Vær på vakt! Svindlere i virksomhet

PRØV å se det for deg. En storm har passert. De ødeleggende vindene har stilnet. Oversvømmelser truer ikke lenger. De overlevende dukker storøyde fram fra sine skjulesteder. De som valgte å evakuere, kommer spente og engstelige tilbake for å ta stormens herjinger i øyesyn. Taket har blåst av mange hus, og alt er gjennomvått. Trær er blitt rykket opp med roten og ligger på kryss og tvers oppå det som en gang var folks hjem. Kraftledninger og telefonledninger er blåst ned, og det er umulig å få ringt etter hjelp eller å få gitt beskjeder. Hjem som en gang var familiers trygge havn, er borte. De kan ikke repareres. Det som en gang var et lokalsamfunn preget av fred og ro, er nå preget av ødeleggelse og fortvilelse.

Men folk i lokalsamfunnet er seg situasjonen voksen — de er fast bestemt på å gjenreise stedet. Naboer hjelper hverandre, også de som tidligere ikke engang kjente hverandre ved navn. Menn utveksler både verktøy og ferdigheter. Kvinner lager mat til arbeiderne mens eldre barn passer de små. Fra andre steder strømmer det til mennesker som ønsker å hjelpe — taktekkere, folk som kan fjerne trær, tømrere og malere. Men sammen med disse kommer det også svindlere som har til hensikt å utnytte de overlevende.

Det blir krevd store forskudd på reparasjonsarbeid. Fortvilte huseiere gir fra seg pengene sine bare for å oppdage at arbeiderne drar av gårde med dem for aldri mer å bli sett. Taktekkere som «garanterer» for arbeidet sitt, utfører et slurvet arbeid med den følge at tak lekker som en sil så snart det begynner å regne. De som lover å rydde rotveltede trær, lurer folk til å betale ut tusenvis av kroner på forskudd under påskudd av å måtte leie tungt utstyr som skal brukes neste dag. Og det er det siste man ser til dem.

I tillegg til disse ødeleggelsene og tapene kommer den fortvilelse som huseiere føler etter at de har betalt høye premier til forsikringsselskaper som nå viser seg å være insolvente eller uhederlige, og som nekter å dekke skadene, eller som nå har stengt sine kontorer. Og de som er heldige nok til å få utbetalt forsikringspenger som skal dekke skadene, finner altfor ofte ut at skruppelløse og ukyndige kontrahenter er på plass, ettersom de få fagfolkene som er tilgjengelige, ikke har kapasitet til å påta seg alt arbeidet. Resultatet er at det blir utført mye dårlig arbeid, til sorg for allerede fortvilte huseiere.

Gang på gang blir ofre etter ulykker utnyttet. Det som så ut til å være et sønderknust lokalsamfunn som forente seg til fellesskapets beste, viser seg for noen å bli en hjerteskjærende illusjon.

I kjølvannet av en orkan steg prisen på konfektbiter et sted til nesten 30 kroner, og mødre måtte ut med over 42 kroner for en boks morsmelkerstatning. I én butikk fikk man ikke kjøpt batterier uten at man samtidig kjøpte en TV eller en radio. Leverandører av byggevarer gjorde store penger på å selge varer til overpris. I et annet tilfelle opplevde husvogneiere som måtte flytte husvognene sine til et høyereliggende sted på grunn av flom, at prisen for slik flytting hadde økt med 600 prosent. Etter et jordskjelv mottok en 84 år gammel kvinne som hadde fått huset sitt ødelagt, en telefon fra en som utgav seg for å jobbe i det offentlige. Kvinnen trodde at de papirene hun senere undertegnet, var søknader om offentlig støtte og matkuponger. I virkeligheten viste det seg at svindlerne hadde tatt pant i huset hennes for nesten 130 000 kroner for å få betalt for et reparasjonsarbeid som bare var verdt omkring 35 000 kroner.

Svindel innen telemarketing

«Gratulerer, fru S——! Dette er din lykkedag.» Dette kan være åpningsordene i en overraskende telefonsamtale. «Du er den heldige vinner av . . .» Mange har fått slike oppringninger hvor det blir hevdet at de «allerede har vunnet» i et lotteri, og at de er «garantert» en premie. «Premien» kan være en ny bil, TV-, video- og hi-fi-utstyr eller kanskje en diamantring.

Hvis du fikk en slik oppringning og ble fortalt at du kommer til å motta en gave, ville du da bli oppstemt? Ville du tro dine egne ører? Noen som har mottatt slike oppringninger, er blitt svindlet av folk som driver med telemarketing (salg og markedsføring ved hjelp av telefon). De fikk aldri den premien de var lovt. Bare i USA blir omkring ti personer svindlet på denne måten hvert minutt, ifølge tidsskriftet Consumers’ Research. Hvert år svindler skruppelløse bedragere forbrukerne for beløp som tilsvarer mellom 70 milliarder og 285 milliarder kroner, mer enn 50 000 kroner i minuttet.

Ifølge tidsskriftet Reader’s Digest er det «hvert år mer enn 150 000 kanadiere som svarer på oppringninger fra bedragerske telefonselgere som opplyser dem om at de har ’vunnet’ eller er ’blitt utvalgt’ til å motta en stor premie. Og hvert år er det tusenvis av kanadiere som blir lurt av slike oppringninger, ved at de gjennomsnittlig handler for mer enn 2000 dollar for å få premien sin.» En talsmann for politiet i provinsen Ontario uttalte: «Telefonsvindling er en av de former for bedrag som har hatt størst utbredelse i Canadas historie.» Han legger til: «Vi vet at dette koster kanadiere mange millioner dollar hvert år.» Dette tallet representerer hovedsakelig det som blir meldt til politiet. Men ettersom det blir anslått at det bare er omkring ti prosent som melder fra om sine tap, er det umulig å fastslå nøyaktig hvor stort problemet er.

«Vi sier til folk at de har vunnet, slik at de slutter å tenke klart,» innrømmet en svindler. Han sa videre: «Deretter presser vi dem til å sende oss penger, og vi tar ikke ’nei’ for et svar.» Når en person først har latt seg lure, kan hans eller hennes navn bli solgt til andre firmaer som driver med telemarketing, og bli satt på en liste over «lettlurte». Navnene deres kan bli solgt til andre som i sin tur vil ringe dem opp jevnlig. En som tidligere arbeidet med telemarketing i Toronto, uttalte: «Når vi jobber ut fra en ’lettlurt-liste’, får vi omkring 75 prosent til å kjøpe noe den første gangen vi ringer dem. Dette faller til 50 prosent den tredje gangen vi jobber oss gjennom listen. Men noen blir revet med slik at de bare fortsetter og fortsetter, på jakt etter den store gevinsten.»

Hvor langt kan slike som blir revet med, komme til å gå? «Vi har måttet få banker til å fryse formuen til noen eldre mennesker for å forhindre at de gradvis mistet alle pengene sine,» sa en politidetektiv. En kvinne som nylig var blitt enke, hadde 36 ganger sendt penger til 16 forskjellige firmaer som driver med telemarketing. Hun hadde i alt sendt mer enn 85 000 dollar. Til gjengjeld hadde hun mottatt «en mengde nips».

Utspekulert svindel av de «lærde»

Slike svindlere gjør imidlertid ikke forskjell på folk. Deres ofre finnes i alle lag av samfunnet. Også akademikere er blitt bedratt. Svindelen kan være så listig utført at selv den mest årvåkne forbruker kan bli lurt. Med tanke på de høyere lag av folket blir kostbare prosjekter eller gjenstander annonsert på fjernsyn eller i fargerike brosjyrer som blir sendt i posten. Man kan bli lovt store avkastninger på investeringer i for eksempel filmstudioer, gull og gullgruver eller i oljebrønner. Mulighetene virker uendelige. Resultatene er imidlertid de samme — man taper alt.

«Det er utrolig hvordan de lurer deg,» sa et velutdannet kvinnelig offer. «Som skolelærer trodde jeg at jeg var et intelligent menneske. . . . De lovte gull og grønne skoger.» Hun tapte 20 000 dollar på noe som ble hevdet å være et filmselskap.

Svindel innen telemarketing er et internasjonalt problem. Etterforskere spår at problemet «vil bli større utover i dette tiåret». Men vær på vakt! Det finnes også andre former for svindel, og noen bedragere har blinket ut sine favorittofre — de eldre.

[Bilde på side 4]

Vær på vakt mot svindlere som dukker opp etter en storm!

[Bilde på side 5]

«Du har vunnet en gratis premie!» — men er det virkelig sant?