Unge som dør — en tragedie
«Jeg har på følelsen at vår generasjon er i ferd med å dø ut.» — Johanna P., 18 år, førsteårsstudent, Connecticut, USA.
DET var et grufullt syn som møtte politimennene på en gård like utenfor Hobart, hovedstaden i den australske øystaten Tasmania. Inne i våningshuset var det fire jenter i alderen 10 til 18 år. Alle var døde. De var blitt drept av faren, som lå i nærheten av dem med et dødelig sår i hodet etter et rifleskudd. Han hadde hogd av den høyre hånden sin med en øks. Disse drapene og dette selvmordet rystet hele Tasmania. Og det fikk folk til å tenke i sitt stille sinn: Hvorfor? Hvorfor måtte disse fire uskyldige jentene dø?
Belgia er fremdeles i sjokktilstand etter at en voldtektsforbryter som var løslatt på prøve, misbrukte seks jenter seksuelt og drepte fire av dem. Og belgierne spør også: Hvorfor? I Argentina mener noen mødre at 30 000 mennesker forsvant i det som nå er kjent som den skitne krigen, og at deres sønner og døtre var blant dem.a Noen av disse ofrene ble torturert, dopet og så fløyet ut over havet og kastet ut av flyet. Mange av dem ble dumpet i havet mens de fortsatt levde. Hvorfor måtte de dø? Mødrene deres venter fremdeles på svar.
I 1955 fordømte en internasjonal mødrekongress krigenes meningsløshet og erklærte at kongressen «framfor alt [var] et kraftig rop, et advarselsrop fra alle kvinner som strever med å beskytte sine barn, store og små, mot de onder som er et resultat av krig og krigsforberedelser». Siden denne kongressen ble holdt, har ironisk nok tallet på barn og unge som har dødd i blodige konflikter, bare økt og økt verden over — et enormt genetisk potensial går tapt for menneskeheten.
At unge dør, er ikke noe nytt
Opp gjennom historien er utallige unge mennesker blitt slaktet ned. Selv i vårt såkalte opplyste århundre har konflikter mellom forskjellige etniske grupper og stammer gjort de unge til et av de viktigste målene for massakrer. Det virker som om de unge må bøte med livet for de voksnes feil og ambisjoner.
I et afrikansk land er en gruppe religiøse tenåringssoldater som kaller seg Herrens motstandshær, blitt indoktrinert til å tro at kuler ikke kan skade dem, melder bladet The New Republic. Det er ikke noe rart at artikkelen het «Ødelagt ungdom». Foreldre som har mistet sine sønner og døtre — som ikke var usårbare overfor skudd allikevel — spør med rette: Hvorfor måtte våre unge dø? Hva var meningen med det?
I tillegg til all denne elendigheten og alle disse lidelsene kommer de selvmordene som blir begått av unge mennesker.
[Fotnote]
a Den såkalte skitne krigen pågikk under styret til en militærjunta (1976—83) og førte til at tusenvis av mennesker som var mistenkt for statsfiendtlig virksomhet, ble drept. Andre beregninger går ut på at det var mellom 10 000 og 15 000 som ble drept.