De unge spør . . .

Hvorfor får broren min all oppmerksomheten?

«Det som plager meg, er at når søsknene mine gjør noe galt, får de masse oppmerksomhet — positiv og negativ. Men siden jeg pleier å være lydig, blir jeg tatt for gitt.» — Kate, 18 år.a

«Søsknene mine får mer oppmerksomhet og blir bedre behandlet. Når jeg får oppmerksomhet, er det som regel i form av veiledning. Jeg ville ha følt meg bedre hvis jeg visste at de også fikk veiledning.» — Ruth, 15 år.

«For meg virker det som om de eldre søsknene mine får flere privilegier og mer oppmerksomhet.» — William, 13 år.

FRA den dagen vi blir født, trenger vi alle oppmerksomhet fra foreldrene våre. Og hvis du føler at du ikke får din rettmessige del av oppmerksomheten, er det forståelig at du kan føle deg såret og sint. Dette er spesielt tilfellet hvis det ser ut til at søsknene dine — den eldste, den yngste, den som oppfører seg best, eller den mest ulydige — er i søkelyset hele tiden. Du kan til og med føle det slik som David gjorde da han skrev: «Som en som er død og ute av hjertet, er jeg blitt glemt; jeg er blitt som et skadet kar.» — Salme 31: 12.

Det kan være vondt å se at en bror eller en søster får oppmerksomhet som du selv godt kunne ha tenkt deg. Men betyr det nødvendigvis at ingen er glad i deg? Slett ikke. Noen ganger får ungdommer ekstra oppmerksomhet fordi de har spesielle evner eller er spesielt utadvendte. Elleve år gamle Kenneth sier: «Selv om lillebroren min, Arthur, bare går i tredje klasse, spiller han i et band sammen med femteklassinger. Han er også god i sport og i matte. Han får i virkeligheten S i alle fag på skolen. Noen ganger tror jeg at folk liker ham bedre enn meg, men jeg er ikke misunnelig på ham. Vel, kanskje litt.»

Det er også ungdommer som ser ut til å få størsteparten av foreldrenes tid bare fordi de er eldst — eller yngst. Bibelen sier for eksempel om den unge Josef: «Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene sine, fordi han var hans alderdoms sønn.» (1. Mosebok 37: 3, 4) På den annen side følte 18 år gamle Tom at broren hans ble favorisert fordi han var eldst. Han sier: «Til et prosjekt på skolen ble vi en gang bedt om å ta med det barnebildet som vi likte best. Jeg fant bare fem bilder av meg selv og la merke til at vi hadde langt flere bilder av storebroren min. Jeg begynte å lure på hvorfor det var slik.»

Ungdommer får imidlertid ofte ekstra oppmerksomhet fordi de har problemer — problemer som deres søsken kanskje ikke kjenner til. «Da jeg var omtrent 16 år, gjennomgikk broren min en vanskelig tid,» forteller Cassandra, som nå er 22 år gammel. «Han var ikke sikker på om han ønsket å tjene Jehova, og foreldrene mine rettet nesten all oppmerksomheten sin mot ham. Den gang skjønte jeg ikke hvorfor. Jeg fikk følelsen av at de ikke brydde seg om meg i det hele tatt. Det gjorde at jeg følte meg trist og oversett — og sint også på en måte.»

Hvorfor foreldre gjør forskjell

Det hender imidlertid at foreldre rett og slett gjør seg skyldig i favorisering. En mor innrømmet: «Jeg vet at sønnen min, Paul, er smertelig klar over hvor stolte vi er av datteren vår. Han sa det rett ut: ’Du og pappa ser alltid på hverandre når Liz sier noe.’ Til å begynne med forstod vi ikke hva han snakket om. Senere innså vi at vi hele tiden vekslet disse ’er-hun-ikke-fantastisk-blikkene’. Etter at han varslet oss, har vi bestrebet oss på ikke å gjøre det mer.»

Men hvorfor gjør foreldre forskjell i det hele tatt? En av grunnene kan være deres egen oppvekst. Hvis din mor for eksempel vokste opp som den yngste i søskenflokken, kan det være at hun kjenner seg mest igjen i sitt yngste barn. Uten at hun selv er klar over det, kan hun ha lett for å ta parti for yngstemann. Eller det kan være at en mor eller far kan føle at de har mest til felles med et barn som har samme anlegg eller interesser som de selv. Tenk på det Bibelen sier om Isak og Rebekkas forhold til tvillingsønnene sine, Jakob og Esau: «Og guttene ble større, og Esau ble en mann som forstod seg på jakt, en villmarkens mann, men Jakob var en uklanderlig mann, som bodde i telt. Og Isak hadde Esau kjær, fordi det betydde vilt i hans munn, mens Rebekka hadde Jakob kjær.» — 1. Mosebok 25: 27, 28.

Hva bør du så gjøre hvis det ser ut til at foreldrene dine favoriserer en av søsknene dine?b Du kan forsøke å snakke med dem på en rolig og ikke anklagende måte. (Ordspråkene 15: 22) Ved å lytte respektfullt til dem kan du kanskje bli i stand til å se ting fra deres synsvinkel, noe som muligens kan gjøre deg mindre frustrert. (Ordspråkene 19: 11) En tenåring sa: «Det plaget meg virkelig at mor var mer knyttet til broren min enn til meg. Da jeg spurte henne om det, sa hun at hun føler seg knyttet til ham fordi han ligner sånn på far. Og siden jeg ligner sånn på henne, er far knyttet til meg. På samme måte kan mor og jeg gå hverandre på nervene fordi vi er så like. Og fordi faren min og broren min er så like, kan de ergre seg grønn over hverandre. Jeg ble ikke overbegeistret over å høre dette, men når hun først forklarte det på den måten, følte jeg at jeg kunne godta det.»

Ulik behandling — urettferdig?

Hvorfor kan ikke foreldre bare behandle alle nøyaktig likt? Den 18 år gamle Elisabet sier: «Da jeg var 13 mente jeg at broren min og jeg burde bli behandlet likt — nøyaktig likt. Men det var jeg som alltid ble kjeftet på, mens han slapp unna med alt mulig. Og han fikk være mer sammen med pappa når de arbeidet på bilen. Det virket så urettferdig.»

Men ulik behandling er ikke nødvendigvis urettferdig. Tenk på hvordan Jesus Kristus behandlet apostlene sine. Han var uten tvil glad i alle tolv, men han inviterte bare tre av dem til å være vitner til spesielle begivenheter, for eksempel det at han oppreiste Jairus’ datter, og til forvandlingen. (Matteus 17: 1; Markus 5: 37) Jesus hadde jo også et spesielt nært vennskap med apostelen Johannes. (Johannes 13: 23; 19: 26; 20: 2; 21: 7, 20) Var dette forskjellsbehandling? Absolutt. Var det urettferdig? På ingen måte. For selv om Jesus kan ha vært spesielt knyttet til enkelte, overså han ikke de andre apostlenes behov. — Markus 6: 31—34.

På samme måte kan en av søsknene dine få spesiell oppmerksomhet på grunn av evner, personlighet eller behov. Det kan selvfølgelig være vondt å se dette. Men spørsmålet er: Er dine behov egentlig oversett? Stiller ikke foreldrene dine opp for deg hvis du trenger deres råd, hjelp eller støtte? Hvis de gjør det, kan du da med rette si at du blir urettferdig behandlet? Bibelen oppfordrer oss til å handle med andre «i samsvar med deres behov». (Romerne 12: 13) Ettersom du og søsknene dine er individer med forskjellige behov, er det rett og slett ikke mulig for foreldrene dine alltid å behandle dere likt.

Elisabet, som ble sitert tidligere, innså derfor at lik behandling ikke alltid er rettferdig, og at rettferdig behandling ikke alltid innebærer lik behandling. Hun sier: «Jeg begynte å sette pris på at broren min og jeg er forskjellige, og at vi trenger å bli behandlet forskjellig. I ettertid synes jeg at det er utrolig at jeg ikke forstod dette da jeg var yngre. Det har sikkert noe å gjøre med den måten du betrakter ting på når du er i den alderen.»

Skaff deg skjelneevne

Ja, «den måten du betrakter ting på», kan i høy grad påvirke hvordan du takler den situasjonen du er i. I likhet med farget brilleglass kan følelsene dine farge din oppfatning av ting. Og man har et sterkt følelsesmessig behov for foreldrenes oppmerksomhet og godkjennelse. Forskerne Stephen Bank og Michael Kahn sa: «Selv om foreldre klarte det umulige, nemlig å behandle de vidt forskjellige barna sine helt likt, ville alle barna oppfatte det som om foreldrene favoriserte en av de andre.»

Se for eksempel en gang til på uttalelsene til de tre ungdommene i begynnelsen av artikkelen. Deres situasjon ville virke ganske trist var det ikke for dette faktum: De er søsken! Ja, alle føler at de andre får mer oppmerksomhet, og at han eller hun blir oversett! Vi kan nemlig ofte få et litt forvrengt syn på ting. «En mann med skjelneevne er kald i sin ånd,» sier Ordspråkene 17: 27. Å ha skjelneevne betyr å betrakte ting realistisk og objektivt, ikke på en følelsesmessig måte. Skjelneevne kan hjelpe deg til å innse at selv om foreldrene dine kanskje ikke behandler dere alle likt, har de virkelig alles beste i tankene! Å innse det kan hjelpe deg til ikke å bli sint og bitter.

Men hva hvis det virkelig ser ut til at du ikke får den oppmerksomheten du har krav på. Hva kan du gjøre med det? Det vil bli behandlet i et senere nummer av Våkn opp!

[Fotnoter]

[Bilde på side 26]

Ulik behandling kan virke urettferdig