Hva Bibelen sier
Bør de kristne hate de homoseksuelle?
I DE senere år er det blitt dannet et nytt ord som beskriver en irrasjonell redsel for eller aversjon mot homoseksualitet. Ordet er «homofobi». Mange språk har ikke et slikt spesifikt ord, men i tusener av år har likevel folk av mange nasjoner og tungemål gitt uttrykk for motvilje mot homoseksuelle.
I den senere tid har riktignok homoseksualitet blitt framholdt i vide kretser som bare en alternativ måte å uttrykke sin seksualitet på. Historikeren Jerry Z. Muller skrev nylig om «et økende behov for offentlig anerkjennelse av og respekt for homoseksualiteten som sådan». Han forklarte at homoseksuelle «i økende grad har sluttet seg sammen for å framholde at deres praksis er noe prisverdig, og for å kreve at andre gjør det samme». Dette skjer spesielt i de vestlige land. I de fleste deler av verden, til og med i de såkalte liberale land, er det imidlertid fortsatt mange som fordømmer og forakter homoseksualitet.
Homoseksuelle og de som blir mistenkt for å begå homoseksuelle handlinger, blir ofte utsatt for sårende bemerkninger, trakassering og vold. Til og med religiøse ledere har gitt uttrykk for et slikt hat. Noen har startet noe som kan virke som en egen privat krig mot homoseksuelle. Ta for eksempel de uttalelsene som en biskop i den gresk-ortodokse kirke nylig kom med, og som ble kringkastet i Hellas. Han sa: «Gud vil brenne de homoseksuelle for evig i helvetes ild. Skrikene fra deres skitne munner vil høres i all evighet. Deres perverse kropper vil erfare uutholdelig pine.» Er dette virkelig sant? Hvordan ser Gud på homoseksuelle?
Guds syn
Bibelen framhever ikke homoseksuelle som en gruppe som i spesiell grad skal fryses ut eller hates av de kristne. Den lærer heller ikke at Gud skal straffe homoseksuelle — eller noen andre av sine skapninger — ved å pine dem i et brennende helvete i all evighet. — Jevnfør Romerne 6: 23.
Bibelen framholder imidlertid Guds moralnormer, som ofte strider mot vår tids moralske holdninger. Homoseksuelle handlinger, heteroseksuell sex mellom ugifte personer og kjønnslig omgang med dyr blir fordømt i Bibelen. (2. Mosebok 22: 19; Efeserne 5: 3—5) Gud utslettet Sodoma og Gomorra fordi innbyggerne i disse byene gjorde seg skyldig i slike seksuelle handlinger. — 1. Mosebok 13: 13; 18: 20; 19: 4, 5, 24, 25.
Når det gjelder homoseksuelle handlinger, sier Guds Ord rett ut: «Det er en vederstyggelighet.» (3. Mosebok 18: 22, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930) Guds lov til Israel sa: «Når en mann ligger med en mann slik som en ligger med en kvinne, har de begge gjort noe vederstyggelig. De skal ubetinget lide døden.» (3. Mosebok 20: 13) Den samme straffen var fastsatt for dem som hadde kjønnslig omgang med dyr, gjorde seg skyldig i incest eller begikk ekteskapsbrudd. — 3. Mosebok 20: 10—12, 14—17.
Apostelen Paulus beskrev under inspirasjon homoseksuelle handlinger som «vanærende seksuelle lyster» som er «i strid med naturen». Han skriver: «Derfor overgav Gud dem til vanærende seksuelle lyster, for deres kvinner på sin side byttet den naturlige bruk av seg selv bort mot en som er i strid med naturen, og likeså forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og ble voldsomt opptent i sitt begjær etter hverandre, menn med menn, idet de gjorde det som er usømmelig, og pådrog seg den fulle gjengjeldelse som deres villfarelse fortjente. Og liksom de ikke fant behag i å holde fast ved Gud i nøyaktig kunnskap, overgav Gud dem til en sinnstilstand som mishaget ham, til å gjøre ting som ikke sømmer seg.» — Romerne 1: 26—28.
Bibelen unnskylder ikke slike handlinger, men sier klart og tydelig at homoseksuelle handlinger, ekteskapsbrudd og utukt er frastøtende i Guds øyne. De sanne kristne vanner derfor ikke ut Bibelens syn på «vanærende seksuelle lyster» for å bli mer populær eller akseptert i den moderne kultur. De er heller ikke enig med bevegelser som hevder at homoseksualitet representerer en normal livsstil.
«Hat det som er ondt»
Bibelen kommer med denne formaningen: «Dere som elsker Jehova, hat det som er ondt.» (Salme 97: 10) Det forventes av de kristne at de skal hate enhver handling som strider mot Jehovas lover. Noen kan kanskje til og med reagere med en sterkere følelse av aversjon eller avsky for homoseksuelle handlinger enn mot andre former for umoral, fordi de anser homoseksuelle handlinger som noe unaturlig, som seksuell perversitet. Men bør kristne hate enkeltpersoner som praktiserer slike ting?
Salmisten kaster lys over dette spørsmålet i Salme 139: 21, 22: «Hater jeg ikke dem som intenst hater deg, Jehova, og føler jeg ikke vemmelse for dem som gjør opprør mot deg? Jeg hater dem med et fullstendig hat. Fiender er de blitt for meg.» Vår lojalitet mot Jehova og hans prinsipper bør vekke en sterk avsky hos oss for dem som med overlegg gjør opprør mot Jehova, og som gjør seg til Guds fiender. Satan og demonene er slike uforbederlige fiender av Gud. Noen mennesker hører også med til denne kategorien. Men det kan være svært vanskelig for en kristen å skjønne hvem som er slik, ved bare å se på deres ytre. Vi kan ikke lese hjerter. (Jeremia 17: 9, 10) Det ville være galt å anta at noen er en uforbederlig fiende av Gud fordi han eller hun praktiserer urette ting. I mange tilfeller er det kanskje slik at overtrederen rett og slett ikke kjenner til Guds normer.
Kristne vil derfor vanligvis ikke være snare til å hate sine medmennesker. Selv om de har en sterk følelse av avsky for visse former for livsstil, vil de ikke skade andre eller bære nag til dem. De kristne vil heller følge Bibelens råd om å ’holde fred med alle mennesker’. — Romerne 12: 9, 17—19.
’Gud er ikke partisk’
Jehova vil tilgi en person som angrer oppriktig uansett hvilken form for umoral han eller hun har gjort seg skyldig i. Det er ikke noe som tyder på at Jehova anser én form for umoral for å være verre enn en annen. ’Gud er ikke partisk.’ (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Tenk for eksempel på menigheten i Korint i det første århundre. Apostelen Paulus skrev til dem: «Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.» Paulus nevnte så at noen som tidligere hadde vært utuktige, ekteskapsbrytere, homoseksuelle og tyver, nå var en del av den kristne menighet i Korint. Han forklarte: «Og likevel er det dette noen av dere har vært. Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» — 1. Korinter 6: 9—11.
Jehova tolererer selvfølgelig ikke at noen fortsetter å bryte hans fullkomne moralnormer. Han hater at noen med overlegg ignorerer hans prinsipper. Men han lar døren stå åpen for en forsoning. (Salme 86: 5; Jesaja 55: 7) I samsvar med dette vil de kristne ikke nære uvilje mot, latterliggjøre eller trakassere homoseksuelle eller noen andre. Sanne kristne ser på sine medmennesker som mulige disipler av Kristus, og de vil behandle dem på en respektfull og verdig måte. Bibelen sier: «Dette er godt og antagelig i vår Frelsers, Guds, øyne, han som vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» — 1. Timoteus 2: 3, 4.
De kristne tar vel imot en som angrer
Gang på gang erklærer Bibelen at Gud gjerne tilgir. Den beskriver ham som «en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». (Nehemja 9: 17; Esekiel 33: 11; 2. Peter 3: 9) Bibelen sammenligner ham med faren i Jesu lignelse om den bortkomne sønnen, som hadde sløst bort arven sin på utsvevelser i et land langt borte. Faren tok imot sønnen med åpne armer da han til slutt kom til sans og samling og vendte hjem til sin familie. — Lukas 15: 11—24.
Ja, det er mulig for en synder å forandre seg. Bibelen erkjenner dette når den oppfordrer folk til å legge av den gamle personlighet og ta på den nye og «bli gjort nye i [sitt] sinns drivkraft». (Efeserne 4: 22—24) De som praktiserer det som er galt, homoseksuelle innbefattet, kan foreta radikale forandringer i sin tenkemåte og handlemåte, og mange har virkelig lykkes i å foreta en slik forandring.a Jesus forkynte for slike, og da de viste anger, ble de antagelige for ham. — Matteus 21: 31, 32.
De kristne tar vel imot angrende syndere, uansett hvilke samfunnslag de tilhører. Hvis de slutter å begå umoralske handlinger, hva det enn måtte være, vil de alle fullt ut oppnå Guds tilgivelse, for «Jehova er god mot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans verk». — Salme 145: 9.
De kristne er rede til å gi all den åndelige støtte som er nødvendig, også til dem som fortsatt kjemper med homoseksuelle tilbøyeligheter. Dette harmonerer med den kjærlighet Gud har lagt for dagen, for Bibelen sier: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» — Romerne 5: 8.
[Fotnote]
[Uthevet tekst på side 14]
De kristne vanner ikke ut Bibelens syn på homoseksuelle handlinger
[Bilderettigheter på side 13]
Punch