Cuzco — inkaenes gamle hovedstad

Av Våkn opp!s medarbeider i Peru

SPENTE og forventningsfulle satt vi i flyet der det gjorde en stor bue og så gikk inn for landing i den smale dalen. Vi nærmet oss den historiske byen Cuzco i Peru. Byen ligger 3400 meter over havet, men de ville fjellene rager enda høyere og fikk innflygingen til å virke svært farlig. Heldigvis landet vi trygt. Vi så virkelig fram til å besøke denne berømte byen, som har 275 000 innbyggere og en gang var hovedstaden i det veldige inkariket.

Den gamle inkakulturen har satt sine spor i Cuzco. Mange av byens innbyggere taler fremdeles quechua. Ja, omkring åtte millioner mennesker i Andesfjellene taler dette gamle språket. For ikke så lenge siden overtalte quechuasamfunnet myndighetene til å forandre navnet Cuzco til Qosqo, ettersom den fonetiske uttalen av Qosqo ligner mer på det navnet byen opprinnelig hadde på quechua.

En gammel by

Historikere sier at denne byen fikk sin begynnelse omkring 1500 år før Kristi fødsel. Det var omtrent på den tiden da Moses førte Israel ut av Egypt. For omkring 600 år siden tok Pachacuti, den niende inkaherskeren, en leirklump i hånden og formet den til en modell av den nye byen Cuzco. Pachacuti kom til makten 89 år før de spanske conquistadorene kom til landet omkring 1527. Under hans overoppsyn ble byen ombygd til en velregulert metropol med tusener av bolighus, begynnelsen til den moderne byen Cuzco.

Noen innfødte forteller at byen ble delt i fire seksjoner fra sentrum, hvor byens plaza, torget, lå. På quechua ble dette stedet kalt huacaypata, et sted hvor folk pleide å samles når det var noe de skulle feire, for å slappe av eller for å få seg noe å drikke. Noen eksperter på quechua mener at «Cuzco», eller «Qosqo», betyr «jordens navle». Midtpartiet av Cuzcos plaza ble derfor kalt chawpi, «sentrum i inkarikets sentrum».

Fra Cuzco regjerte inkaherskeren over deler av det som i vår tid er Argentina, Bolivia, Chile, Colombia, Ecuador og Peru — et område som for en stor del er rikt og fruktbart. Folk drev et vellykket jordbruk som følge av at de anla terrassejorder i flere plan i forskjellige høyder over havet. På disse fruktbare terrassene dyrket de noen av de plantene som fremdeles er noen av verdens viktigste matvekster, deriblant poteter og limabønner.

Det hadde vært praktisk talt umulig å ta seg fram i inkariket uten det utmerkede veinettet, som var utbygd på kryss og tvers i hele riket. Cuzco er en malerisk by, og når man er der, har man ingen problemer med å se for seg inkaene i gammel tid komme til byen med sine karavaner av lamaer, Andesfjellenes lastedyr. Den verdifulle lasten de hadde med seg, omfattet edelstener, kobber, sølv og gull.

Det fantes gull i overflod, men inkaene brukte ikke gull som penger. På grunn av gullets metallglinsende, gule farge ble det satt i forbindelse med inkaenes gud, solen. Mange av templene og palassene var smykket med gullplater. De laget til og med en gullhage, med dyr og planter hogd ut i rent gull. Tenk deg hvor imponerende Cuzco må ha sett ut med sine gullkledde bygninger når de glitret i solen! Det er forståelig at en slik overflod av gull virket tillokkende på de griske erobrerne fra Spania, som erobret og plyndret byen i 1533.

Cuzcos unike arkitektur

Inkaenes arv til vår tids Cuzco er en vakker og unik arkitektur i stein. Mange av de moderne bygningene er oppført på steinmurer som er intakte etter hundrevis av år. Noen av steinene er blitt hogd til slik at de passer nøyaktig inn på bestemte steder i murene. En mur som er blitt en populær turistattraksjon, har en slik stein som er hogd til med tolv kanter! Fordi disse steinene er mangekantet, kan de sammenlignes med nøkler som passer bare i et bestemt nøkkelhull.

Inkaenes gråsteinsmurere var særdeles dyktige bygningsingeniører. Uten å ha moderne teknologi å hjelpe seg med kunne de hogge til steiner så nøyaktig at når de først var anbrakt der de skulle være, kunne man ikke få så mye som et knivblad inn mellom dem! Noen av disse steinene veier flere tonn. Det er fremdeles en gåte hvordan inkaene tilegnet seg slike ferdigheter.

Religionen i Cuzco

De innfødte quechuaene har antatt den katolske tro og blir i sin alminnelighet ikke lenger betraktet som soldyrkere. Men de har beholdt visse hedenske animistiske trosoppfatninger som er av enda eldre dato enn inkaenes soldyrkelse. De feirer fremdeles innhøstningen ved å frambære offer som de kaller Pacha-Mama, fra et quechuaord som betyr «moder jord».

Jehovas vitner har stor framgang i Peru med sitt program for bibelsk undervisning. Selskapet Vakttårnet har en tid utgitt bibelsk litteratur på quechua, slik at de som taler det språket, kan få lære budskapet om Riket på sitt morsmål. Det blir holdt kristne møter på quechua på seks forskjellige steder.

Cuzco blir ikke lenger sett på som jordens navle, men turistene strømmer stadig til denne spesielle byen. Kanskje du også en dag får anledning til å besøke det spennende landet Peru!

[Bilder på sidene 18 og 19]

1. Flyfoto av Cuzco med torget

2. Inkaene hogde til steinene så nøyaktig at det ikke er mulig å få et knivblad inn mellom dem

3. Typisk peruansk drakt

4. Lamaen er Andesfjellenes lastedyr