Aztekerne — deres fascinerende kamp for å overleve

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I MEXICO

«DET VRIMLET AV MENNESKER PÅ DET STORE TORGET; NOEN KJØPTE, ANDRE SOLGTE . . . BLANT OSS VAR DET NOEN SOLDATER SOM HADDE REIST TIL MANGE DELER AV VERDEN, TIL KONSTANTINOPEL OG GJENNOM HELE ITALIA OG TIL ROMA, OG DE SA AT DE ALDRI HADDE SETT ET SÅ VELORDNET TORG SOM VAR SÅ STORT, OG MED SÅ MANGE MENNESKER.»

DEN beskrivelsen som er sitert på foregående side, ble gitt av Bernal Díaz del Castillo, en soldat i hæren til den spanske conquistadoren Hernán Cortés, da han i 1519 fikk se den aztekiske byen Tenochtitlán.

Ifølge boken The Mighty Aztecs av Gene S. Stuart bodde det mellom 150 000 og 200 000 mennesker i denne byen da spanierne kom. Tenochtitlán var langt fra noen primitiv by i en bakevje; den var en utstrakt metropol som dekket et område på mange kvadratkilometer. Den var en by med broer, kanaler og storslagne templer. Som hovedstad var Tenochtitlán selve hjertet i det aztekiske rike.

Men for mange lesere vil kanskje denne framstillingen av en fredelig og velordnet aztekisk by ikke rime med det de har hørt, med den tradisjonelle oppfatningen som går ut på at aztekerne ikke var annet enn blodtørstige villmenn. Aztekerne trodde riktignok at deres guder trengte menneskehjerter og blod for å holde seg sterke. Men den aztekiske kultur og historie bestod av mye mer enn blodsutgytelser. Og det at vi kjenner til aztekernes kamp for å overleve, gjør at vi bedre vil forstå den innbitte kamp for å overleve som deres etterkommere har kjempet helt fram til i dag.

Hvor aztekerne kom fra

Aztekerne eksisterte bare en kort periode av den mesoamerikanske sivilisasjonens historie.a De fleste forskerne tror at Mexicos opprinnelige innbyggere utvandret fra Asia og drog over Beringstredet til Alaska, og at de derfra gradvis forflyttet seg sørover. — Se Våkn opp! for 8. september 1996, sidene 4 og 5.

Arkeologer sier at den eldste høykulturen man kjenner til i Meso-Amerika, er den olmeciske. Den olmeciske sivilisasjonen oppstod ifølge enkelte kilder øyensynlig omkring 1200 f.v.t. og kan ha bestått i 800 år. Men det var ikke før 1200 e.v.t. — over 2000 år senere — at aztekerne dukket opp på skueplassen. Deres sivilisasjon varte bare i 300 år. Og det mektige riket deres kom bare til å utøve et dominerende herredømme i hundre år før det falt for sverdet til spanske erobrere.

Men da det aztekiske rike stod på høyden av sin makt, utstrålte det en prakt som man sjelden har sett maken til. Ifølge en kilde «etablerte aztekerne et rike som strakte seg sørover helt til Guatemala». The World Book Encyclopedia beskrev det på denne måten: «Aztekerne var en av de mest avanserte sivilisasjonene på det amerikanske kontinentet. De bygde byer som var like store som de man bygde i Europa på den tiden.»

Legendarisk opprinnelse

Til tross for den storhet aztekerne opplevde, vet vi svært lite om deres opprinnelse. Ifølge sagnet er navnet azteker avledet av ordet aztlán — et ord som antagelig betyr «det hvite land». Men ingen vet hvor Aztlán lå, eller om det i det hele tatt har eksistert.

Ifølge sagnet var i alle fall aztekerne den siste av sju folkegrupper som utvandret fra Aztlán. Etter ordre fra sin gud Huitzilopochtli gav de seg ut på en lang, omflakkende reise på søken etter et hjemland. I mange tiår vandret stammen omkring mens den ble utsatt for store vanskeligheter og led alvorlig nød. Og den var praktisk talt hele tiden i krig med nabostammer. Men denne vandringen kunne jo ikke fortsette i det uendelige. Ifølge den mest utbredte overleveringen fortalte Huitzilopochtli sitt folk at de skulle se etter følgende tegn: en ørn på en kaktus. Dette fenomenet ble angivelig sett ved en liten øy omgitt av myrer i Texcocosjøen. Her slo vandrerne seg endelig ned, og de bygde en by som senere ble kjent som Stor-Tenochtitlán (som betyr «stein som kommer opp av vannet»). Ifølge noen historikere er navnet avledet av navnet på en legendarisk patriark som het Tenoch. I dag ligger Tenochtitlán begravd under Mexico by.

Aztekerne viste seg å være utmerkede ingeniører og håndverkere. For å utvide byen dumpet de fyllmasse i sjøen. Det ble anlagt veier på fyllinger som forbandt øya med fastlandet. Det ble også anlagt en rekke kanaler.

Men i denne perioden var disse bygningsmennene ikke alminnelig kjent som aztekere. Ifølge sagnet hadde deres gud Huitzilopochtli gitt dem et nytt navn da de forlot Aztlán — nemlig mexicaer. Etter hvert skulle hele det omkringliggende området bli kalt Mexico og innbyggerne meksikanere.

Men mexicaene, eller aztekerne, var ikke alene i dette området. Ettersom de var omgitt av fiender, måtte de inngå allianser med sine naboer. De som ikke kom til enighet med aztekerne, fant snart ut at de var fanget i en kamp på liv og død. Krig passet i virkeligheten aztekerne godt. Solguden deres, Huitzilopochtli, var bare en av mange guder og gudinner som regelmessig krevde blødende hjerter og menneskeofre. Det var først og fremst krigsfanger som ble brukt til disse ofringene. Det at aztekerne hadde rykte på seg for å bruke fanger på denne måten, skapte frykt i hjertet til deres fiender.

Det aztekiske rike begynte å spre seg ut fra Tenochtitlán og strakte seg snart helt ned til noen områder i det som nå er Mellom-Amerika. Nye religiøse forestillinger og skikker ble tatt opp i den aztekiske kultur. Samtidig begynte kostbare gjenstander å strømme inn i aztekernes skattkamre i og med at de forlangte tributt av vasallene i de nyerobrede områdene. Aztekisk musikk, litteratur og kunst blomstret. Tidsskriftet National Geographic sier at kvaliteten på aztekernes kunst var imponerende. «De var blant historiens dyktigste skulptører.» Da spanierne kom, var den aztekiske sivilisasjon på høyden av sin prakt.

Erobringen

I november 1519 ble spanierne og deres leder, Hernán Cortés, tatt vel imot av mexicaenes keiser, Moctezuma II (Montezuma II). Moctezuma trodde Cortés var den inkarnerte aztekiske guden Quetzalcoatl. Spanierne tok imot den gjestfriheten de ble vist av de overtroiske aztekerne. Aztekerne lot i god tro spanierne få se Tenochtitláns skatter av gull. Cortés la febrilsk opp planer om å beslaglegge alt sammen. Ved en ganske dristig handling gjorde Cortés Moctezuma til fange i egen by. Noen sier at Moctezuma fant seg i det praktisk talt uten å protestere. I hvert fall lyktes det Cortés å beseire hovedstaden i et stort rike uten å avfyre et eneste skudd.

Men denne ublodige seieren forble ikke ublodig særlig lenge. Cortés måtte plutselig dra til kysten for å ta seg av en nødssituasjon. Han overlot ansvaret for byen til en impulsiv mann som het Pedro de Alvarado. Alvarado fryktet for at befolkningen i Tenochtitlán snart ville reise seg mot ham fordi Cortés ikke var der lenger. Alvarado bestemte seg derfor for å være den første til å gå til angrep. Han massakrerte en rekke aztekere under en høytid. Da Cortés vendte tilbake, var byen i fullt opprør. I det slaget som da oppstod, ble Moctezuma drept, kanskje av spanierne. Men ifølge spaniernes versjon fikk Cortés Moctezuma til å vise seg for folket og be dem om å slutte å kjempe. Da Moctezuma gjorde det, ble han steinet til døde av sitt eget folk. Uansett kom Cortés og noen få sårede fra det med livet i behold.

En utmattet og skadet Cortés omgrupperte sine styrker. Spanierne fikk hjelp av nærliggende stammer som hatet aztekerne, og som var ivrige etter å få friheten tilbake. Cortés vendte nå tilbake til Tenochtitlán. Det sies at under den blodige beleiringen som fulgte, bar aztekerne fram spanske soldater som menneskeofre. Dette gjorde Cortés’ menn rasende og bare økte deres beslutning om å vinne slaget, koste hva det koste ville. Ifølge en aztekisk forfatter tok de tidligere vasallstammene saken i sine egne hender og «hevnet brutalt det som mexicaene [aztekerne] tidligere hadde gjort, og plyndret dem for alt de eide».

Den 13. august 1521 falt Stor-Tenochtitlán. Spanierne og deres allierte hadde nå fullstendig herredømme over mexicaene. National Geographic sier: «På et øyeblikk i historisk sammenheng ble Meso-Amerikas store byer og seremonielle sentre lagt i ruiner etter hvert som spanierne gjennomsøkte landet for gull. De innfødte ble gjort til slaver og kristnet, og det aztekiske rike, den siste store innfødte sivilisasjonen, gikk til grunne.»

Erobringen brakte ikke bare en politisk forandring. Spanierne hadde med seg en ny religion, katolisismen, som de ofte påtvang mexicaene ved hjelp av sverdet. Den aztekiske religion var riktignok blodtørstig og full av avgudsdyrkelse. Men istedenfor å fjerne alle spor av hedendom inngikk katolisismen et merkelig partnerskap med den aztekiske religion. Tonantzin, gudinnen som ble tilbedt på Tepeyac-høyden, ble erstattet av Jomfruen av Guadalupe. Guadalupebasilikaen står på nøyaktig det samme stedet hvor Tonantzin en gang ble dyrket. (Basilikaen avmerker stedet hvor jomfru Maria etter sigende mirakuløst har vist seg.) Under hellige religiøse høytider som holdes til ære for Jomfruen rett foran basilikaen, svinger deltakerne seg til rytmene fra hedenske danser som stammer fra deres forfedre.

Har aztekerne overlevd?

Selv om det er lenge siden aztekerriket forsvant, kan man fremdeles merke dets innflytelse. Slike ord som «sjokolade», «tomat» og «chili» er lånt fra det aztekiske språket nahuatl. Dessuten består mesteparten av Mexicos befolkning av etterkommere av spanske erobrere og av innfødte folkegrupper.

Fordi noen etniske grupper prøver å bevare tradisjonene fra sine forfedre, fortsetter de gamle, opprinnelige kulturene å eksistere i mange deler av Mexico. Alt i alt finnes det 62 anerkjente innfødte folkegrupper og 68 registrerte dialekter i republikken Mexico. En undersøkelse som nylig ble foretatt av Mexicos statistiske sentralbyrå (Instituto Nacional de Estadística, Geografía e Informática), viste at over fem millioner mennesker som er fem år og eldre, snakker et av de opprinnelige språkene. National Geographic sier: «Selv om tider med kolonisering, diktatur og revolusjon har gjort de overlevende fattige og maktesløse, har de bevart språk og tradisjoner og drømmen om å oppnå selvbestemmelsesrett.»

Likevel lever de fleste etterkommerne av de stolte aztekerne i fattigdom. Ofte karer de sammen til livets opphold på små gårdsbruk. Mange bor i avsidesliggende områder hvor det er vanskelig å få en utdannelse. For de fleste blant Mexicos urbefolkning har det derfor vist seg å være vanskelig å oppnå økonomisk framgang. Deres situasjon er også typisk for innfødte folkegrupper i hele Mellom-Amerika. Noen har tatt til orde for de innfødte. Den guatemalanske nobelprisvinneren Rigoberta Menchú kom med denne inntrengende appellen: «Vi må bryte ned de barrierene som skiller oss — mellom de etniske gruppene, mellom indianerne og mestisene, mellom språkene, mellom menn og kvinner, mellom intellektuelle og ikke-intellektuelle.»

Dessverre er aztekernes situasjon — før og nå — bare nok et trist eksempel på at ’menneske hersker over menneske til skade for ham’. (Forkynneren 8: 9) Det er mer enn inntrengende appeller og politisk talekunst som må til for å forandre skjebnen til de fattige og underprivilegerte i verden. En rekke personer som snakker nahuatl, har derfor med glede vist interesse for det håp Bibelen holder fram om en kommende verdensregjering, eller et kommende «rike». — Daniel 2: 44; se rammen på denne siden.

Noen motsetter seg tanken om å undervise innfødte ut fra Bibelen. De mener kanskje at religionen til dem som snakker nahuatl — en religion som er en blanding av katolisisme og gammel aztekisk hedenskap — er en del av deres kultur, som må bevares. Men de som har åpnet sitt hjerte for Bibelens budskap, har opplevd en sann frigjøring fra overtro og religiøs villfarelse. (Johannes 8: 32) De flere tusen etterkommere av aztekerne må gå til Bibelen for å få det eneste sanne håp om å overleve.

[Fotnote]

[Ramme på side 20]

«JEG HAR GLEDEN AV Å GJØRE KJENT SANNHETEN FOR NAHUATL-TALENDE»

JEG er født i den lille meksikanske landsbyen Santa María Tecuanulco, som ligger bare seks mil fra Mexico by. Stedet er grønt og vakkert og ligger i skråninger hvor folk lever av å dyrke blomster. Når blomstene er klare til å bli plukket, er det en fryd å se de mange fargene overalt. Før pleide alle i Santa María å snakke nahuatl, et gammelt meksikansk språk. Jeg husker at for å gjenkjenne husene hadde hvert av dem et navn, på nahuatl selvfølgelig. Mitt hus het Achichacpa, som betyr «der vannet strømmer». Når jeg skulle forklare adressen min for folk, fortalte jeg dem navnene på de husene som lå i nærheten av huset mitt. I dag er det også mange hus som har et navn. Jeg lærte meg spansk i 1969, da jeg var 17 år. Jeg synes at nahuatl er et vakkert språk. Dessverre er det bare de eldre i landsbyen som snakker det; de unge i dag har problemer med å forstå det.

Jeg var den eneste i landsbyen som studerte sammen med Jehovas vitner. Plutselig ønsket hele landsbyen at jeg og barna mine skulle dra derifra. Det ble lagt press på meg for å få meg til å gi regelmessige bidrag til den katolske kirke, noe jeg nektet å gjøre. Slektningene mine ville ikke engang snakke med meg. Til tross for den sterke motstanden jeg ble utsatt for i landsbyen, ble jeg døpt i desember 1988. Jeg takker Jehova for at mine tre døtre tjener som heltidsforkynnere, og at sønnen min er en døpt kristen. Jeg har gleden av å gjøre kjent det gode budskap i Santa María. For eldre mennesker forkynner jeg på nahuatl. Jeg er besluttet på å fortsette å tjene vår kjærlige Gud, Jehova, som har medfølelse med folk av alle raser. — Innsendt.

[Oversikt på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

KRONOLOGISK OVERSIKT OVER NOEN AV DE STORE SIVILISASJONENE OG BEGIVENHETENE I AMERIKA OG RESTEN AV VERDEN

FRA 1200 F.V.T. TIL 1550 E.V.T.

DEN SPANSKE INKVISISJONEN

1500 E.V.T.

RENESSANSEN

AZTEKERNE

DE «KRISTNE» KORSTOGENE

TOLTEKERNE

1000 E.V.T.

DET BYSANTISKE RIKE

500 E.V.T.

TEOTIHUACÁN-KULTUREN

DEN TIDLIGE

ROMERRIKET

ZAPOTEKENE

DET GRESKE RIKE

DET EGYPTISKE RIKE

500 F.V.T.

MAYAENE

OLMECENE DET ASSYRISKE RIKE

1000 F.V.T.

[Kart/bilde på side 18]

(Se den trykte publikasjonen)

DET AZTEKISKE RIKES UTSTREKNING

MEXICO

Tenochtitlán

GUATEMALA

[Bilde]

Den store byen som var kjent som Tenochtitlán, ligger begravd under dagens Mexico by

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 15]

Aztekisk kalender

[Bilde på side 19]

Aztekerne benyttet solpyramiden i Teotihuacán i sin tilbedelse

[Bilderettigheter på side 15]

Freskomaleriet på sidene 15 og 16: «Mexico opp gjennom århundrene», et originalverk av Diego Rivera. Nasjonalpalasset, Mexico by, Mexico

[Bilderettigheter på side 17]

Ørnen og maleriet på side 18: «Mexico opp gjennom århundrene», et originalverk av Diego Rivera. Nasjonalpalasset, Mexico by, Mexico