Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g98 8.2. s. 25–28
  • Ecuador — et land under ekvator

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Ecuador — et land under ekvator
  • Våkn opp! – 1998
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Fargevariasjoner
  • Variert klima
  • Kolibrier og kondorer
  • Planter med helbredende egenskaper
  • Markeder i fjellene
  • Tåkelagte fjell
  • Skygger over regnskogen
    Våkn opp! – 1997
  • De har møtt villig fram – i Ecuador
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2012
  • Utrolige oppdagelser ved jordens ekvator
    Våkn opp! – 2005
  • Den nytte vi har av regnskogene
    Våkn opp! – 1998
Se mer
Våkn opp! – 1998
g98 8.2. s. 25–28

Ecuador — et land under ekvator

DET første min kone og jeg, som besøkende fra Europa, la merke til ved Ecuador, var ekvator. Ekvatorlinjen er riktignok en usynlig linje, men dens innvirkning på Ecuador er åpenbar.

Navnet Ecuador er spansk og betyr «ekvator». Noen tror kanskje at det er ekvatorlinjen som har størst innvirkning på Ecuadors klima. Men da vi besøkte landet, oppdaget vi snart at kaldt eller varmt vær har mer å gjøre med høyde over havet enn geografisk beliggenhet. Siden solen står høyt på himmelen nesten hele året på disse breddegrader, er det hvilken høyde over havet en befinner seg på, som best kan hjelpe en til å avgjøre hvor mye klær en skal ta på seg.

Selv om ekvator går gjennom Ecuador, er det Andesfjellene som gir landet dets særpreg. Disse majestetiske fjellene, som går som en ryggrad gjennom landet, skaper en uendelig variasjon av landskaper.

Fargevariasjoner

Noe annet ved Ecuador som gjorde inntrykk på oss, var fargene. En morgen, en av de første dagene vi var der, satt vi i skyggen av noen store trær. Vi ble ønsket velkommen av trupialenes fløytelignende serenader, gjerdesmettenes stadige smatring og freidige maurpittaers skingrende akkorder. Men fargene deres er enda mer oppsiktsvekkende enn de lydene de lager.

I et glimt av rødt fór en sinoberrød fluesnapper ut fra grenen sin for å snappe en mygg. En flokk lysegrønne parakitter vakte oppmerksomhet da de begynte å skjenne på en kalkungribb som svevde høyt over dem. De skinnende gulsvarte trupialene og de dyp metallblå morphosommerfuglene brakte flere farger inn i den uforglemmelige scenen.

Mens vi reiste gjennom landet, la vi merke til at fuglenes og sommerfuglenes klare farger gikk igjen i klærne og håndverket i Ecuador. Fluesnapperens høyrøde farge matchet for eksempel godt cañari-indianerkvinnenes skarlagenrøde skjørt. Og det virket som om otavaloindianernes fargerike billedtepper hadde fanget opp alle fargene som Ecuador har å tilby.

Variert klima

Ekvator og Andesfjellene gjør begge sitt til at det er et variert klima i Ecuador. Innen få mil i luftlinje kan klimaet veksle fra den fuktige tropiske heten i Amazonas til snøen på fjelltoppene.

En dag reiste vi fra høydedragene ikke langt fra Amazonas’ øvre løp til de høye fjellene omkring Quito. Mens vi kjørte oppover, la vi merke til hvordan den tropiske regnskogen gradvis gikk over til fjellregnskog, som igjen vek plassen for ville gressletter, eller páramoer. Den dramatiske forandringen i landskapet gav oss inntrykk av at vi hadde reist fra området rundt ekvator i Afrika til høylandet i Skottland på noen få timer.

Mange ecuadorianske byer og landsbyer ligger i daler mellom fjellene, hvor klimaet er beskrevet som vårlignende hele året. Byer som ligger høyt oppe i Andesfjellene, kan imidlertid til enhver tid oppleve en hvilken som helst av de fire årstidene — og noen ganger alle fire på samme dag. Som en erfaren reisende sa det: «Det mest forutsigbare ved været i Ecuador er dets uforutsigbarhet.»

Kolibrier og kondorer

Variasjonen i klimaet skaper et vell av flora og fauna. Ecuador har over 1500 fuglearter, som er dobbelt så mange som De forente stater og Canada har til sammen, og som utgjør en sjettedel av alle kjente arter i verden. Alle disse finnes i et land som er mindre enn Italia.

Den lille kolibrien var vår spesielle favoritt — det finnes omkring 120 arter i Ecuador. Vi så dem for første gang i en park, hvor de tidlig om morgenen fløy mellom blomstrende busker. De finnes også dypt inne i regnskogen i Amazonas og til og med på de forblåste skråningene høyt oppe i Andesfjellene.

I byen Baños brukte vi en time på å betrakte en kolibriart som kalles fiolettørekolibrien, som hentet næring fra en klynge med røde hibiskusblomster. Mens den utrettelig stod stille i svirreflukt foran blomst etter blomst og behendig sugde i seg den dyrebare nektaren, kom det en konkurrent som benyttet en litt mer uanstrengt framgangsmåte. Det var svarthalekometkolibrien, som har fått navnet sitt på grunn av sin lange, svarte hale som får den til å se ut som en svart komet der den ustanselig flyr rundt på sitt territorium mens den jager bort rivaler. I stedet for å stå stille i luften satte denne kolibrien seg på stenglene og gjennomboret blomstene fra baksiden for å få tak i nektaren.

Ikke alle fuglene i Ecuador er så små. Den majestetiske kondoren, som er den største av alle rovfuglene, svever fortsatt over Andesfjellene, men den er svært redusert i antall. Vi kastet stadig blikk opp mot de høye fjelltoppene i håp om å få se dens umiskjennelige silhuett, men til ingen nytte. I Amazonas-området er harpyørnen — verdens sterkeste rovfugl — like vanskelig å få øye på. Mye av dagen sitter den ute av syne på en gren i et stort tre i den uforstyrrede regnskogen mens den venter på anledningen til å slå ned på et intetanende dovendyr eller en ape.

Planter med helbredende egenskaper

Mange av plantene som finnes i Ecuador, har medisinske egenskaper i tillegg til at de er dekorative. Under vårt besøk i Podocarpus nasjonalpark, som ligger sør i landet, pekte guiden vår på et lite tre med røde bær. «Det er et kinatre,» forklarte han. «Barken har vært kilden til kinin i århundrer.» For 200 år siden, i den nærliggende byen Loja, reddet kinin livet til en spansk adelsdame som holdt på å dø av malaria. Kininens virkning, som lenge hadde vært kjent blant inkaene, ble nå velkjent over hele verden. Selv om kinatreet ser ubetydelig ut ved første øyekast, har det legemidlet som blir utvunnet av det, reddet mange liv.

I fjellregnskogen der dette treet trives, finnes det også gamle trær med krokete grener omslynget av piggete ananasplanter, noen med høyrøde blomster. Disse avsidesliggende skogene er også tilholdssted for brillebjørner, ozeloter, pumaer og talløse plantearter som botanikere fortsatt forsøker å klassifisere.

Vitenskapsmenn studerer en liten ecuadoriansk frosk i håp om å finne bedre smertestillende midler. Skinnet på denne giftige frosken utskiller et smertestillende stoff som skal være 200 ganger sterkere enn morfin.

Høyt oppe i Andesfjellene så vi noen planter som vi aldri hadde sett før. Puyaen, en ananasplante som tiltrekker seg kolibrier, minnet oss om en stor, gammeldags kost som bare ventet på at noen skulle ta den opp og feie det omkringliggende terrenget. I skjermede dalsøkk på de øde páramoene finnes det dvergskoger av quinua, et hardført tre som vokser i samme høyde som furuene i Himalaya. Disse busklignende trærne, som bare er to—tre meter høye, er kjærkomne tilholdssteder for fugler og dyr.

I regnskogen i Amazonas er imidlertid trærne høye og frodige. Under et besøk på Jatun Sacha biologiske stasjon stod vi under et kjempestort tre, godt over 30 meter høyt. Plutselig ble vi oppmerksom på en liten bevegelse ved de enorme, solide røttene. En av sprekkene i røttene var tilholdssted for en familie av små flaggermus. Det minnet oss om at skogen er avhengig av mange av disse symbiotiske forholdene. Flaggermusene, som spiller en viktig rolle i frøspredning og bestøvning av regnskogen, er alliert med de trærne som gir dem beskyttelse.

Markeder i fjellene

Rundt 40 prosent av Ecuadors befolkning består av indianerstammer. De forskjellige etniske gruppene — hver med sin særegne klesdrakt — er et vanlig syn i de fleste dalene i Andesfjellene. Vi kunne ofte se indianerkvinner som spant saueull mens de gikk opp bratte stier i fjellskråningene. Det virket nesten som om ingen skråning var for bratt til at den kunne dyrkes. Én maisåker vi så, hadde en helling på minst 45 grader!

Markedene i Ecuador, for eksempel det i Otavalo, er blitt berømte. De er sentre hvor lokalbefolkningen kan kjøpe og selge dyr og jordbruksprodukter i tillegg til tradisjonelle vevde produkter eller andre håndverk. Siden lokalbefolkningen går på markedet i sine særegne drakter, er dette et syn som tiltrekker mange turister. Jehovas vitner benytter også markedsdagene til å dele Bibelens budskap med folk.

Noe som gjør de vevde produktene så attraktive, er deres gamle opprinnelse og deres tradisjonelle farger og motiver. Folk i Andesfjellene vevde sine berømte ponchoer lenge før spanierne kom dit. Selv om teknikken deres er blitt modernisert, lager disse hardt arbeidende indianerne fortsatt vakre strikkevarer og billedtepper.

Tåkelagte fjell

Det å kjøre bil i Andesfjellene er ikke noe for dem som lett blir bilsyk. Veiene går i slynger og svinger, oppover og nedover, der de klamrer seg til de bratte dalsidene. En fryktløs passasjer blir belønnet med et vekslende panorama som bare kan beskrives som ærefryktinngytende.

Da vi kjørte opp i Andesfjellene for første gang, var bilen omgitt av en nesten konstant følgesvenn — tåke. Noen ganger kom vi ut av tåken og kunne se utover, bølge etter bølge med tåkefylte daler. Mens vi reiste langsetter Andesfjellkjeden, virket det som om tåken spilte oss et puss. Mens vi kjørte gjennom én landsby, kunne den være helt innhyllet i tåke. Noen minutter senere kunne den neste landsbyen vi kjørte gjennom, være badet i strålende solskinn.

Noen ganger virvlet tåken opp nedenfra; andre ganger rullet den ned fra fjelltoppene over oss. Selv om det var litt ergerlig at tåken stengte for den vakre utsikten, gav den de høye fjelltoppene over den en aura av storhet og mystikk. Men det viktigste er at den gir liv til fjellregnskogen, som trekker til seg dyrebar fuktighet fra den.

Den siste morgenen vi var i Ecuador, lettet tåken. I flere timer kunne vi betrakte Cotopaxi — en nærmest perfekt, snødekt kjegle. Det var et praktfullt skue. Denne aktive vulkanen, som er verdens høyeste, er blitt gjort til midtpunktet i en nasjonalpark. Da vi kom nærmere toppen, ble vi overrasket over å se en stor isbre som strakte seg nedover en av vulkanens øvre fjellsider. I en høyde av nesten 6000 meter trosser breen den sterke solen ved ekvator.

På hjemreisen neste dag, da flyet vårt forlot Quito, fikk vi et siste glimt av Ecuador. I morgenlyset så vi Cayambe, en annen snødekt vulkan, stikke opp av tåken mens den skinte som gull i solen. Denne vulkanens topp, som ligger like ved ekvator, stod som et passende farvelsymbol på det fascinerende landet vi hadde besøkt — landet under ekvator. — Innsendt.

[Bilder på side 25]

Landskap i Andesfjellene, med Cotopaxi-vulkanen i bakgrunnen

Indiansk blomsterselger

[Bilder på side 26]

1. En eksotisk plante av Heliconia-slekten

2. Rødnebbet tukanskjeggfugl

[Rettigheter]

Foto: Zoo de Baños

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del