Hjerneslag — årsaken

«HJERNEN er det mest ømfintlige organet i kroppen,» sier nevrologen Vladimir Hachinski ved Western Ontario universitet i London i Canada. Med en vekt som bare utgjør to prosent av kroppens totale vekt, inneholder hjernen over ti milliarder nerveceller, som er i stadig virksomhet for å frambringe alle våre tanker, bevegelser og sanseinntrykk. Hjernen er avhengig av oksygen og glukose for å få tilført energi, og den får en jevn tilførsel via et komplisert system av arterier.

Hvis det skulle skje at en begrenset del av hjernen blir berøvet oksygen i bare noen få sekunder, blir ømfintlige nervefunksjoner svekket. Hvis dette pågår i mer enn noen få minutter, oppstår det hjerneskade, fordi hjernecellene etter hvert blir ødelagt sammen med de funksjonene de styrer. Denne tilstanden kalles ischemi — oksygenmangel som hovedsakelig skyldes tilstopping av arterier. Hjernevevet blir tilføyd ytterligere skade ved at oksygenmangelen utløser en dødelig kjemisk kjedereaksjon. Resultatet er et hjerneslag. Det inntreffer også et slag når et blodkar brister og blod strømmer ut i hjernen, slik at forbindelseslinjer blir blokkert. Dette avbryter de kjemiske og elektriske signalene til musklene og forårsaker skade på hjernevevet.

Virkninger

Hvert slagtilfelle er ulikt alle andre. De som får slag, kan bli berørt på et nesten ubegrenset antall måter, men det er ingen som opplever alle de følgene et slag kan få. Virkningene varierer fra det milde og knapt merkbare til det alvorlige og svært tydelige. Det som avgjør hvilke kroppsfunksjoner som blir svekket, er hvor i hjernen slaget inntreffer.

En vanlig plage er kraftnedsettelse eller lammelse i armer og ben. Generelt sett forekommer dette bare på den ene siden av kroppen, den siden som har motsatt plassering i forhold til den hjernehalvdelen der slaget inntreffer. Skade i den høyre hjernehalvdelen fører altså til venstresidig lammelse, og skade i den venstre hjernehalvdelen fører til høyresidig lammelse. Noen slagpasienter får tilbake førligheten i armer og ben, bare for å oppdage at musklene skjelver så kraftig at det er umulig å få kontroll over lemmene. Den syke ser ut som en uerfaren skøyteløper som strever for å holde balansen. Legen David Levine ved det medisinske fakultetet ved New York universitet sier: «De har mistet den typen sanseinntrykk som forteller dem om lemmet beveger seg eller ikke, og om hvilken stilling det befinner seg i.»

Over 15 prosent av slagpasientene får anfall i form av ukontrollerte bevegelser og i mange tilfeller perioder med bevisstløshet. Det er også vanlig å føle smerte og motta endrede sanseinntrykk. En slagpasient som er konstant nummen i hender og føtter, sier: «Enkelte netter kommer bena mine borti noe; da våkner jeg fordi det føles som jeg får elektriske støt.»

Et slag kan også føre til dobbeltsyn og problemer med å svelge. Hvis de sensoriske sentrene for munnen og svelget blir skadet, kan slagpasienten bli rammet av ytterligere nedverdigende plager, for eksempel sikling. Hvilke som helst av de fem sansene kan bli berørt, slik at det oppstår forstyrrelser i forbindelse med syn, hørsel, smak, lukt og berøring.

Kommunikasjonsproblemer

Tenk deg at to store fremmede personer følger etter deg bortover en dårlig opplyst gate. Når du kaster et blikk bakover, ser du at de kommer løpende mot deg. Du prøver å rope om hjelp, men du får ikke fram en lyd! Kan du forestille deg den fortvilelsen du ville føle i den situasjonen? Det er noe slikt mange slagpasienter opplever når de plutselig mister taleevnen.

At man ikke kan fortelle om sine tanker, følelser, forventninger og bekymringer — at man billedlig talt er isolert fra familie og venner — er en av de verste påkjenningene et hjerneslag kan føre med seg. En slagpasient beskrev det på denne måten: «Hver gang jeg prøvde å uttrykke meg, var det umulig å få sagt noe. Jeg var tvunget til taushet og kunne verken følge muntlige eller skriftlige instrukser. Ordene lød . . . som om folk rundt meg snakket et fremmed språk. Jeg kunne verken forstå eller bruke språk.»

Charles, derimot, forstod alt som ble sagt til ham. Men når han skulle svare, gikk det slik: «Jeg formet de ordene jeg ville bruke, men de var helt ugjenkjennelige når de kom ut. I den situasjonen hadde jeg følelsen av å være fanget inni meg selv,» skriver han. Arthur Josephs sier i boken Stroke: An Owner’s Manual: «Det er over hundre forskjellige muskler som blir styrt og koordinert under taleprosessen, og hver av disse musklene blir i gjennomsnitt styrt av over hundre motoriske enheter. . . . For hvert sekund av tale kreves det et forbløffende antall av 140 000 nevromuskulære hendelser. Er det noe rart at en skade i en del av hjernen som styrer disse musklene, kan føre til rotete tale?»

Et hjerneslag kan være årsak til mange rare fenomener i forbindelse med tale. En person som ikke er i stand til å snakke, er kanskje i stand til å synge. En annen kan greie å formulere ord på impuls, men ikke på kommando, eller det kan være at han snakker uten stans. Andre gjentar ord eller uttrykk om og om igjen eller bruker ord galt, for eksempel ved å si ja når de mener nei, og omvendt. Noen vet godt hvilke ord de vil bruke, men hjernen klarer ikke å få munnen, leppene og tungen til å uttale dem, eller det kan være at de snakker utydelig på grunn av muskelsvakhet. Hos noen kommer det kraftige utbrudd innimellom ordene.

Andre skader etter et slag kan bestå i en svekkelse av den delen av hjernen som styrer toneleiet. Resultatet er kanskje tale som høres monoton ut, eller det kan være at slagpasienten har vanskeligheter med å oppfatte de følelsene som kommer til uttrykk gjennom andres toneleie. Slike kommunikasjonsvansker som disse og de ovennevnte kan skape en barriere mellom familiemedlemmer, for eksempel mellom mann og kone. Georg forteller: «Fordi et slag påvirker ansiktsuttrykk og fakter, ja hele personligheten, kom vi plutselig ikke så godt ut av det med hverandre som før. For meg var det som om jeg hadde fått en fullstendig ny kone, en som jeg måtte lære å kjenne på nytt.»

Forandringer i følelsesliv og personlighet

Malplasserte humørsvingninger, gråtetokter og latteranfall, voldsomt sinne, uvanlig mistenksomhet og overveldende tungsinn er bare noen av de forvirrende forstyrrelsene i følelsesliv og personlighet som slagpasienter og deres familier kanskje blir stilt overfor.

En slagpasient som heter Gilbert, forteller: «Til tider er følelsene sterke, slik at jeg ler eller gråter for den minste ting. Av og til er det noen som spør meg: ’Hvorfor ler du?’, og jeg har faktisk ikke noe svar å gi.» Denne situasjonen, kombinert med balanseproblemer og lett halting, fikk Gilbert til å si: «Jeg føler det som om jeg er i en annen kropp, som om jeg er en annen person, ikke den personen jeg var før jeg fikk slag.»

Av dem som må leve med slike mentale og fysiske svekkelser, er det få, om overhodet noen, som unngår å komme i følelsesmessig ubalanse. Hiroyuki fikk problemer med å snakke og ble delvis lam på grunn av et slag. Han forteller: «Selv etter lang tid ble jeg rett og slett ikke bedre. Da jeg forstod at jeg ikke kunne fortsette å arbeide som før, ble jeg fortvilt. Jeg begynte å klandre ting og personer og trodde nesten at følelsene mine skulle eksplodere. Jeg opptrådte ikke som en mann.»

Det er vanlig at slagpasienter opplever frykt og bekymring. Ellen sier det slik: «Jeg føler meg utrygg når jeg merker et trykk i hodet som kan være et varsel om et nytt slag. Hvis jeg begynner å tenke negativt, blir jeg virkelig engstelig.» Ron forklarer hvilke bekymringer han strir med: «Av og til er det bortimot umulig å trekke riktige konklusjoner. Hvis jeg må ordne opp i to—tre mindre problemer samtidig, mister jeg fatningen. Jeg glemmer ting så raskt at jeg kanskje ikke husker en avgjørelse jeg tok noen minutter tidligere. Dermed gjør jeg noen forferdelige tabber, og det er pinlig både for meg selv og andre. Hvordan kommer jeg til å være om noen år? Blir jeg i stand til å føre en meningsfylt samtale eller å kjøre bil? Blir jeg en byrde for min kone?»

Familiemedlemmer er også ofre

Det ovennevnte viser tydelig at det ikke bare er slagpasientene selv som må kjempe med store vanskeligheter. Det samme må familiene deres gjøre. I noen tilfeller må de hanskes med det fryktelige sjokket det er å se en tidligere veltalende, dyktig person plutselig bli sterkt svekket og bli like hjelpetrengende som et lite barn. Forholdet mellom familiemedlemmene kan bli endret fullstendig fordi noen av dem kanskje må påta seg uvante roller.

Haruko beskriver de tragiske virkningene på denne måten: «Mannen min glemte omtrent alt av betydning. Vi måtte plutselig avvikle det firmaet han hadde drevet, og selge huset vårt og eiendelene våre. Det som gjorde mest vondt, var at jeg ikke lenger kunne snakke fritt med mannen min eller spørre ham til råds. Siden han ikke vet om det er natt eller dag, fjerner han ofte den bleien som han trenger å ha på om natten. Selv om vi visste at han ville komme til å bli så kraftig redusert som dette, er det likevel vanskelig for oss å akseptere hans tilstand slik den er. Situasjonen er fullstendig snudd på hodet, for nå er det datteren min og jeg som må dra omsorg for mannen min.»

«Til tider kan det å pleie slagpasienter — hvor glad man enn er i dem — være en overveldende oppgave,» sier Elaine Fantle Shimberg i boken Strokes: What Families Should Know. «Presset og forpliktelsene avtar ikke.» I noen tilfeller gir familiemedlemmer så mye omsorg at det virker negativt inn på deres helse, følelser og åndelighet. Maria forteller at morens hjerneslag har satt sterkt preg på livet hennes: «Jeg besøker henne hver dag og prøver å bygge henne opp åndelig sett ved å lese for henne og be sammen med henne. I tillegg overøser jeg henne med kjærlighet, klemmer og kyss. Når jeg kommer hjem, er jeg følelsesmessig utmattet — noen dager i den grad at jeg kaster opp.»

Det vanskeligste for noen omsorgspersoner er å mestre slagpasientens forandrede oppførsel. Nevropsykologen Ronald Calvanio sier til Våkn opp!: «Når man har en sykdom som berører de høyere hjernefunksjoner — det vil si, hvordan man tenker, lever livet sitt og reagerer følelsesmessig — har vi å gjøre med det aller mest grunnleggende ved en person, slik at de psykologiske svekkelsene som inntreffer, virkelig forandrer familiens verden på en nokså dramatisk måte.» Yoshiko forteller: «Det ser ut til at mannen min har forandret seg fullstendig etter at han ble syk; nå farer han opp for den minste ting. Ved de anledningene blir jeg virkelig lei meg.»

Folk utenfor familien er ofte ikke klar over slike forandringer i slagpasientens personlighet. Derfor er det noen omsorgspersoner som føler seg isolert og bærer sine byrder alene. Midori forteller: «Slagene har gitt mannen min mentale og følelsesmessige problemer. Selv om han har stort behov for oppmuntring, vil han ikke snakke med noen om det og lider alene. Derfor er det opp til meg å hanskes med følelsene hans. Å være vitne til hans daglige humørsyke gjør meg bekymret og noen ganger til og med redd.»

Hva har mange slagpasienter og deres familier gjort for å mestre de forandringene som et hjerneslag fører med seg? På hvilke måter kan hver enkelt av oss støtte dem som lider under de nedbrytende virkningene av et slag? Den neste artikkelen gir svarene.

[Ramme på side 7]

Faresignaler

• Plutselig kraftnedsettelse, nummenhet eller lammelse i ansikt, arm eller ben, særlig i den ene kroppshalvdelen

• Plutselig uskarpt eller nedsatt syn, særlig på ett øye; et tilfelle av dobbeltsyn

• Vanskeligheter med å si eller forstå selv de enkleste setninger

• Svimmelhet eller problemer med balansen eller koordinasjonen, særlig når dette opptrer sammen med et annet symptom

Mindre vanlige symptomer

• Plutselig, uforklarlig og intens hodepine — ofte beskrevet som «den verste hodepinen jeg noen gang har hatt»

• Plutselig kvalme og feber — som skiller seg ut fra en virussykdom ved at symptomene setter raskere inn (i løpet av minutter eller timer i motsetning til flere dager)

• Kortvarig bevisstløshet eller en periode med nedsatt bevissthet (besvimelse, forvirring, krampeanfall, koma)

Ta symptomene alvorlig

Dr. David Levine understreker at ved slike symptomer «må man så raskt som mulig oppsøke legevakten. Det har vist seg at hvis et slag blir behandlet i løpet av de første timene, kan skadene begrenses til et minimum».

Noen ganger opptrer symptomene i et svært kort tidsrom og blir deretter borte. En slik episode er kjent som «drypp», eller TIA (transitorisk ischemisk attakk). Den må ikke ignoreres, for den kan være et varsel om fare for hjerneslag, og den kan også bli etterfulgt av et fullt slag. En lege kan behandle årsakene, slik at risikoen for et framtidig slag blir redusert.

Basert på retningslinjer som er blitt gitt av Den amerikanske nasjonalforeningen for hjerneslagpasienter, som holder til i Englewood i Colorado i USA.