Glideflygeres oppoverbøyde vingespiss

VED vingespissene på et jetfly dannes det virvelstrømmer av luft. Slike virvelstrømmer gir flyet luftmotstand og øker drivstofforbruket. De kan også skape turbulens for fly som kommer bak, og føre til at de taper løftekraft. Det må derfor være tilstrekkelig avstand mellom fly som tar av fra samme rullebane, slik at virvelstrømmene får tid til å løse seg opp.

Flyingeniører har oppdaget en måte å redusere disse problemene på. Hva er løsningen? Oppoverbøyde vingespisser, kalt winglets. Ideen fikk man ved å studere fjærene på vingespissene hos glideflygere som ørner, storker og våker.

Tenk over dette: Når disse store fuglene flyr, bøyer fjærene på vingespissene seg oppover helt til de står nesten vertikalt. Dette gir maksimalt løft med minimal vingelengde. Det gir også bedre ytelse. Ingeniører har designet flyvinger med lignende form. Ved hjelp av innovative vindtunneltester har man funnet ut at hvis vingespissen har den ideelle vinkel og er riktig tilpasset luftstrømmen, kan man forbedre flyets ytelse med så mye som ti prosent eller mer. Hvorfor? Wingleter reduserer luftmotstanden fordi virvelstrømmene blir mindre. Det oppstår også et trykk som «motvirker noe av flyets normale luftmotstand», sier Encyclopedia of Flight.

Wingleter gjør derfor at flyene kan fly lengre, ha mer last, ha kortere vinger – noe som også gjør det lettere å parkere – og spare drivstoff. I 2010 sparte flyselskapene for eksempel «7,6 milliarder liter flybensin på verdensbasis» og bidrog til en stor reduksjon av utslipp fra fly, står det i en nyhetsmelding fra NASA.

Hva mener du? Er glideflygeres oppoverbøyde vingespiss blitt til ved evolusjon? Eller står det en Designer bak?