Et annerledes paradis

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I CANADA

FRA ditt utsiktspunkt i de øvre skråningene i fjellskaret blir du slått av ærefrykt når du skuer utover det storslåtte landskapet i dalbunnen nedenfor. Framfor deg ser du bølgende åser og dype kløfter og noe som ligner et endeløst hav av gress. Et vindkast stryker forbi, fylt av en tydelig duft av salvie, præriens vellukt.

Tenk at for bare 200 år siden kunne du ha reist i dagevis uten å miste av syne de kolossale bisonflokkene som formørket Canadas vidstrakte gressletter, og ha kjent bakken riste under deg på grunn av trampingen til millioner av hover. Ikke engang de berømte dyretrekkene i Afrika kom opp mot vandringene til bisonene, som streifet omkring i dette enorme havet av gress.

I dag er noen av de få gjenværende vitnesbyrdene om at bisonene overhodet har vært her, de store steinene som de pleide å gni seg mot. Du kan ta på de glatte, avrundede hjørnene og se hvordan det er blitt laget grøfter rundt steinene av tusenvis av bisoner som har klødd seg ved å gni huden mot dem. Det er ikke bare den bitende vinden vestfra som lokker fram en tåre i øyekroken din, men også en overveldende følelse av ærefrykt for det betagende skaperverket som omgir deg og fyller sansene dine. Hvor er du? Du gjester et annerledes paradis.

En særegen nasjonalpark

Velkommen til Grasslands nasjonalpark i den sørvestlige delen av provinsen Saskatchewan i Canada — den eneste parken i Nord-Amerika som er opprettet for å bevare urørt blandingsgress-prærie. Den består i virkeligheten av en østlig og en vestlig del, som ligger drøye to mil fra hverandre. Hele parken kommer med tiden til å omfatte 900 kvadratkilometer.

Terrenget er ulendt og fullt av mange utfordrende hindringer. Det lar seg best utforske til fots eller fra hesteryggen. Eventyrlystne besøkende har kanskje lyst til å kampere under åpen himmel i flere netter, men da bør de huske å ta med seg nok vann og andre nødvendige forsyninger. (Se rammen «Utforsking av parken».) I løpet av turen gjennom parken ser du ingen moderne bygninger, ingen asfalterte eller gruslagte veier, ingen kraftlinjer, ingen søppelfyllinger og ingen parkeringsplasser. Du støter kanskje ikke engang på et annet menneske. Dette er virkelig et annerledes paradis. Så snart du kommer inn i parken, kommer du inn i en verden av enestående skjønnhet.

Prærielandet i Nord-Amerika utgjør et av de mest drastisk endrede økosystemene i verden. For mindre enn 200 år siden var alt dette urørt villmark. I dag er det for eksempel mindre enn 25 prosent av blandingsgress-prærien i Canada som ikke er bebygd eller dyrket. Ideen om å beskytte dette prærielandet ved å gjøre det til en nasjonalpark dukket opp i 1830-årene. Over 100 år senere, i 1957, begynte Saskatchewan Natural History Society å arbeide for å få opprettet en nasjonalpark.

Det var imidlertid ikke før i 1988 at en avtale mellom de føderale myndigheter og provinsens myndigheter banet veien for Grasslands nasjonalpark. Sammen med andre nasjonalparker på den kanadiske prærien beskytter denne parken 22 planter, pattedyr og fugler som står på den offisielle listen over Canadas truede arter. Det er også mange andre arter som blir bevart, og en del av disse finnes ikke andre steder i verden.

Denne parken er et sted med ekstreme værforhold. Siden den ligger midt inne på kontinentet, er den ikke gjenstand for modererende påvirkning fra noe hav. Derfor kan temperaturen komme ned i 50 kuldegrader om vinteren, og om sommeren er det ikke uvanlig med temperaturer på over 40 varmegrader. Ettersom det også kommer ytterst lite nedbør og det alltid blåser, er klimaet barskt.

Likevel er det et yrende dyreliv her, selv om dette ikke alltid er så lett å oppdage med det samme. Ved hjelp av tålmodighet og iherdighet kan man, særlig i grålysningen og i skumringen, få sjansen til å fotografere hjorter, prærieulver, rødgauper, prærieharer, salvieryper, klapperslanger, prærieugler, ekornvåker, kongeørner, eksotiske gaffelbukker (beskrevet som trolig de raskeste større dyrene i Nord-Amerika) eller den eneste gjenværende bestanden i Canada av svarthalepræriehunder. Du får også se mange andre fugler og dessuten insekter og planter som hører naturlig hjemme på dette stedet.

Områdets fargerike historie

Hvis du skulle bestemme deg for å besøke denne særegne parken, vil vi oppfordre deg til å gjøre noen undersøkelser på forhånd. Du kommer til å oppdage at området har en rik historie. For eksempel står det fremdeles markører langs den ruten som det ridende politi, «rødjakkene», fulgte en gang i tiden. Da de kanadiske myndighetene i 1874 hørte rykter om uro blant de innfødte, sendte de en avdeling på 300 ridende politimenn til den vestlige delen av landet for å opprettholde ro og orden. Dette tiltaket dempet også den frykten mange hadde for at det vestlige Canada skulle bli oppslukt av USA. På grunn av sine skarlagenrøde uniformsjakker og vakkert striglede hester gjorde avdelingen så sterkt inntrykk at den ruten de fulgte, den dag i dag er kjent som «rødjakkeveien».

Interessant nok ble dette området i 1878 tilholdssted for en av de mest fryktede indianerkrigerne i Nord-Amerika — den store siouxhøvdingen Sitting Bull. Etter siouxenes seier over Custers styrker ved Little Bighorn flyktet tusenvis av amerikanske siouxer til denne delen av Canada for å komme vekk fra det amerikanske kavaleriet.

Parken inneholder omkring 1800 arkeologiske funnsteder som har sin opprinnelse lenger bakover i historien. På mange høydedrag og bakketopper kan man se store steiner som er ordnet i sirkler som kalles tipi-ringer. Disse steinene ble en gang brukt til å holde tipier (telt) av bisonskinn på plass, så de ikke skulle bli blåst vekk av vinden. Det finnes også et nettverk av bisontråkk som har oppstått der sletteindianerne pleide å drive sammen bisonene. For mange hundre år siden var området en rik jaktmark for indianerstammene gros ventre, cree, assiniboin, svartfot og sioux.

Noe som skriver seg fra enda eldre tider, er de dinosaurlevningene som er blitt funnet i parkens østlige del blant de sterkt eroderte leirholdige åsene i Killdeer Badlands.

Et skjønnhetens panorama

Hvis floraens og faunaens mangfold og rikdom eller områdets fascinerende historie ikke er nok til å gjøre inntrykk på deg, burde selve den praktfulle og dramatiske naturen kunne greie det. Du kan høre lydene fra et utall av fuglearter, innånde duften av salvie og føle vinden og den varme solen mot huden. Smaken av mat som blir tilberedt over en primus, blir forsterket av panoramautsikten, som er en vedvarende fryd for øyet. Framfor alt har du et fritt, 360-graders utsyn til horisonten, særlig langs ruten Two Trees Interpretive Trail, som går gjennom parkens vestlige del. På den høye og blå himmelen ser du en og annen dunaktig hvit sky som henger over deg som et svevende fjell. Det dramatiske landskapet gir deg en sterk fornemmelse av frihet, men får deg også til å føle deg veldig liten og slått av ærefrykt.

På prærien er det ikke bare det du ser, men også det du føler, som har betydning. Det er din følelse for dette stedet som gir deg lyst til å vende tilbake. Etter å ha opplevd et slikt annerledes paradis blir du fylt av takknemlighet. I ditt sinn lovpriser du Den Store Skaper, Jehova, som har frambrakt alt dette. Snart kommer den etterlengtede dagen da hele jorden blir et paradis og fullt ut kan vise fram sin naturskjønnhet.

[Ramme på side 26]

Utforsking av parken

Ting du bør huske:

1. Ta kontakt med parkens personale og skaff deg en informasjonspakke før du drar inn i parken.

2. Ha med deg nok drikkevann. Det er bare i parkens informasjonssenter det er mulig å få tak i drikkevann.

3. Bruk solhatt og solid, bekvemt fottøy som dekker anklene og beskytter deg mot piggete kaktuser.

4. Ha med deg en stav som du kan svinge fram og tilbake foran deg når du går gjennom høyt gress og kratt.

5. Ta med deg et kamera og en kikkert hvis du har noe slikt. De beste tidspunktene for å observere dyr er grålysningen og skumringen.

ADVARSEL: Unngå å plassere hender og føtter på steder du ikke kan se. Klapperslanger kan hogge når noen trenger dem opp i et hjørne eller overrasker dem. Det er ulovlig å plage eller jakte på dyrene i en nasjonalpark.

[Bilderettigheter på side 25]

Alle bilder: Parks Canada