanere som blir utsatt for så alvorlige forbrenninger at de må på sykehus. Omkring 5500 dør av skadene. «En alvorlig forbrenning er en av de forferdeligste skader kroppen kan bli utsatt for,» sier FDA Consumer.
«Ærlig» bedrag
På grunn av bedragerske kunder taper forsikringsselskaper i Argentina hvert år et beløp som tilsvarer 1,4 milliarder kroner. Det har ført til at bilforsikringspremiene har steget opptil 30 prosent mer enn i andre land. Avisen Ambito Financiero melder at «det i nesten halvparten av tilfellene er det vi kan kalle ’ærlige borgere’, som gjør seg skyldig i bedrag». Det sies at over 40 prosent av forsikringstagerne har ført sitt forsikringsselskap bak lyset på en eller annen måte. Avisen trekker den slutning at den slags bedragersk virksomhet er en form for hevnaksjon fra utilfredse kunder som føler at forsikringsselskapene bedrar dem.
Et døende hav
Dødehavet skrumper inn. «Dødehavet er allerede den laveste innsjø på jorden (410 meter under det som er middeloverflaten for verdenshavene), og vannspeilet synker stadig,» sier U. S. News & World Report. Hva kommer det av? Det kommer til dels av fordampningen, men også av at en rekke vanningsanlegg og demninger leder vannet bort fra Jordan, som er Dødehavets viktigste vannkilde. Og «kjemiske fabrikker som pumper vann fra Dødehavet inn i spesielle dammer for å utvinne mineraler ved fordampningen, har gjort at vannstanden synker hurtigere». Siden midten av 1950-årene har Dødehavets overflate sunket cirka 20 meter. Et av de tiltak som for tiden drøftes med tanke på å bøte på problemet, er at man kan bygge en 190 kilometer lang kanal som kan lede inn vann fra Rødehavet. Vannet vil måtte pumpes loddrett opp 120 meter for deretter å falle 530 meter ned i Dødehavet.
Brutte løfter
I Tyskland er det stadig færre som holder sitt ekteskapsløfte. Avisen Nassauische Neue Presse sier at det fører til at stadig flere skiller seg og stadig flere barn blir skadelidende. I 1995 ble nesten 170 000 ekteskap oppløst, og det berørte omkring 142 300 barn. Det betyr at det var fem prosent flere barn enn året før som ble berørt. Avisen skrev at av de ekteskapene som ble inngått i 1950, var ett av ti blitt oppløst innen det var gått 25 år. Av de parene som giftet seg i 1957, var det omkring ett av åtte som hadde skilt lag innen det var gått 25 år. For ekteskap inngått i 1965 var tallene ett av fem. For dem som giftet seg etter 1970, var tallet ett av tre.
Universalmiddel funnet?
En undersøkelse viser at «et kosthold som inneholder lite fett og mye frukt og grønnsaker, for første gang har vist seg å senke blodtrykket like raskt og effektivt som medikamenter,» melder The New York Times. Dr. Denise Simon-Morton, som leder en forskningsgruppe ved det amerikanske institutt for hjerte-, lunge- og blodsykdommer, sier at undersøkelsen tyder på at «kostholdet kan være løsningen» — det kan bidra til å forebygge hjertesykdommer, høyt blodtrykk og mange kreftformer. Flere hundre voksne personer var med i undersøkelsen ved seks legesentre forskjellige steder i USA. Deltagerne ble inndelt i tre grupper. Den ene gruppen fikk kost som svarer til det gjennomsnittsamerikaneren spiser. Den andre gruppen fikk kost som inneholdt mye frukt og grønnsaker, men ellers var kostholdet som vanlig. Den tredje fikk kost som var rik på frukt og grønnsaker og magre meieriprodukter, og som dessuten hadde et lavt innhold av fett, kolesterol og mettede fettsyrer. Både hos den andre og den tredje gruppen gikk blodtrykket merkbart ned, men det var den tredje gruppen som oppnådde de beste resultatene. De deltagerne som hadde høyt blodtrykk, kunne framvise like gode eller bedre resultater enn dem de oppnådde ved å bruke medisin. Deltagerne i den andre og den tredje gruppen fikk ni eller ti vanlige porsjoner med frukt og grønnsaker hver dag.
Comeback for mennesker i Japan
«En stor forandring er på gang innen japansk industri,» skriver nyhetsmagasinet Far Eastern Economic Review. «I 20 år har japanske fabrikker prøvd å rasjonalisere driften ved å erstatte mennesker med maskiner. Nå gjør mennesket comeback. Noen gigantbedrifter er i ferd med å fjerne robotene fra samlebåndene og sette inn mennesker i stedet.» Hvorfor? Fordi mennesker har noe som roboter ikke har — tilpasningsevne. Når man skal gå over til produksjon av en ny modell, er det lett for mennesker å tilpasse seg, mens det kan ta måneder å omprogrammere robotene. «Før endte det med at vi brukte mennesker som om de var roboter,» sier Tomiaki Mizukami, direktøren for en av industrikonsernet NECs fabrikker. «Men nå må vi bruker deres intelligens. Det var fint å bruke roboter, men nå oppdager vi at det i virkeligheten går raskere når vi bruker mennesker.» Det viste seg for eksempel at arbeiderne ved NEC kan sette sammen telefonapparater med 45 prosent større effektivitet enn roboter kan. Mennesker tar dessuten mindre plass enn maskiner, og med enklere maskiner trengs det færre mekanikere, og vedlikeholdsutgiftene blir mindre. «Etter å ha eksperimentert med mindre automatisering i to—tre år melder produsentene om betydelige innsparinger og større produktivitet,» sier nyhetsmagasinet.
«Nye» pyramider å se på
Turistene har i en årrekke strømmet til for å se den store pyramiden ved Giza — også kjent som Keopspyramiden — som ble bygd av kong Keops. Men det er ikke så mange som har sett de monumentene som Keops’ far, Snofru, etterlot seg. Det kommer av at de lå innenfor en militærforlegning i Dahshur som var stengt for publikum. Men nå er dette forandret. Det øverste rådet for oldsaker i Egypt har nå åpnet området for offentligheten. Tre av de elleve pyramidene der ble bygd av Snofru — alt i alt bygde han fem. En av dem er den røde pyramide, den første pyramide som ble bygd med glatte sider. De pyramidene som ble bygd før denne, hadde trappesider. Enda mer interessant er kanskje den bøyde pyramiden, som blir kalt det fordi den nederste bratte skråsiden plutselig forandrer seg på øverste halvdel. Den bratte siden har antagelig virket avskrekkende på steinrøvere, og det er kanskje forklaringen på at denne pyramiden er den av de egyptiske pyramidene som er best bevart på utsiden. Når det gjaldt de tidligere kongene, var det først ved sin død at de ble erklært fullt ut guddommelige, men Snofru «erklærte at han var den levende solguden Re,» sier bladet Time. «Snofru ble gravlagt i den røde pyramide i et storslått, treroms gravkammer som blir regnet som det fineste fra Det gamle riket.»