Vi betrakter verden
Fattigdom og miljøet
Trass i økonomisk vekst er det fortsatt over 1,3 milliarder mennesker verden over som har mindre enn 15 kroner å leve av hver dag. En FN-rapport sier at fattigdomsproblemet ikke bare vedvarer, men blir stadig større. Over en milliard mennesker tjener mindre i dag enn de gjorde for 20, 30 og til og med 40 år siden. Dette bidrar i sin tur til miljøødeleggelser, ettersom «fattigdom krever en øyeblikkelig utnyttelse av naturressurser som forpurrer alle langsiktige bevaringstiltak,» sier bladet UNESCO Sources. «Med den nåværende takten vil skogene i Karibia være fullstendig borte om mindre enn 50 år . . . På det nasjonale plan er situasjonen enda verre: På Filippinene vil skogene være borte om 30 år, i Afghanistan om 16 år og i Libanon om 15 år.»
Farene ved å være fortvilt
«Forskere . . . sier at fortvilelse kan skade hjertet like mye som det å røyke 20 sigaretter om dagen,» melder London-avisen The Times. «En fireårig undersøkelse av nesten 1000 middelaldrende finske menn viste at fortvilelse fører til mye større risiko for arteriosklerose, eller åreforkalkning.» Undersøkelsen viste med andre ord at en persons sinnstilstand kan ha betydelig innvirkning på helsen. «Vi erfarer stadig at psykiske og følelsesmessige tilstander har en god del å si for helsen,» sa dr. Susan Everson, som ledet forskningsarbeidet. «Leger trenger å innse at håpløshet øver negativ innflytelse og gjør sykdommen vanskeligere å bære. Folk trenger å lære seg at de må søke hjelp når de føler håpløshet og fortvilelse.»
De tilbringer flere år i trafikken
Innbyggerne i de største byene i Italia bruker mye tid på å reise til og fra arbeidet eller skolen. Hvor mye tid? Ifølge Legambiente, en italiensk miljøvernforening, bruker innbyggerne i Napoli 140 minutter på reising hver dag. Hvis man går ut fra at den gjennomsnittlige levealderen er 74 år, innebærer det at en napolitaner kaster bort 7,2 år av sitt liv i trafikken. En romer, som bruker 135 minutter på reising hver dag, kaster bort 6,9 år. Situasjonen er nesten like ille i andre storbyer. Folk i Bologna kaster bort 5,9 år og folk i Milano 5,3 år, forteller avisen La Repubblica.
Tidsforhold i Midtøsten
I Midtøsten kan det være komplisert å holde rede på tidsforskjellene. Et eksempel er Iran, som i mange år har «stilt klokken tre og en halv time foran Greenwich middeltid og ikke et visst antall hele timer, slik de fleste andre land gjør,» sier avisen The New York Times. «Hvis du for eksempel vil høre på en nyhetssending som BBCs utenlandstjeneste sender kl. 5.00 om morgenen, må du slå på radioen kl. 8.30 og gjøre ditt beste for å ignorere at ringingen fra Big Ben motsier din egen klokke.» Og mens det er vanlig i denne delen av verden å avslutte sommertiden den siste helgen i september, gikk Israel i fjor til det skritt å avslutte sommertiden den 13. september. Det kan også være vanskelig å vite hvilke dager som utgjør helgen. De fleste landene rundt Persiabukta tar fri torsdag og fredag. I Egypt og de fleste av nabolandene er det derimot fredag og lørdag som utgjør helgen, mens det i Libanon er lørdag og søndag. «En reisende som planlegger å komme til Abu Dhabi onsdag middag og så fly til Beirut fredag kveld, er sikret en firedagers helg. Den arbeidsnarkomane behøver bare å reise den motsatte veien,» bemerker avisen.
Bekymring for det franske språket
Representanter fra den fransktalende verden overvar nylig en tredagers konferanse i Hanoi i Vietnam for å feire «det franske språkets universelle karakter,» meldte Paris-avisen Le Figaro. Fransk blir regelmessig talt av over 100 millioner mennesker. I glanstiden på 1600-tallet var fransk det internasjonale diplomatiets språk. «I et splittet Europa endte kriger og slag med fredstraktater som var skrevet på fransk,» sier avisen. Nå, derimot, leter det franske språket etter «sin plass i verden». Nedgangen i bruken av fransk kan tilskrives den økende bruken av engelsk, særlig som handelsspråk. I et forsøk på å bøte på denne skjevheten oppmuntret den franske presidenten til bruk av det franske språket på informasjonsmotorveien. En politiker som var bekymret for det franske språkets framtid, sa imidlertid: «Bruken av det franske språket rundt om i verden engasjerer ikke offentligheten, massemediene eller politikerne. Denne mangelen på interesse er trolig mer markant i Frankrike enn i andre land.»
Et forsøk på å gjøre slutt på bestikkelser
I Kina kalles det huilu og i Kenya kitu kidogo. Mexico bruker betegnelsen una mordida, Russland vzjatka og Midtøsten baksheesh. I mange land er bestikkelser en livsform og noen ganger ikke til å komme utenom hvis man skal gjøre forretninger, skaffe seg visse varer eller få rettferdig behandling. For en tid tilbake undertegnet imidlertid 34 land en traktat som tar sikte på å avskaffe bestikkelser i internasjonal forretningsvirksomhet. Blant disse landene er de 29 medlemmene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og dessuten Argentina, Brasil, Bulgaria, Chile og Slovakia. Andre som har truffet tiltak mot korrupsjon på offentlig hold, er verdens ledende finansinstitusjoner — Verdensbanken og Det internasjonale valutafond. Disse tiltakene ble truffet etter at Verdensbanken hadde gjennomført en undersøkelse som viste at 40 prosent av firmaene i 69 land drev med bestikkelser. De to institusjonene har nå begynt å holde tilbake midler til land som ignorerer korrupsjon.
Populære sommerfugllarver
Mopani-larver har lenge vært et innslag i kostholdet til fattige mennesker på landsbygda i Sør-Afrika, der de utgjør en viktig proteinkilde. Disse larvene av påfuglspinnere har fått navnet sitt fra mopanitreet, som de lever av. I april og desember går kvinnene ut og samler larver og renser dem, koker dem og tørker dem i solen. Larvene kommer gunstig ut sammenlignet med kjøtt og fisk når det gjelder innhold av proteiner, fett, vitaminer og kalorier. Nå er imidlertid mopani-larvene i ferd med å bli populær mat på sørafrikanske restauranter. Den samme utviklingen finner sted i Europa og USA, noe som uroer folk på den afrikanske landsbygda. Hvorfor? «Etter hvert som etterspørselen øker, har man begynt å frykte for at arten skal bli utryddet,» sier London-avisen The Times. Mopani-larvene har allerede «forsvunnet fra store områder i nabolandene Botswana og Zimbabwe».
Uopprettelige skader på grunn av røyking?
Skader på arteriene på grunn av røyking er muligens permanente, viser en nyere undersøkelse. I den amerikanske legeforenings tidsskrift rapporterte en gruppe forskere at både sigarettrøyking og passiv røyking kan føre til uopprettelige skader på arteriene. Undersøkelsen omfattet 10 914 menn og kvinner i alderen 45 til 65 år. Blant disse var det røykere, tidligere røykere, ikke-røykere som regelmessig blir utsatt for passiv røyking, og ikke-røykere som sjelden eller aldri blir utsatt for passiv røyking. Forskerne brukte ultralyd for å måle avleiringer i halspulsåren. Disse målingene ble gjentatt tre år senere.
Som ventet hadde regelmessige røykere en betydelig økning i åreforkalkningen — 50 prosent hos dem som gjennomsnittlig hadde røykt en pakke sigaretter om dagen i 33 år. Arteriene hos tidligere røykere var også blitt innsnevret, 25 prosent raskere enn hos ikke-røykere — for noens vedkommende selv 20 år etter at de hadde sluttet. Ikke-røykere som ble utsatt for passiv røyking, hadde 20 prosent mer åreforkalkning enn dem som ikke ble utsatt for passiv røyking. Ifølge undersøkelsen kan anslagsvis 30 000—60 000 dødsfall i året bare i USA tilskrives passiv røyking.
Ingen ansiktsløftning
Etter sju års restaureringsarbeid er sfinksen i Egypt omsider blitt kvitt de stillasene den har vært omgitt av. «Mellom 1990 og 1997 ble det brukt 100 000 steiner for å restaurere sfinksen,» sa Ahmad al-Haggar, direktør for oldtidslevningene i området. Men han la til at det møysommelige restaureringsarbeidet ikke innbefattet det skadede ansiktet til denne «kalksteinskolossen som er halvt løve, halvt menneske».