Hvordan kan man ha god helse?
BEHANDLING av sykdommer og plager er et yndet samtaleemne. Det kan virke som om nesten alle venner og naboer har en favorittløsning på enhver plage. Det er forståelig at mange helst vil behandle sine sykdommer selv. Men det er noen som «søker lege først når tilstanden er blitt kritisk,» sier en brasiliansk lege. «De har kanskje sår på huden som ikke leges, selv om de har drevet selvbehandling i flere måneder. Når de omsider søker lege, blir det konstatert at de har en kreftform som de skulle ha gått til behandling for helt fra begynnelsen av.»
Ettersom en tidlig diagnose ofte er livreddende, kan utsettelse få alvorlige følger. «En 30 år gammel kvinne opplevde at menstruasjonen uteble, og at hun fikk moderate smerter i underlivet. Hun tok en hel del smertestillende og betennelsesdempende midler, og smertene gav seg,» forteller en kirurg. «Men tre dager senere fikk hun blødningssjokk og ble kjørt til sykehuset i all hast. Jeg opererte henne umiddelbart og diagnostiserte svangerskap i egglederen. Hun ble reddet akkurat i tide!»
En ung kvinne i São Paulo trodde at hun var blodfattig, men problemet var kronisk nyreinsuffisiens. Fordi hun ventet med å søke behandling, ble nyretransplantasjon den eneste løsningen. Legen hennes sier: «Ofte venter pasienten med å søke medisinsk behandling, tar medisiner på egen hånd eller forhører seg om andre metoder hos lekfolk og ender opp med alvorlige helseproblemer.»
Vi ønsker selvfølgelig ikke å bagatellisere signalene fra kroppen. Men hvordan kan vi unngå å bli altfor opptatt av behandlingsmåter eller selvmedisinering? Helse blir definert som «legemlig (og psykisk) sunnhet og kraft, vigør». Vi forbinder helse med fravær av sykdom og smerte. Det er interessant at man har kommet til at de fleste sykdommer i dag i større eller mindre grad kan forebygges. Dr. Lewis Thomas sier: «Vi er langt fra dumt konstruert; vi er forbausende robuste, holdbare organismer, fulle av helse.» Så istedenfor å ’bli friske hypokondere og bekymre oss halvt i hjel’ bør vi samarbeide med kroppen og dens bemerkelsesverdige evne til å lege seg selv. Det kan også være at en lege eller en annen spesialist kan hjelpe oss.
Når vi bør oppsøke lege
En brasiliansk lege sier det kan være bra å kontakte lege «hvis slike symptomer som feber, hodepine, oppkast eller smerter i magen, brystet eller bekkenet ikke gir seg ved bruk av vanlig medisin og kommer igjen flere ganger uten noen åpenbar grunn, eller hvis smertene er akutte eller svært intense». En annen lege anbefaler oss å søke legehjelp når vi er usikre på hva vi skal gjøre med symptomene eller føler at noe er annerledes enn det har vært andre ganger. Han tilføyer: «Når et barn blir sykt, pleier foreldrene å foretrekke profesjonell hjelp framfor å gi barnet medisin selv.»
Men er det alltid nødvendig å ta medikamenter? Kan medikamenter virke mot sin hensikt? Har de bivirkninger, for eksempel det at de irriterer magesekken eller er skadelige for leveren eller nyrene? Kan et legemiddel påvirke effekten av et annet legemiddel som brukes samtidig? «Det er få pasienter som betrakter sine egne problemer nøkternt og klart,» sier The New Encyclopædia Britannica. Men en samvittighetsfull lege kan hjelpe oss til å se at alle legemidler er potensielt skadelige, og at det er få av dagens legemidler som ikke kan gi bivirkninger. Bare les advarselen om mulige bivirkninger i bruksanvisningen til det neste reseptpliktige legemidlet du kjøper! Også reseptfrie legemidler kan være skadelige og til og med medføre døden ved gal eller overdreven bruk.
At det er viktig å være forsiktig, blir understreket i en rapport av Richard A. Knox i avisen The Boston Globe: «Millioner av leddgiktpasienter som daglig tar smertestillende midler, risikerer plutselige blødninger som kan bli fatale, ifølge en forskningsrapport fra Stanford universitet.» Han tilføyer: «Dessuten advarer forskerne om at man ved å kombinere smertestillende midler med syrenøytraliserende midler eller populære syreblokkerende piller ikke beskytter seg mot alvorlige magekomplikasjoner, men kanskje heller øker faren.»
Hva med selvmedisinering ved vanlige plager? En lege i Ribeirão Prêto i Brasil sier: «Jeg tror det hadde vært svært nyttig om alle hadde et lite husapotek . . . Men disse legemidlene bør brukes med god dømmekraft og sunn fornuft.» (Se rammen på side 7.) Det at man har grunnleggende kjennskap til helsespørsmål, bidrar også til bedre livskvalitet. Ettersom tilstanden er forskjellig fra person til person, anbefaler ikke Våkn opp! noen bestemte legemidler, behandlingsformer eller naturmidler.
Hva kan du gjøre for å få god helse?
«De beste legene i verden er dr. Kosthold, dr. Hvile og dr. Glede,» skrev Jonathan Swift, en forfatter som levde på 1700-tallet. Ja, et variert kosthold, nok hvile samt glede er viktige ingredienser i god helse. På den annen side kan vi ikke, trass i påstander fra reklamen, kjøpe oss god helse ved bare å ta medikamenter. «Unødvendig og også farlig bruk av farmasøytiske produkter» kan svekke immunapparatet. — Dicionário Terapêutico Guanabara.
Vi kan imidlertid gjøre mye for å bedre helsen ved å ta ansvar for vår livsstil og unngå medikamentmisbruk, røyking, for mye stress og for stort alkoholforbruk. Marian, som er i 60-årene og har vært misjonær i Brasil i en årrekke, sier: «Jeg har hatt ganske bra helse fordi jeg har hatt en beskjeden livsstil og har hatt et variert og sunt kosthold.» Hun sier også: «Som regel liker jeg å stå opp tidlig, og da er det viktig å få lagt seg tidlig.» Sunn fornuft og gode vaner bør ikke undervurderes, heller ikke betydningen av jevnlige legeundersøkelser og god kommunikasjon med en familielege.
Marian vil naturligvis gjerne fortsette å ha god helse, men hun er nøye med at hun ikke blir altfor opptatt av det, samtidig som hun heller ikke forsømmer helsen. Hun sier: «Jeg ber også om Jehovas rettledning når jeg trenger å ta avgjørelser angående helsen, så jeg kan gjøre det som er best i det lange løp, og slipper å bruke massevis av tid og ressurser på å forsøke å forbedre helsen.» Videre sier hun: «Siden det er viktig å holde seg aktiv, ber jeg Gud om å hjelpe meg til å bruke tiden og kreftene på en fornuftig måte, så jeg ikke sparer meg unødig, men heller ikke gjør mer enn jeg kan klare.»
For at vi skal være virkelig lykkelige, kan vi ikke la være å tenke på framtiden. Selv om vi skulle være så heldige å ha forholdsvis bra helse nå, vet vi at det finnes sykdommer, smerter og lidelser, og at mennesker til slutt dør. Kan vi ha noe håp om at vi noen gang kan oppnå fullkommen helse?
[Ramme på side 6]
Fordeler ved fornuftig egenomsorg
Noe som i høy grad avgjør hvor god helse du har, er hva du spiser og drikker. Hvis du prøver å få en bil til å gå på fortynnet bensin eller tilsetter bensinen sukker, har du snart ødelagt motoren. Det forholder seg på lignende måte med kroppen. Hvis du prøver å leve av gatekjøkkenmat, må du etter hvert betale prisen i form av svekket helse. I dataverdenen blir dette kalt GIGO, som står for «garbage in, garbage out» (søppel inn, søppel ut).
Dr. Melanie Mintzer, som er professor i allmennmedisin, forklarer: «Det er tre typer pasienter: de som kontakter lege for plager de lett kunne ha tatt hånd om selv, de som bruker helsetjenesten riktig, og de som ikke kontakter lege, selv om de burde. De i den første gruppen sløser ofte med legens tid og med sin egen tid og sine egne penger. De i den tredje gruppen kan risikere livet ved å utsette nødvendig legehjelp. Legene skulle ønske at det var flere som befant seg i den midterste gruppen.»
«De sju nøklene til best mulig helse er: spis og drikk riktig, mosjoner regelmessig, ikke røyk, sørg for å få tilstrekkelig hvile, lær deg å mestre stress, bevar nære sosiale bånd og ta fornuftige forholdsregler for å redusere risikoen for sykdom og ulykker.» — Before You Call the Doctor—Safe, Effective Self-Care for Over 300 Medical Problems av lege Anne Simons, Bobbie Hasselbring og Michael Castleman.
[Ramme på side 7]
Et husapotek
«Det er anslått at omkring 90 prosent av symptomene — smerter, sår og andre tegn på ubehag eller sykdom — hos voksne som ellers er friske, blir sett på som bagateller og aldri blir meldt fra til noen. . . . Ofte blir det brukt et hurtigvirkende middel, for eksempel to smertestillende tabletter mot hodepine.»
«Det som ofte gjør alt dette mulig, er husapoteket. Det sparer en for unødvendige og dyre besøk på legekontoret eller sykehuset.» — Complete Home Medical Guide, The Columbia University College of Physicians and Surgeons, New York.
Den samme oppslagsboken anbefaler at en har et husapotek som omfatter sårplaster, heftplaster, sterile gaskompresser, renset bomull, forbindingssaker, forskjellige salver og kremer, desinfeksjonsmiddel, saks, termometer og andre praktiske ting.
Når det gjelder legemidler, anbefaler boken smertestillende og febernedsettende tabletter, syrenøytraliserende midler, hostesaft, et antihistaminpreparat mot allergireaksjoner, et mildt avføringsmiddel og et middel mot diaré.
[Ramme på side 8]
Et varsko
«Selv om reseptfrie legemidler ikke trenger å bli foreskrevet av lege, er de virkelige legemidler. Noen av dem bør i likhet med reseptpliktige legemidler ikke kombineres med andre legemidler eller med visse typer mat eller med alkohol. I likhet med andre legemidler kan noen av dem dekke over alvorlige problemer eller være vanedannende. Og noen ganger kan reseptfrie legemidler rett og slett ikke erstatte et besøk hos legen.
De fleste av de reseptfrie legemidlene er det likevel trygt å bruke, og de er effektive . . . De gjør jobben sin og det på en god måte.» — Using Medicines Wisely.
[Bilder på side 7]
Husk at ingen urter eller legemidler er helt ufarlige
1. En medisinselgers utvalg av medisiner
2. Noen steder i verden selges medisiner på gaten
3. Sekker med urtemedisin