Hva Bibelen sier

Er sølibat et krav til ordinerte ordets tjenere?

Å LEVE i sølibat betyr ganske enkelt å leve ugift. Men ifølge The New Encyclopædia Britannica blir uttrykket «vanligvis brukt i forbindelse med den ugiftes rolle som geistlig eller som en som går helt opp i religiøse plikter». Det blir brukt om dem som er «ugift som følge av en hellig ed eller selvforsakelse eller fordi de tror at det er å foretrekke på grunn av deres religiøse stilling eller graden av deres religiøse oppriktighet».

På et eller annet tidspunkt begynte enkelte store religionssamfunn å kreve at deres geistlige, ordinerte Ordets tjenere skulle leve i sølibat. Men av kristenhetens religionssamfunn er det først og fremst den katolske kirke som har vært kjent for å kreve sølibat. Det er i dag stor strid om den katolske kirkes krav om sølibat. Tidsskriftet The Wilson Quarterly sa at «i de siste tiårene har studie etter studie vist at pålagt sølibat, som har vært et krav til katolske prester siden 1100-tallet, er roten til kirkens problemer med å rekruttere og beholde prester». Sosiologen Richard A. Schoenherr påpeker at «historien og de samfunnsmessige forandringer går med hele sin tyngde imot at sølibat skal være det eneste rette for menn i det katolske presteskapet». Hva sier så Bibelen om sølibat?

Gift eller ugift?

Opp gjennom historien har utallige gudfryktige menn og kvinner fra mange forskjellige religioner valgt å leve enslig. Hvorfor har de det? I mange tilfeller er det fordi de har ment at kjødelige, materielle ting har vært «setet for ondskap». Det førte til det syn at det bare var mulig å oppnå åndelig renhet ved å avstå fra all seksuell aktivitet. Men det er ikke det Bibelen sier. I Bibelen blir ekteskapet sett på som en ren og hellig gave fra Gud. Skapelsesberetningen i 1. Mosebok framstiller ekteskapet som noe som er godt i Guds øyne, og ikke som noe som hindrer et åndelig rent forhold til Gud. — 1. Mosebok 1: 26—28, 31; 2: 18, 22—24; se også Ordspråkene 5: 15—19.

Apostelen Peter og andre godkjente tjenere for Gud som hadde ansvarsfulle stillinger i den første kristne menighet, var gifte menn. (Matteus 8: 14; Apostlenes gjerninger 18: 2; 21: 8, 9; 1. Korinter 9: 5) Dette kommer tydelig fram i den veiledningen apostelen Paulus gav Timoteus om utnevnelser av tilsynsmenn eller «biskoper». Han sier: «En biskop [skal] være ulastelig, en hustrus mann.» (1. Timoteus 3: 2, norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente [1938]) Legg merke til at det overhodet ikke blir antydet at det på noen måte ville være upassende for «en biskop» å være gift. Paulus sa ganske enkelt at «en biskop» ikke kunne være polygamist; hvis han var gift, kunne han bare ha én kone. McClintock og Strong trekker denne slutningen: «Man kan ikke tolke noen passasjer i NT [Det nye testamente] som et forbud mot at prester gifter seg under den evangeliske ordning.» — Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature.

Bibelen taler meget positivt om ekteskapet, men den fordømmer på ingen måte den enslige stand, hvis noen selv velger å være enslig. Bibelen anbefaler den enslige stand som en ønskverdig kurs for noen. (1. Korinter 7: 7, 8) Jesus Kristus sa at noen menn og kvinner av fri vilje velger å leve enslig. (Matteus 19: 12) Av hvilken grunn? Ikke fordi det er knyttet noe urent til ekteskapet som ville være til hinder for deres åndelige utvikling. De velger å være enslige ganske enkelt for å kunne konsentrere sin oppmerksomhet om det å gjøre Guds vilje i det de anser for å være kritiske tider.

Hvordan kravet om sølibat oppstod

Forholdene forandret seg imidlertid i løpet av de første århundrene av vår tidsregning. David Rice, en dominikaner som forlot prestestanden for å gifte seg, sier at det i løpet av de tre første århundrene av vår tidsregning «fantes både gifte og ugifte ordinerte Ordets tjenere». Så begynte noen som bekjente seg til kristendommen, å bli påvirket av det som en teologisk skribent omtalte som en «sammensmeltning av greske og bibelske tanker», noe som gjorde at de fikk et fordreid syn på sex og ekteskap.

Det var selvfølgelig noen som ønsket å fortsette å være enslige ganske enkelt «for å kunne ha full frihet til å hengi seg til Guds rikes arbeid». Men andre ble i høyere grad motivert av den hedenske filosofi de hadde antatt. The New Encyclopædia Britannica sier: «En oppfatning som gikk ut på at kjønnslig omgang var besmittende og uforenelig med hellighet, vokste fram [i den såkalte kristne kirke] som den viktigste grunnen til å praktisere sølibat.»

Rice sier at kirken på 300-tallet «forbød en gift prest å ha kjønnslig omgang kvelden før messen skulle feires». Da så kirken bestemte at det skulle feires messe hver dag, innebar det at prester helt måtte avstå fra kjønnslig omgang. Med tiden ble det forbudt for prester å gifte seg. Sølibat ble dermed et krav til dem som ville bli en ordinert tjener i kirken.

Apostelen Paulus forutsa nettopp en slik utvikling. Han skrev: «Ånden sier med klare ord at i de siste tider kommer noen til å falle fra troen og la seg forføre av falske lærdommer, inngitt av demoner . . . Det er folk som forbyr ekteskapet.» — 1. Timoteus 4: 1, 3, Erik Gunnes’ oversettelse.

«Visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger,» sa Jesus Kristus. (Matteus 11: 19) Det uforstandige ved å vike av fra Guds normer er blitt vist ved de gjerningene det har ført til — hvilke konsekvenser det har fått. Forfatteren David Rice intervjuet mange prester rundt om i verden angående kravet om sølibat. Noen av dem sa: «Man fortsetter som prest og gjør så mye godt som mulig, mens man på en diskré måte benytter seg av at troende kvinner som beundrer en, stiller seg til rådighet i seksuell henseende.»

Rice siterer Jesu ord i Matteus 7: 20: «Dere skal altså kjenne disse menneskene på deres frukter.» Deretter beskriver han de tragiske følgene av kravet om sølibat: «Fruktene av kravet om sølibat er at tusenvis av menn lever et dobbeltliv, tusenvis av kvinner får sitt liv ødelagt og tusenvis av barn blir avvist av sin ordinerte far, for ikke å nevne hvordan prestene selv lider under dette.»

Et ærbart ekteskap er en gave fra Gud. Pålagt sølibat har vist seg å være skadelig åndelig sett. De som på den annen side av egen fri vilje velger å være enslig, har valgt en måte å leve på som kan være givende og åndelig tilfredsstillende for noen, men som altså ikke er et krav for å kunne være hellig eller bli frelst. — Matteus 19: 12.

[Bilderettigheter på side 16]

Life