Steiner forteller sin historie
Av «Våkn opp!»s medarbeider i Mexico
DEN 21. februar 1978 avdekket noen arbeidere ved et kraftselskap i byen Mexico en steinskulptur mens de holdt på med å grave en grøft i sentrum av byen. Det var begynnelsen til det som skulle vise seg å bli en av de mest betydningsfulle arkeologiske oppdagelser i Mexicos historie.
Steinskulpturen ble funnet i et område hvor hovedtemplet i den aztekiske byen Tenochtitlán hadde ligget. I dag er ruinene av det ødelagte templet gravd fram og tilgjengelig for besøkende. Noen besøker stedet bare av nysgjerrighet; andre er interessert i å finne ut hva disse ruinene kan fortelle oss om aztekerne, grunnleggerne av fortidens meksikanske rike. Disse steinene kan nemlig fortelle en fengslende historie.
Hovedtemplet
Like ved utgravningsstedet ligger tunnelbanestasjonen Zocalo. Her finner du en modell i liten målestokk av aztekernes hovedtempel, slik man mener det så ut. Templet var pyramideformet og hadde to tårnlignende bygninger øverst. Dette templet var hovedsentret for aztekisk gudsdyrkelse. Det lå i sentrum av byen Tenochtitlán, omgitt av andre templer. Her tilbad aztekerne Huitzilopochtli, krigsguden, og Tlaloc, regnguden, som var blant de viktigste gudene.
Da spanjerne kom til Mexico, var Tenochtitlán en øy omgitt av innsjøer i bunnen av Mexicodalen. Varer ble fraktet i chalupas eller små båter på kanaler som var anlagt parallelt med gatene. Salvador Toscano beskriver byen slik i boken Cuauhtemoc: «Området hvor hovedtemplet lå, dekket hele sentrum av øya. Cortés uttalte ’at det finnes ikke noe menneskelig språk som kan beskrive dette praktfulle og enestående templet. Det er så stort at boliger for 500 mennesker kunne bygges innenfor dets grenser. Rundt om på området stod også andre monumenter, deriblant en rekke pyramider som ble brukt i tilbedelsen, en bane for ballspill, presteboliger, stativer (tzompantlis) hvor hodeskallene ble utstilt etter ofringene, og templer bygd av uthogde steiner og velluktende sedertre. Ved siden av alt dette stod det 30 meter høye hovedtemplet viet krigernes solgud, Huitzilopochtli. En trapp med 116 trinn førte til toppen av bygningen, hvorfra man hadde utsikt over øya’.»
Et besøk i ruinene
La oss nå med disse opplysningene i tankene forflytte oss ned til utgravningsstedet for å få en oversikt over hele området. Til å begynne med ser du bare en samling ruiner. Stedet er bevart nøyaktig slik det ble funnet, bortsett fra noen få mindre restaureringer. En nærmere undersøkelse vil imidlertid bringe noen interessante fakta for dagen.
Midt i utgravningsområdet finner vi stedet hvor Huitzilopochtli og Tlaloc ble tilbedt. Det er interessant å legge merke til at Cortés beskrev templet som mye større enn det det i virkeligheten var. Spanjerne ønsket å utrydde aztekerkulturen og spesielt den, etter deres mening, blodtørstige religionen. Etter at de hadde erobret byen i 1521, gikk de systematisk til verks og jevnet bokstavelig talt templet med jorden. Deretter reiste de sine egne bygninger der hvor templet hadde stått.
Spanjerne visste imidlertid ikke at det templet de hadde ødelagt, bare var det siste av en rekke bygninger. Det opprinnelige templet var blitt bygd om og gjort større sju ganger, og hvert nytt tempel ble bygd oppå det forrige templet. Deler av de tidligere templene overlevde derfor spanjernes ødeleggelser. De to tilbedelsesstedene vi finner her, er rester av det andre templet.
En blodtørstig religion
På disse tilbedelsesstedene ble mennesker ofret, og slike offer stemplet aztekernes religion som blodtørstig. Men det er verdt å merke seg Dominique Veruts kommentar idet han sammenligner aztekernes religion med vår tids religion: «Den aztekiske sivilisasjon brakte med seg den grusomme tradisjon å ofre mennesker, et kulturelt fenomen som mange har forsvart, men som vekker avsky hos motstanderne, som glemmer hva inkvisisjonen [og] nazismen førte med seg.»
Man får likevel gysninger når man ser offersteinen foran Huitzilopochtlis tempel. Offeret ble lagt på ryggen på steinens plane overflate mens presten stod klar til å rive hjertet ut av offeret for å ofre det til gudene.
Steinstatuen av gudinnen Coyolxauhqui forteller om en annen side ved aztekisk tilbedelse. Coyolxauhqui ble drept og partert av sin bror Huitzilopochtli. Den flate skulpturen forestiller den lemlestede gudinnen med hodet skilt fra kroppen. Aztekerne hadde tydeligvis ingen skrupler når det gjaldt å tilbe en lemlestet gudinne.
En sammenligning av fortiden og nåtiden
Bibellesere er klar over at menneskeofringer ofte har vært en del av falsk tilbedelse. Kanaaneerne ofret barna sine til falske guder, noe også frafalne israelitter gjorde fra tid til annen. (2. Kongebok 23: 10; Jeremia 32: 35) Aztekerne ofret også barna sine. Vi kan lese om det i boken El Templo Mayor: «I en av disse [hulene] ble det funnet levninger av barn som var blitt ofret, sammen med ting som representerte regnguden. Var dette et spesielt offer fordi de var rammet av hungersnød?»
På side 219 i boken står det: «Fray Juan de Torquemada forteller oss noe om dette i boken Monarquía Indiana (Indianske monarkier): ’Barn ble ført til offerstedet iført kostbare klær. De ble lagt på bårer som var pyntet med store mengder blomster og fjær, og som ble båret på skuldrene til prestene og deres tjenere. Andre gikk foran og spilte på instrumenter og sang og danset. Slik ble de ført dit de skulle ofres til den falske guden.’»
Guden Tlaloc var også fruktbarhetens gud, noe som ytterligere understreker likhetene med aztekernes religion og religionene i fortiden. Et av hovedaltrene var viet til Tlaloc. To kjempestore slanger, som var et fruktbarhetssymbol, hadde også sin plass i templet. Mange av de hedenske religioner i fortiden hadde også sin fruktbarhetsgud, og slangen var et utbredt, religiøst symbol. Det er også blitt sagt at Coatlique var mor til Huitzilopochtli, og denne modergudinnen ble senere kalt «mor til alle guder».
Aztekerne tilpasset seg en ny religion
Spanjerne gjorde seg store anstrengelser for å utrydde aztekisk religion i Mexico, og de gikk ofte brutalt til verks. I mange tilfelle brukte de steiner fra ødelagte bygninger til å bygge sine kirker på toppen av aztekiske templer. De brukte til og med deler av aztekernes steinguder som bygningsmateriale.
Det var imidlertid ikke vanskelig for aztekerne å tilpasse seg den nye religionen. Steingudene deres ble erstattet med guder av tre og keramikk. Disse nye gudene lignet mer på mennesker, men de var like fullt guder. Mange av de gamle religiøse forestillingene levde videre i den meksikanske kultur. De dyrket for eksempel fremdeles de døde hvert år i begynnelsen av november. De som sluttet seg til den nye religionen, trodde fremdeles på sjelens udødelighet, slik de tidligere innbyggerne i Mexico hadde gjort. Det var derfor mange likheter mellom den religion som Cortés innførte, og den han forsøkte å utrydde.
Ruinene av hovedtemplet, som nå er tilgjengelige for besøkende, forteller om et rike og en kultur som for alltid vil høre fortiden til. De bringer tanken hen på grusomme religiøse tradisjoner, guder som ikke lenger blir dyrket, og skikker som fremdeles er bevart, om enn under et annet navn og i en annen religion. De minner oss også om de bemerkelsesverdige likheter mellom falske religioner i fortiden og falske religioner i vår tid.
[Bilde på side 23]
Gudinnen Coatlique
[Rettigheter]
Nat’l Institute of Anthropology and History, Mexico
[Bilde på side 24]
Gudinnen Coyolxauhqui
[Rettigheter]
Nat’l Institute of Anthropology and History, Mexico