Grusomheter — hva er Guds løsning?

HVORDAN kan grusomheter forebygges? Hva er løsningen? Når vi studerer historien, ser vi tydelig at menneskers løsninger har slått feil. Det er faktisk en god del inkonsekvens, om ikke direkte hykleri, i den måten ledere har grepet dette an på.

Tenk for eksempel på året 1995. Da var det 50 år siden nazistenes holocaust og den annen verdenskrig var over, og siden atombomben ble sprengt. Det året ble det holdt minnehøytideligheter i mange land med verdens ledere til stede. Hvorfor? For å markere at man følte avsky for disse grusomhetene og ønsket at dette aldri skal skje igjen. Men noen observatører merket seg en god porsjon dobbeltmoral i slike seremonier.

Hykleri

I disse seremoniene, som fikk så stor publisitet, ønsket alle religiøse og politiske representanter å bli betraktet som velgjørere eller i hvert fall å unngå å bli betraktet som personer som gjør ondt. Men nasjoner som har fordømt tidligere grusomheter, har bygd våpenlagre og satt av enorme pengesummer til det formålet. Samtidig har de ikke løst slike alvorlige problemer som fattigdom, moralsk forfall og forurensning, noe de ofte begrunner med at de ikke har nok penger.

Verdens religioner prøver å skrive historie som kamuflerer deres langvarige taushet når det gjelder diktaturers grusomheter, og som dysser ned det at de har lukket øynene for det som har skjedd. De har ikke gjort noe for å hindre at mennesker som har hatt samme religion, har slaktet hverandre ned. I den annen verdenskrig, for eksempel, drepte katolikker katolikker og protestanter protestanter fordi de var av forskjellige nasjonaliteter og befant seg på hver sin side i krigen. På begge sider hevdet de at de var kristne, men de handlet stikk i strid med Jesu lære. (Matteus 26: 52; Johannes 13: 34, 35; 1. Johannes 3: 10—12; 4: 20, 21) Andre religionssamfunn har gjort det samme. I dag blir det i forskjellige deler av verden fremdeles begått grusomheter av mennesker som tilhører disse religionene.

På Jesu tid var de religiøse lederne hyklere. Jesus anklaget dem og sa: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere bygger profetenes graver og utsmykker de rettferdiges minnegraver, og dere sier: ’Hvis vi hadde levd i våre forfedres dager, ville vi ikke ha vært delaktige med dem i profetenes blod.’ Altså vitner dere mot dere selv at dere er sønner av dem som myrdet profetene.» (Matteus 23: 29—31) Disse religiøse lederne hevdet at de var gudfryktige, men de var hyklere som forfulgte Jesus og disiplene.

Hva vi kan lære av Bibelen

Vi kan lære mye av verdslig historie, men det er Bibelen som lærer oss det vi har mest nytte og gagn av. Den overlater ikke til menneskers dømmekraft eller fordommer å tolke historien. Bibelen forklarer historien og framtiden i lys av Guds måte å tenke på. — Jesaja 55: 8, 9.

Bibelen snakker både om gode og onde gjerninger og om gode og onde mennesker. Ofte kan disse beretningene lære oss noe viktig om hva som er i samsvar med Guds vilje. Etter at apostelen Paulus hadde nevnt en rekke ting som hadde skjedd i israelittenes historie, konkluderte han: «Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler, og de ble skrevet som en advarsel for oss.» (1. Korinter 10: 11) Jesus viste også til noe vi kan lære av historien, da han sa til disiplene: «Tenk på Lots hustru.» — Lukas 17: 32.

Hva Gud husker, og hva han glemmer

Bibelen lærer oss at Gud husker eller glemmer personer på grunnlag av deres gjerninger. Dem som synder, men som viser anger, tilgir han «i rikt mål». (Jesaja 55: 7) Hvis en som er ond, angrer og ’vender om fra sin synd og øver rett og rettferdighet, skal ingen av de synder han har syndet med, bli husket og holdt imot ham’. — Esekiel 33: 14—16.

Paulus skrev at Gud «ikke [er] urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn». (Hebreerne 6: 10) Jehova vil altså lønne dem som han husker med velvilje. Den trofaste Job bad: «Å, om du ville gjemme meg i Sjeol [hele menneskehetens felles grav], . . . om du ville sette en tidsfrist for meg og huske på meg!» — Job 14: 13.

På den annen side vil Gud behandle en ond person som ikke angrer, i samsvar med det han sa til Moses: «Ham skal jeg stryke ut av min bok.» (2. Mosebok 32: 33) Ja, Gud vil glemme de onde i all evighet.

Den som i siste instans dømmer

Det er Gud som i siste instans er historiens Dommer. (1. Mosebok 18: 25; Jesaja 14: 24, 27; 46: 9—11; 55: 11) Hans dom er fullkomment rettferdig, så han kommer ikke til å glemme de omfattende grusomhetene som er begått mot menneskeheten. På hans vredes dag skal han dømme alle ansvarlige personer og institusjoner. — Åpenbaringen, kapitlene 18 og 19.

Blant disse er hele systemet av falsk religion, som i Bibelen blir symbolsk framstilt som en skjøge med navnet «Babylon den store». Det står om henne: «Hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.» — Åpenbaringen 18: 2, 5.

Disse religionene skulle ha lært sine tilhengere å gjøre det som er rett, men det har de ikke gjort. Guds Ord sier derfor at det i all verdslig religion ble «funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden». (Åpenbaringen 18: 24) Ved å unnlate å lære sine medlemmer at de skal elske sin neste og sin trosfelle, har disse religionssamfunnene pådratt seg blodskyld.

En ny verden er nær!

Den dag da det skal bli slutt på alt det onde, er endelig kommet nær. (Sefanja 2: 1—3; Matteus 24: 3, 7—14) Etter den dagen vil den tid komme da ’sorg, skrik og smerte ikke skal være mer’ for de lykkelige menneskene som bor på jorden. (Åpenbaringen 21: 3—5) Det kommer aldri til å skje grusomheter og massakrer igjen, for menneskene vil bli fratatt sitt styre over jorden. Herredømmet vil bli gitt til Guds himmelske rike ved ’Fredsfyrsten’, Jesus Kristus. — Jesaja 9: 6, 7; Daniel 2: 44; Matteus 6: 9, 10.

Da vil profetien i Salme 46: 9 fullt ut gå i oppfyllelse: «[Gud] får kriger til å opphøre til jordens ytterste ende.» Denne freden kommer til å vare evig, for Jesaja 2: 4 forutsier: «Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» Salme 37: 11 sier derfor: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» Ja, da kan det sies at «hele jorden har fått hvile, den har fått ro. Folk har i glede brutt ut i fryderop». — Jesaja 14: 7.

Alt dette betyr at en rettferdig, ny verden er nær. Og i denne nye verden, under Guds himmelske rikes styre, vil det skje noe annet som er helt fantastisk — de døde blir oppreist! Guds Ord kommer med denne garantien: «Det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» — Apostlenes gjerninger 24: 15.

Da Jesus var på jorden, viste han at dette kommer til å skje, ved at han oppreiste mennesker fra de døde. Vi har for eksempel beretningen om at han oppvekte en ung jente: «Med det samme reiste piken seg og begynte å gå omkring . . . Og straks ble de ute av seg av stor henrykkelse.» (Markus 5: 42) I oppstandelsen kommer de som er blitt drept som følge av grusomheter, og også andre som er døde, til å bli oppreist til liv igjen og få mulighet til å leve evig på en paradisisk jord. (Lukas 23: 43) Og med tiden vil også disse ordene gå i oppfyllelse: «De tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» — Jesaja 65: 17.

Det vil være klokt av deg å skaffe deg nøyaktig kunnskap om Guds Ord, Bibelen, og gjøre hans vilje. Da vil Gud huske deg med velvilje når han for alltid løser de problemene som grusomheter har medført, og gir livet tilbake til dem som har vært ofre for dette. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

[Bilder på sidene 8 og 9]

Gud skal gjøre jorden til et fredelig paradis

[Bilder på side 10]

Gud skal fjerne virkningene av tidligere grusomheter ved å oppreise de døde