Middelhavet — et lukket hav med åpne sår
AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I HELLAS
Over tusen døde delfiner skylt i land langs kysten fra Hellas til Marokko; giftig rødt vann i Egeerhavet; millioner av tonn med slimaktig skum i Adriaterhavet; skilpadder og seler på randen av utryddelse; havområder uten noe tegn til liv. Hva er det som skjer i Middelhavet? Er det dømt til en framtid med forurensning og ødeleggelse?
«DET eldste landskap i verden som ble tilpasset menneskenes bruk.» Slik beskriver zoologen David Attenborough Middelhavet og dets kyster. Dette havet ligger mellom tre verdensdeler og spilte en nøkkelrolle i Egypts, Hellas’ og Romas oppkomst og fall. Det var der mye av dagens kultur og sivilisasjon hadde sin begynnelse. Men de siste årtienes sterke utbygging, invasjon av turister, overfiske og forurensning har ført til at Middelhavet er i krise. Bekymrede vitenskapsfolk og berørte nasjoner kjemper for å finne løsninger, men så langt har de oppnådd bare et visst mål av suksess.
Middelhavet er verdens største innhav. Ved dets 46 000 kilometer lange kyst, som danner en naturlig grense for 20 land, bor det mer enn 160 millioner mennesker, et tall man antar vil fordobles innen år 2025. Middelhavet er varmere og mer saltholdig enn Atlanterhavet, hvor det får mesteparten av sitt vann fra, og tidevannsforskjellen er liten. Siden det tar 80—90 år å skifte ut alt vannet, blir det også lett forurenset. «Det som dumpes i Middelhavet, forblir der i lang tid,» sier National Geographic.
Turistinvasjon
De solfylte strendene, de vakre omgivelsene, den tradisjonelle gjestfriheten blant folk langs Middelhavet og områdets rike historie gjør det til et svært populært reisemål. Hvert år blir det besøkt av 100 millioner turister fra inn- og utland, og dette tallet ventes å bli tredoblet i løpet av 25 år. Har denne flommen av mennesker bidratt til den gradvise ødeleggelsen av deres ferieparadis? La oss undersøke kjensgjerningene.
De invaderende hordene av mennesker fører med seg mengder av avfall som middelhavslandene ikke er i stand til å håndtere. Omkring 80 prosent av den kloakken de produserer — mer enn 500 millioner tonn i året — havner i havet, fullstendig ubehandlet. De fleste av turistene kommer i den tørre årstiden og bidrar dermed til forurensningen av områdets allerede begrensede vannressurser. Forurenset vann er farlig for helsen. Det å bade i enkelte deler av Middelhavet kan resultere i infeksjoner i ørene, nesen og halsen, i tillegg til slike sykdommer som hepatitt, dysenteri og enkelte tilfeller av kolera.
Økonomien i mange av middelhavslandene er imidlertid avhengig av turismen. Michel Batisse, tidligere assisterende generaldirektør i FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, sier: «Deres eneste inntektskilde er turisme, men det avhenger av at kystlinjen ikke blir ødelagt av ukontrollert byggevirksomhet forårsaket av ønsket om å oppnå rask profitt.»
Stor tankskipstrafikk
Middelhavet er en viktig transportrute mellom Midtøsten og Europa, noe som fører til stor trafikk av oljetankere. Over 20 prosent av verdens olje skipes over Middelhavet. Hvert år blir det sluppet ut så mye spillolje i Middelhavet at man anslår mengden til å være 17 ganger så stor som den mengden olje som rant ut fra «Exxon Valdez» i Alaska i 1989. Mellom 1980 og 1995 var det 14 utslipp fra tankskip i Middelhavet, og hvert år dumpes det opptil en million tonn råolje fra skip, ofte fordi havnene mangler utstyr til å samle opp spillolje eller rengjøre tanker.
Noe som forverrer problemet, er at det vannet som strømmer ut i Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet, er det som er dypest nede. Siden olje flyter, mister havet dermed det reneste vannet, men beholder opphopningen av olje på overflaten. «Næringskjeden i Middelhavet er nå merket av oljeforurensning,» sier Colette Serruya, tidligere direktør for Israels oseanografiske institutt. «Den [spilloljen] er blitt en del av fiskenes og bløtdyrenes vev.» FNs miljøvernprogram (UNEP) rapporterte i 1990 at mengden av tarmbakterier i 93 prosent av alle skalldyr som ble hentet opp fra Middelhavet, lå over det maksimum som Verdens helseorganisasjon tillater.
Svekkede økosystemer
Denne ødeleggende forurensningen er ikke alt. Det blir også gjort stor skade på selve middelhavskysten, som for en stor del var dekket av tett skog så sent som på 1400-tallet. Avskoging for å skaffe landbruksjord, bygge ut byer eller skaffe materialer til bygging av gondoler har resultert i en uopprettelige erosjon. I tillegg til de stoffene som blir ført med regnet, fører elver slike forurensende stoffer som vaskemidler, pesticider og tungmetaller ut i Middelhavet. Rhône i Frankrike, Nilen i Egypt, Po i Italia, Ebro i Spania og andre elver fører med seg økende mengder av jordbruks- og industriavfall.
En direkte følge av denne forurensningen er det røde vannet som forekommer i forskjellige deler av Adriaterhavet og Egeerhavet, og som gjør at strendene blir dekket med illeluktende, klebrig slam. Dette fenomenet er forårsaket av eutrofiering, en prosess som finner sted når råtnende avfallsstoffer tapper vannet for oksygen, og det fører til at mye av plante- og dyrelivet blir kvalt. Andre områder som er truet av dette fenomenet, er Golfe du Lion (Frankrike), Tunis-sjøen (Tunisia), Izmir-bukta (Tyrkia) og Laguna Veneta (Italia).
Økosystemet langs kysten er blitt svekket i den grad at livsformer som ikke er hjemmehørende i Middelhavet, tar over for arter som er naturlig hjemmehørende der. Et typisk eksempel er en «dødsalge», Caulerpa taxifolia, som utrydder andre marine livsformer. Den kom ved en tilfeldighet til kysten av Monaco og har nå begynt å spre seg langs havbunnen. Den er giftig, har ingen kjente fiender og har allerede spredt seg over et stort område. «Vi ser muligens begynnelsen på en økologisk katastrofe,» sier Alexandre Meinesz, professor i marinbiologi ved Nice universitet i Frankrike.
Men det er flere dårlige nyheter. Ifølge marinbiologen Charles-François Boudouresque er det blitt innført mer enn 300 fremmede marine organismer i Middelhavet. De fleste kom fra Rødehavet gjennom Suezkanalen. Noen forskere mener at denne biologiske forurensningen er uopprettelig og kan vise seg å bli en av de største økologiske problemene i det neste århundre.
Livet i vannet dør
Plantene i Middelhavet står overfor mange farer, og en av dem er ødeleggelsen av Posidonia-sjøgresset, som tjener som havets lunger, spiskammer og barneværelse og som et ly der hundrevis av marine arter forplanter seg. Brygger og marinaer som blir anlagt i disse områdene, kan ødelegge sjøgresset, og det kan også lystbåter, som river opp plantene med ankrene sine.
Havets dyreliv er også truet. Middelhavsmunkeselen, en av verdens tolv mest truede arter, er i ferd med å bli utryddet. Det fantes nesten 1000 munkeseler i Middelhavet i 1980, men antallet er blitt sterkt redusert av jegere og fiskere, og i dag finnes det bare mellom 70 og 80 stykker igjen. Skilpaddearten uekte karett legger nå eggene sine bare på greske og tyrkiske strender, der eggene noen ganger blir tråkket på av turister. Skilpaddene vikler seg ofte inn i fiskegarn og ender opp på menyen på lokale restauranter. Sjøkneleren Squilla mantis, skinkeskjellet og daddelmuslingen er blitt lagt til listen over truede arter.
En aksjonsplan
For å gjøre noe med denne urovekkende situasjonen ble det i 1975 utarbeidet en aksjonsplan for Middelhavet (MAP) i regi av FNs miljøvernprogram. Formålet med den er å få middelhavslandene så vel som medlemmer av Den europeiske union til å forplikte seg til ikke bare å beskytte havet mot forurensning, men også å sørge for at utbyggingen langs kysten ikke griper forstyrrende inn i miljøet. I 1990 ble det iverksatt et miljøvernprogram for Middelhavet som gikk ut på å gi teknisk assistanse (METAP), og i 1993 ble det etterfulgt av METAP II. Andre tiltak, for eksempel naturreservater og marine nasjonalparker, har gitt prisverdige resultater når det gjelder å beskytte delfiner, hvaler, munkeseler, skilpadder og andre truede arter.
Ord er imidlertid ikke alltid blitt etterfulgt av handlinger. Tidlig i 1990-årene var MAP nær ved å bryte sammen, fordi de nasjonene som var de viktigste bidragsyterne, unnlot å betale sine kontingenter. Ifølge initiativtagerne for planen er ikke noe av det som var hensikten med den, blitt oppnådd. Når det gjelder middelhavslandenes villighet til å ta skritt for å forbedre situasjonen, kom Ljubomir Jeftic, MAPs stedfortredende koordinator, med denne advarselen: «Vær ikke for optimistisk.» Selv om disse landene blir enige om å gå til handling, kan det ta mange år å reparere den skaden som allerede er gjort. Bladet New Scientist sier: «Akkurat nå virker det som om MAP er like død som mye av Middelhavets dyreliv.»
Hva slags framtid har så Middelhavet? Kommer det til å bli et dødt hav fylt av stinkende alger? Hvis dets framtid hadde vært avhengig bare av mennesker, ville det kanskje ha vært tilfellet. Men Skaperen av denne planeten, Jehova Gud, har omsorg for havet, «det han selv dannet». (Salme 95: 5) Han har lovt at han snart skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Etter at han har fjernet ansvarsløse mennesker som blant annet forurenser havene, skal han gjenopprette den økologiske balansen og det rette biologiske mangfold på jorden. Da vil «himmel og jord lovprise ham» med sin opprinnelige, ubesudlede tilstand. — Salme 69: 34.
[Kart på side 15]
(Se den trykte publikasjonen)
ATLANTERHAVET
PORTUGAL
SPANIA
MAROKKO
FRANKRIKE
MONACO
ALGERIE
TUNISIA
SLOVENIA
ITALIA
KROATIA
JUGOSLAVIA
ALBANIA
MALTA
HELLAS
TYRKIA
LIBYA
EGYPT
KYPROS
SYRIA
LIBANON
ISRAEL
[Bilder på side 16]
Sterk utbygging har ført til forurensning
Lloret de Mar på Costa Brava i Spania
Hoteller i Benidorm i Spania
[Bilde på side 16]
Forurenset vann i Spania og (under) oljesøl ved Genova i Italia
[Rettigheter]
V. Sichov/Sipa Press
[Bilder på side 17]
Den uekte karetten er truet
Middelhavs- munkeselen er på randen av utryddelse
[Rettigheter]
Skilpadde: Tony Arruza/Corbis; sel: Panos Dendrinos/HSSPMS