Insektgåte løst

FORSKERNE har lenge lurt på hvordan insektene, med sin tunge kropp og sine tynne vinger, klarer å holde seg oppe i luften. Det ser ut til at disse små skapningene gjør mer enn bare å benytte seg av konvensjonelle prinsipper for aerodynamikk. Nå har forskere ved Cambridge universitet i England oppdaget hvordan insekter klarer denne tilsynelatende umulige bragden.

For å studere insektenes måte å fly på bandt forskerne en bomullstråd rundt en sommerfugl, en tussmørkesvermer, og festet den i en vindtunnel. De pumpet ikke-giftig røyk gjennom tunnelen og merket seg den måten røyken beveget seg på når sommerfuglen slo med vingene. Deretter konstruerte de en mekanisk modell som var ti ganger så stor, og som beveget vingene hundre ganger så sakte. Dermed var det lett å oppdage virkningene, og forskerne studerte dem nøye. De kom fram til at når sommerfuglvingen begynner nedslaget, settes luften ved vingefestet i virvelbevegelse. Det forårsaker et undertrykk over vingen, noe som gir oppdrift, slik at insektet blir dratt oppover. Hvis virveldannelsen opphørte, ville insektet miste oppdrift og falle rett ned. Men den virvlende luften vandrer isteden langs vingeforkanten til vingespissen. Den oppdriften som dermed blir skapt av nedslaget, tilsvarer halvannen gang sommerfuglens vekt og får den til å fly med letthet.

Flyingeniører visste fra før av at deltavingete fly (som har fått det navnet på grunn av likheten med den greske bokstaven delta, Δ) skaper virvling i luften ved vingetuppene, noe som gir oppdrift. Men nå som de vet hvordan virvler gir oppdrift for insekter som slår med vingene, ønsker de å studere hvordan dette fenomenet kan utnyttes i framstillingen av propeller og helikoptre.