Vi betrakter verden
Det første solskjelv som er målt
Ved å analysere bilder som er tatt av den europeiske romorganisasjonen ESAs romsatellitt SOHO, har forskerne Valentina Zharkova ved Glasgow universitet i Skottland og Alexander Kosovichev ved Stanford universitet i California for første gang oppdaget et solskjelv. «Det kom etter at en mellomstor flare — et utbrudd av lysende hydrogen og helium på solens overflate — ble oppdaget i juli 1996,» heter det i London-avisen The Daily Telegraph. Det ble målt til 11,3 på Richter-skalaen og forårsaket tre kilometer høye bølger, og det frambrakte et ringformet bølgemønster som lignet det vi ser når en stein blir kastet i en dam. Det spredte seg opptil 112 000 kilometer bortover soloverflaten og kom opp i en hastighet på nesten 400 000 kilometer i timen. Dette solskjelvet utløste omtrent like mye energi som USA forbruker på 20 år, og 40 000 ganger så stor seismisk kraft som jordskjelvet i San Francisco i 1906, som målte 8,3 på Richter-skalaen.
Politi på rulleskøyter
Enkelte politimenn i Nord-Amerika tar på seg rulleskøyter (rollerblades) for å få bedre kontakt med folk i sine distrikter. Ifølge den kanadiske avisen The Toronto Star blir det også stadig mer vanlig å patruljere til fots eller på sykkel eller ridende. Politiet bruker rulleskøyter i storbyer som Chicago, Miami og Montreal. En av de første politimennene som begynte å benytte seg av rulleskøyter, Bill Johnston i Fort Lauderdale, sier: «Det er blitt mottatt med åpne armer helt fra begynnelsen av. Når du har skøyter på, blir du på en måte mer publikumsorientert, mer tilnærmelig.» The Toronto Star peker på at «det er en fordel å gå på rulleskøyter — for eksempel når det gjelder å overraske biltyver på parkeringsplasser».
Fisk med kompass
Hvordan klarer regnbueørreten å navigere? Noen biologer i New Zealand har funnet ut at de har «et magnetisk kompass i snuten,» heter det i bladet New Scientist. Mange fugler og krypdyr og enkelte pattedyr kan orientere seg etter jordens magnetiske felt. Men forskerne hadde aldri før påvist celler som kunne oppfatte hva som var nord, celler som de antok måtte inneholde det magnetiske mineralet magnetitt. Forskere ved Auckland universitet oppdaget en nervefiber på ørretens hode som reagerer når den blir utsatt for et magnetisk felt. Når de fulgte fiberen framover, kom de til fiskens snute, hvor de fant nerveceller som inneholdt magnetitt.
Fotballvold
Den intense rivaliseringen mellom forskjellige lag som deltok i fjorårets verdensmesterskap i fotball, gav støtet til jubelfester som ofte endte med vold. I Mexico ble over 1500 politifolk utkalt for å dempe gemyttene hos dem som støttet det meksikanske laget. Den meksikanske avisen El Universal forteller at over 200 ble arrestert av politiet. En kinaputt som ble kastet under tumultene, eksploderte i ansiktet på en ung supporter og påførte ham hodeskader. Også i Argentina, Belgia og Brasil utartet festlighetene så det oppstod skader, og mange ble arrestert. Den meksikanske avisen Excelsior opplyser at omkring 1000 mennesker ble arrestert i Frankrike i forbindelse med kampene under verdensmesterskapet, og at 1586 fikk permanent forbud mot å komme tilbake til landet.
Hender og helse
«Når folk nyser og holder hånden for munnen, og når de pusser nesen, bør de vaske hendene før de tar i et telefonrør eller et dørhåndtak,» heter det i den kanadiske avisen The Medical Post. Avisen siterte den amerikanske foreningen av sakkyndige innen infeksjonsbekjempelse og epidemiologi, som sier at «80 prosent av de vanlige infeksjonene blir spredt direkte ved berøring, ikke gjennom luften». Dr. Audrey Karlinsky ved Toronto universitet anbefaler hyppig håndvask og at man gnir hendene inn med såpe «i 10—15 sekunder og passer nøye på å komme til mellom fingrene og under neglene». Hun anbefaler at man deretter skylder hendene i varmt vann og bruker et papirhåndkle når man skrur av kranen. Hvordan kan du få barna dine til å ta seg god nok tid til håndvasken? Få dem til å si hele alfabetet mens de såper seg inn, foreslår dr. Karlinsky.
Nytt virus i blodet
Etter at det ble oppdaget et nytt virus i blodet til europeiske blodgivere, har franske helsemyndigheter bestemt seg for å opprette en «permanent vitenskapelig overvåkningsgruppe,» heter det i den franske avisen Le Monde. Dette smittestoffet, som blir kalt transfusjonsoverført virus (TTV), ble først identifisert i 1997, i Japan, hvor ti prosent av blodgiverne er smittet. Legene vet ennå ikke nøyaktig hvilken patologisk rolle dette viruset spiller, men undersøkelser som er gjort i Storbritannia, har brakt for dagen at det finnes hos 25 prosent av pasientene i en gruppe som lider av alvorlige leverinfeksjoner av ukjent årsak. Det finnes for tiden ingen standardmetode for å påvise dette viruset, heter det i Le Monde.
Trykkfeil i bibler
«Trykkfeil i bibler forekom ganske ofte på 1600- og 1700-tallet, men det betyr ikke at man så lett på dette,» heter det i det amerikanske bladet Bible Review. I Karl Is regjeringstid ble det for eksempel utgitt en bibeloversettelse som fikk tilnavnet dårebibelen. I Salme 14 hadde trykkerne ved en feiltagelse forandret et ord, slik at det første verset kom til å lyde slik: «Dåren har sagt i sitt hjerte at det finnes en Gud.» Dette medførte en bot på 3000 pund. Et annet selskap, Barker and Lucas, ble ilagt en bot på 300 pund i 1631 for å ha utelatt et ord i en bibelutgave som fikk tilnavnet horebibelen. Dette selskapet gikk dermed konkurs. I denne bibelutgaven het det: «Du skal drive hor.» En bibelutgave av 1716 blir kalt «synd mer-bibelen». Der hvor det fortelles at Jesus helbredet en mann og sa: «Synd ikke mer,» heter det i denne utgaven: «Synd mer.»
En liten gledesspreder — og mer arbeid
«Mange unge par undervurderer den ekstra arbeidsbyrden som følger med et barn. Dette fører ofte til konflikter mellom ektefellene når barnet er født,» heter det i den tyske avisen Nassauische Neue Presse. En undersøkelse som er gjort ved Groningen universitet i Nederland, viser at unge mødre ofte er utilfredse på grunn av de radikale forandringene som følger med at de får et barn. En mor trenger å bruke gjennomsnittlig 40 timer ekstra hver uke på grunn av barnet. Seks av disse timene går med til ekstra rengjøring, klesvask og matlaging, mens 34 timer går med til direkte stell og mating av barnet. For fedrenes vedkommende økte arbeidsinnsatsen bare med 17 timer, som ble brukt direkte til stell av barnet. Konflikten mellom foreldrene dreier seg ifølge denne rapporten «ikke spesielt om hvem som skal skifte bleier på barnet eller stå opp og gi det flaske om natten, men først og fremst om fordelingen av husarbeidet».
Fjernsyn og ulykker
Barn som bruker mye tid til å se på fjernsyn, kan bli tilbøyelige til å forsøke å etterligne de farlige kunststykkene de ser. Sannsynligheten for at barn skal pådra seg skader, øker med hver time de tilbringer foran et TV-apparat, ifølge en undersøkelse som er gjort av den spanske forskeren dr. José Umberos Fernández. Han mener at dette kan skyldes at fjernsynet gir et forvrengt bilde av virkeligheten. Hva kan foreldrene gjøre for å hindre denne påvirkningen? Ifølge den greske avisen To Vima bør foreldrene være med på å velge ut de programmene barna deres får se, og hjelpe dem til å betrakte det de ser, med et ’kritisk blikk’ i stedet for å akseptere alt som en realitet.
Barn og koffein
Mange barn som ikke drikker kaffe eller te, får likevel i seg så mye koffein gjennom kullsyreholdige drikker og drikker som inneholder sjokolade, at de får abstinenssymptomer når de slutter å drikke dem, opplyser The New York Times. En gruppe psykiatere under ledelse av dr. Gail A. Bernstein ved det medisinske fakultet ved Minnesota universitet foretok en undersøkelse av hvordan koffein virket på 30 skolebarns konsentrasjonsevne. Barnas inntak av koffein ble økt inntil det tilsvarte innholdet i tre bokser cola hver dag. Etter en uke avholdt barna seg fra koffein en dag. På denne dagen og i en hel uke etterpå var deres konsentrasjonsevne betydelig svekket. Forskerne uttalte: «Den beste måten å hindre dette fenomenet på er å sørge for at barna lar være å sette til livs store mengder av koffeinholdige drikker.»