Vi betrakter verden
Endelig i fokus
Etter flere pinlige feil har den amerikanske romorganisasjonen NASA øyensynlig snudd en fiasko til suksess. Hubble-teleskopet, som organisasjonen sendte i bane i 1990, har en feil på primærspeilet som har hindret teleskopet i å fokusere ordentlig. I desember 1993 brukte imidlertid fem astronauter i fritt svev 30 timer på å installere korrigerende optisk utstyr og bytte ut foreldede instrumenter på det synshemmede teleskopet. Hva ble resultatet? Bladet New Scientist forteller: «I enkelte henseender fungerer nå Hubble-teleskopet bedre enn det som opprinnelig var forventet.» Ifølge Newsweek «er Hubble-teleskopets skarphet nå så god at det kan se en ildflue på 14 000 kilometers avstand». Etter at Duccio Macchetto ved den europeiske romorganisasjonen ESA så noen bilder tatt av det forbedrede teleskopet, skal han ha utbrutt: «Jeg kan bare si: ’Glimrende!’»
Mobbing i Australia
Avisen The Australian skriver at australske skolebarn oppfører seg mer og mer voldelig i stadig yngre alder. Der i landet sier 20 prosent av barna at de ikke føler seg trygge på skolen; hvert sjuende barn blir jevnlig mobbet. Forskere hevder at aggressive barn vanligvis ikke gjør det så godt på skolen og har lav selvaktelse. Oppdagelsene deres antyder at voldsskildringer på film og video og i media absolutt påvirker de unge. Guttene er de verste bøllene, og jentene og de ansatte på skolen er mest utsatt for overgrep. Til og med lærere blir angrepet av pøblene. Mange er nå forsiktige med å reagere mot vanskelige elever i frykt for represalier. En lærerorganisasjon har bedt om at lærere som går vakt i skolegården i friminuttene, må få ha med seg en walkie-talkie.
Koffein og graviditet
I 1980 anbefalte den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll at gravide kvinner begrenset inntaket av koffein, et kjemisk stoff som finnes i kaffe, te, kakao og coladrikker. Anbefalingen skyldtes hovedsakelig resultater fra dyreforsøk. Siden den gang har imidlertid undersøkelser av gravide kvinner i enda større grad slått fast behovet for å vise forsiktighet i bruken av koffein. The Journal of the American Medical Association rapporterte nylig at 75 prosent av alle amerikanske gravide kvinner konsumerer koffein, selv om de fleste undersøkelser har vist at det å innta mer enn 300 milligram koffein pr. dag (omkring tre kopper kaffe) kan skade fosteret. En nyere undersøkelse antyder imidlertid at selv et enda lavere koffeinnivå — 163 milligram pr. dag — kan øke faren for spontanabort hos noen kvinner. De som stod bak undersøkelsen skrev: «Det vil være fornuftig å anbefale at en reduserer inntaket av koffeinholdige drikker under svangerskapet.»
Forurensede kropper, forurensede økosystemer
Det er kanskje ikke overraskende at det hvert år dør rundt 3020 mennesker av kokainmisbruk i USA; stoffets skadelige virkninger på menneskekroppen er velkjent. Men National Geographic meldte nylig at narkotikaproduksjonen også forårsaker alvorlig forurensning av elvene i regnskogene i Bolivia, Peru og Colombia. Bladet skriver: «I 1992 ble omkring 308 tonn kokain beslaglagt av myndighetene verden over, ifølge tall fra det amerikanske direktoratet for bekjempelse av narkotikamisbruk. For å produsere slike mengder — som bare er en brøkdel av den totale produksjonen — trengs det 106 millioner liter parafin, 4,2 millioner liter løsemidler, 1,1 millioner liter svovelsyre, 70 000 liter saltsyre og 14 000 liter ammoniakk. Mye av dette blir dumpet i elver, hvor det dreper livet i vannet og forurenser drikkevann og vann til vanningsbruk.»
Utbredelsen av mentale forstyrrelser
Tidlig i 1994 meldte avisen The New York Times: «Nesten halvparten av alle amerikanere — 48 prosent — har vært plaget av mentale forstyrrelser på et eller annet tidspunkt i livet.» En undersøkelse som ble ledet av en sosiolog, og som tok for seg mer enn 8000 menn og kvinner som ble intervjuet personlig om sin tilstand, avdekket at den vanligste lidelsen var alvorlig depresjon; 17 prosent hadde vært plaget av det en eller annen gang. Det var 14 prosent som hadde vært avhengig av alkohol på et eller annet tidspunkt. Avisen bemerket at en av undersøkelsens overraskelser var at 12 prosent av kvinnene hadde slitt med posttraumatiske stressymptomer, halvparten av dem «på grunn av at de hadde vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep». Det var bare en fjerdedel av dem som hadde hatt mentale forstyrrelser, som hadde søkt profesjonell hjelp. Sosiologen dr. Ronald C. Kessler, som ledet undersøkelsen, skal ha sagt: «De dårlige nyhetene er at det er langt flere tilfelle av psykiatriske problemer der ute enn vi hadde trodd. De gode nyhetene er at det er langt flere som kommer seg — stort sett ved egen hjelp — enn en skulle ha trodd.»
Alkohol og kirurgiske komplikasjoner
Ifølge den danske sjeflegen dr. Finn Hardt er det tre ganger mer sannsynlig at det oppstår komplikasjoner etter operasjoner på pasienter som konsumerer mer enn fem drinker daglig, enn på pasienter som drikker mindre. Den danske legeforeningens tidsskrift, Ugeskrift for Læger, rapporterte nylig at alkoholmisbruk har en giftig virkning på praktisk talt alle organsystemene; det øker tendensen til blødninger og kan forårsake hjerte- og lungeproblemer. Slike forhold får vanligvis legene til å foreskrive lengre sykehusopphold og flere blodoverføringer. De som drikker store mengder alkohol daglig, risikerer også å svekke immunapparatet og dermed øke faren for å pådra seg infeksjoner. Undersøkelser har imidlertid vist at immunapparatet blir mye sterkere etter noen ukers avholdenhet. Dr. Hardt anbefaler at pasientene avholder seg fra å nyte alkohol noen uker før en hvilken som helst operasjon.
Barn i krig
Ifølge rapporten The State of the World’s Children 1994, som er utgitt av FNs barnefond, er 1,5 millioner barn blitt drept i krig de siste ti årene. Ytterligere fire millioner er blitt funksjonshemmet, lemlestet, blindet eller hjerneskadet. Det er anslått at minst fem millioner barn er blitt flyktninger. Barn er til og med blitt rekruttert som soldater. I mange land blir barna torturert og tvunget til å se på eller være med på grusomheter. I et land er voldtekt av jenter blitt et «systematisk krigsvåpen». Rapporten sier: «Det synes riktig å konkludere med at sivilisasjonens ferniss aldri før har vært så tynn.»
Håpløs kamp mot gresshoppene
«FN taper krigen mot gresshoppene,» skrev bladet New Scientist tidlig i 1994. Ifølge et møte for landbruksforskere som nylig ble holdt i Nederland, utrettet den kampen som FN førte mot gresshoppene i slutten av 1980-årene, lite, til tross for at den kostet 400 millioner dollar. Det var en uventet vind som blåste insektene på sjøen, som i virkeligheten satte en stopper for plagen. Gresshoppene formerer seg og svermer når et regnskyll en gang imellom dusjer ørkenlandet og får grønne flekker med vegetasjon til å titte fram. FNs organisasjon for ernæring og landbruk prøver å drepe gresshoppene før de svermer, og benytter seg av satellittbilder av grønne områder i ørkenene. Problemet er at satellittbildene ikke får med seg mange av de mindre grøntområdene. På bakken vil ofte lokale kriger og manglende ressurser hindre sprøytemannskapene i å nå fram til selv de kjente formeringsplassene.
Seiglivete astronomer
Lever astronomer lenger enn andre folk? Det tyske naturvitenskapelige tidsskriftet Naturwissenschaftliche Rundschau skriver om en undersøkelse av levealderen til folk som ble født mellom 1715 og 1825. På den tiden oppnådde 67 menn som ble astronomer da de var 25 år, en gjennomsnittlig levealder på 71,6 år. Omkring halvparten av dem var tyskere, selv om 25 år gamle tyske menn i samme periode hadde en gjennomsnittlig levealder på bare 60,7 år. Hvorfor ble astronomene eldre? «Det er mulig at den høye forventede levealderen til astronomene på en eller annen måte hadde sammenheng med freden og roen i arbeidet deres,» skriver bladet. Det lurer også på om «bare det å være i kontakt med og fordype seg i universets mirakler kan ha en positiv virkning på en persons helse».
Byråkratenes språk
I Italia er det tekniske og byråkratiske språket i mange offentlige dokumenter så vanskelig å forstå at de offentlige forvaltningsorganene mener det må forenkles. Ifølge administrasjonsminister Sabino Cassese «er dette en administrasjon som ikke lenger har kontakt med sine borgere og ikke lenger snakker det samme språk som dem». Så nå må offentlige funksjonærer begynne å snakke vanlig italiensk i stedet for «byråkratspråket», et språk som er spekket med uttrykk som ikke lenger er i vanlig bruk. Forandringen ble annonsert ved presentasjonen av en «stilkode for skriftlig kommunikasjon i den offentlige forvaltning». Denne ordboken inneholder 7050 lett forståelige, grunnleggende ord som skal erstatte en lang rekke foreldede og kompliserte uttrykk som ofte gjør lover, skjemaer, rundskriv og offentlige kunngjøringer uforståelige for den alminnelige borger.