Den store pyramiden ved Gize

DEN store pyramiden ved Gize gjaldt i oldtiden for å være et av verdens sju underverker. Den er den største av ni pyramider ved Gize i Nildalen. Den var opprinnelig 145 meter høy, eller like høy som en moderne 40 etasjers bygning, og hver av de fire sidene i den kvadratiske grunnflaten er 225 meter, slik at den opptar et område på over 50 000 kvadratmeter. Forholdet mellom pyramidens høyde og omkretsen av dens grunnflate er lik forholdet mellom en sirkels radius og dens omkrets, en ganske bemerkelsesverdig detalj ifølge enkelte matematikere og astronomer. Grunnflatens fire sidelinjer faller nøyaktig sammen med kompassets fire retninger.

Ifølge Herodotos er dette byggverket omkring tre tusen år gammelt, men andre påstår at det ble bygd for omkring fire tusen år siden. Både Herodotos og Manetho (en egyptisk historiker fra det tredje århundre før Kristus) beretter at den store pyramiden ble bygd av Cheops, som tilhørte et kongehus som gjorde invasjon i Egypt og med letthet underla seg landet, stengte alle templer og deretter tvang alle og enhver til å arbeide for seg. «Hundre tusen mann var stadig i arbeid og ble hver tredje måned avløst av nytt mannskap. Det tok ti år med undertrykkelse av folket å bygge den veien steinene skulle transporteres på, et arbeid som etter min mening ikke står meget tilbake for selve pyramiden.» Denne transportveien var en kilometer lang, atten meter bred og lå opptil femten meter høyere enn terrenget. Den var «bygd av polerte steiner, og [var] dekket med dyreornamenter. . . . Selve pyramiden tok det tjue år å bygge.» De to mindre pyramidene ved Gize ble ifølge Herodotos bygd av Cheops’ bror og sønn.

Det har vært spekulert meget over hvorfor disse pyramidene ved Gize ble bygd, og særlig over hvorfor Cheopspyramiden ble bygd. Noen har unngått problemet ved å hevde at den utelukkende ble bygd som et gravsted for Cheops, men er det sannsynlig at en hersker ville sette alle midler i et land som Egypt inn på å bygge et gravsted, og det i hele tretti år? Andre har tenkt seg at den ble bygd for å skjule en kongelig skatt, men omkostningene i forbindelse med å reise et slikt byggverk, overgikk langt verdien av enhver tenkelig skatt som en konge kunne ønske å plasere der! Atter andre har vært av den oppfatning at den ble bygd for å tjene som et tempel, med det later ikke til at det heller er den rette forklaringen, for på grunn av dens glatte og skrånende sider var det vanskelig å komme til dens innganger.

Fordi ingen av disse teoriene gir en fullstendig og tilfredsstillende forklaring på formålet med Cheopspyramiden, har andre kommet med den hypotese at den ble bygd under guddommelig inspirasjon, at det kanskje var Melkisedek som bygde den, og at Gud skaffet den til veie som et vitnesbyrd av stein til stadfestelse av Bibelen. Menn som John Taylor fra London og professor Smyth og dr. Edgar fra Skottland framholdt den teoria at pyramidens mål, og særlig målene på dens indre ganger og kammer, hadde stor bibelsk betydning.

Hvordan er det i virkeligheten? Er det sant at Cheopspyramiden er et vitne for Jehova? Ble den bygd av hans sanne tilbedere for å stadfeste Bibelen, eller ble den bygd av hedenske religioners tilhengere?

Ikke av guddommelig opprinnelse

Først og fremst kan vi merke oss at Guds Ord er ’en lykte for vår fot og et lys for vår sti’ og ble frambrakt for å gjøre oss «fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning», og derfor finnes det ikke noe uoppfylt behov som Cheopspyramiden med sine mål skulle kunne dekke. — Sl. 119: 105; 2 Tim. 3: 15—17, NW.

Jehova Gud brukte omkring 40 skribenter i et tidsrom på 1600 år for å gi oss sitt Ord. Er det fornuftig å tro at Gud lot reise et kolossalt byggverk til stadfestelse av sitt Ord allerede før Moses begynte å skrive de fem Mosebøker? Er det ikke snarere en fornærmelse mot. Gud å hevde at han anså det for å være nødvendig å stadfeste sitt skrevne Ord med et stumt byggverk? Og likeledes at dets betydning skulle være skjult for menneskene i flere tusen år og først bli åpenbart på et tidspunkt da bygningen var blitt berøvet all sin ytre skjønnhet?

Er det dessuten fornuftig å anta at Gud ville stå bak reisingen av et slikt byggverk med en grunnflate på 50 000 kvadratmeter, og et rominnhold på 2,5 millioner kubikkmeter, som består av hogne steiner på opptil 9 meters lengde med en vekt på 800 tonn, når man tenker på at alt slitet ble utført av slavearbeidere? Bare den kjensgjerning at minnet om de erobringskongene som bygde disse pyramidene, var så avskydd av egypterne i flere generasjoner etterpå, stiller byggingen av pyramidene i klasse med Faraos byggeprosjekter, og ikke med kong Salomos.

Dersom denne store pyramiden virkelig var blitt bygd på Guds befaling, skulle vi ikke da dessuten vente å finne dem omtalt i Guds Ord, Bibelen? Bibelen forteller oss om byggingen av Salomos tempel og det tempel som ble bygd under ledelse av stattholderen Serubabel, om en vannledning kong Esekias bygde, og til og med om byggingen av Babels tårn, men den nevner ikke med et ord noen av pyramidene. Dessuten har ingen av de byggverkene som er beskrevet i Guds Ord, form som en pyramide.

Det lar seg heller ikke nekte at ingen av de målene som finnes i den store pyramiden, kaster lys over det overmåte viktige stridsspørsmål om den universelle overhøyhet eller om hvorfor Gud har tillatt det onde. Selv om noen av dens mål kan se ut til å være bemerkelsesverdige, står det heller ikke til å nekte at de har ført til falske forhåpninger, og at ingen av dem bidrar det minste til å herliggjøre Jehovas navn og forkynne det «gode budskap om riket», og de menneskene som tillegger Cheopspyramiden så stor betydning, deltar heller ikke i dette forkynnelsesarbeidet. Hvis det idet hele tatt finnes noe ved den store pyramiden som ikke lar seg forklare på grunnlag av menneskelig kløkt alene, må vi i betraktning av alt dette nødvendigvis trekke den slutning at den må ha blitt til ved hjelp av demonenes makt, og ikke ved Jehova Guds virksomme kraft.

Alteret for Jehova

Et skriftsted som tidligere er blitt brukt til støtte for den tanken at den store pyramiden er av guddommelig opprinnelse, lyder slik: «På den tid skal det være et alter for [Jehova] midt i Egypts land, og en støtte for [Jehova] ved dets landemerke. Og det skal være til et tegn og et vitne i Egypts land for [Jehova], hærskarenes Gud; når de roper til [Jehova] over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut.» Ved et sinnrikt system av linjer forsøkte man å bevise at Cheopspyramiden både lå midt i Egypts land og samtidig ved dets landemerke eller grense. Intet bokstavelig byggverk kan imidlertid bokstavelig talt være både midt i og ved grensen av et bokstavelig land. — Es. 19: 19, 20.

Bibelen bruker imidlertid uttrykket Egypt også i overført betydning. Det er for eksempel tilfelle i Åpenbaringen 11: 7, 8, hvor Guds tjeneres tilstand i 1918 og 1919 blir beskrevet med disse ord: «Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypt, der hvor og deres herre ble korsfestet.»

Uttrykket «alter» i det ovennevnte skriftstedet vil si et offersted, og i dag frambærer Guds folk offer for Jehova midt i det motbilledlige Egypt, Satans verden. De tjener også som en støtte, som et monument eller vitne for Jehova. Selv om det ville være umulig for et bokstavelig byggverk å være både midt i og ved grensen av et bokstavelig land, kan noe slikt finne sted i figurlig forstand. Jehovas vitner finnes i dag midt i eller rundt omkring i hele det motbilledlige Egypt, nemlig Satans verden, og likevel kan man på en annen måte si at de også er ved dets grense i og med at de står ved kanten av det og er beredt til å komme over i den nye verden etter Harmageddon-slaget. At de også skal tjene som vitner, blir gang på gang framholdt i Bibelen: «I er mine vitner, sier [Jehova], . . . og jeg er Gud.» Og med hensyn til at de skulle være et tegn, kan vi legge merke til hva den større Esaias, Kristus Jesus, sier om sine etterfølgere eller de barn som er gitt ham: «Se, jeg og de barn [Jehova] har gitt meg, er til tegn og forbilder.» — Es. 43: 10—12; 8: 18; Heb. 2: 13.

Uansett hvor interessante, fengslende eller besynderlige de matematiske, kronologiske og astronomiske detaljer i forbindelse med Egypts store pyramide kan være, blir de helt betydningsløse i sammenligning med det store arbeid Jehova i dag lar utføre ved sitt alter midt i Egypt og sin støtte ved dets landemerke. Det menneskene trenger i dag, er ikke en innviklet stadfestelse av Bibelens kronologi, men sannheten i forbindelse med det store stridsspørsmål som skal avgjøres, nemlig: Hvem er den høyeste hersker, Jehova Gud eller Satan Djevelen? De trenger å bli klar over den skarpe skillelinje mellom Guds organisasjon og Djevelens organisasjon, og de må bli gjort oppmerksom på hvor viktig det er å søke Jehova og søke rettferdighet og saktmodighet før det er for sent. — Sef. 2: 1—3.

Etter som alle kjensgjerninger tyder på at Cheopspyramiden ikke ble bygd på Guds tilskyndelse, ville det hvis de kristne tok den alvorlig, være jevngodt med å fare ned til Egypt etter hjelp. (Es. 31: 1) Det middel Jehova Gud bruker for å dyktiggjøre sine innvigde tjenere til tjenestegjerningen, er ikke en steinansamling som er kommet i stand ved hedensk slavearbeid, men sitt Ord, sin organisasjon og sin virksomme kraft, sin hellige ånd.

Det sannsynlige formål

Det gjenstår nå bare ett spørsmål. Etter som det er tydelig at den store pyramiden ikke ble bygd på Jehovas tilskyndelse, og etter som det er mindre sannsynlig at den ble bygd bare i den hensikt at den skulle tjene som et gravsted eller som et skattkammer eller et tempel for hedensk tilbedelse, er det da mulig å gi noen tilfredsstillende forklaring på Cheops’ motiv for å la den bygge?

Ja, det finnes en teori som har meget for seg, og den er basert på den framskutte plass den matematiske og astronomiske vitenskap har fått i forbindelse med denne pyramiden. Det er en kjent sak at astronomi og astrologi ble betraktet som ett og det samme i fordums tid. Og både av Bibelen og den verdslige historie framgår det at kaldeerne utmerket seg i begge disse vitenskaper. Dessuten er det sannsynlig at Cheops og hans menn, som etter alt å dømme erobret Egypt så lett, kom fra Kaldea. Derfor heter det at i betraktning av «den mystiske makt astrologene tilskriver enkelte tall, figurer, posisjoner og så videre, kan man forstå den omhu som er utvist forat den store pyramiden skulle bli proporsjonert slik at bestemte astronomiske og matematiske egenheter framgår av den».

Og når vi videre tenker på at «kaldeerne fra de tidligste tider henga seg til studiet av alkymi i tilknytning til astrologi» og at de i den forbindelse håpet å finne ’de vises stein’ som de mente ville gjøre det mulig for dem å forvandle uedle metaller til gull og sølv og samtidig åpenbare livets hemmelighet for dem, da får vi også en rimelig forklaring på hvorfor Cheopspyramiden ble bygd — den skulle være et byggverk til ære for astrologien og hjelpe dem til å oppdage livets og materiens grunnleggende hemmeligheter. — The Great Pyramid, av R. A. Proctor.

Denne sannsynligste av alle forklaringer på hvorfor den store pyramiden ved Gize ble bygd, tilkjennegir også at den såvisst ikke ble reist av folk som var hengitt til den sanne tilbedelsen av Jehova Gud, men av folk som var hengitt til astrologi, en form for djevlereligion, og at den ble reist til fremme av den slags religion.

[Fotnote]