De unge spør . . .
Hvorfor er mor så syk?
Faren til André døde av kreft.a Siden André hadde lært om Bibelens løfte om en oppstandelse, klarte han på et vis å bære tapet. Men da moren hans fikk kreft, begynte marerittet igjen. Tanken på også å miste den andre av foreldrene gjorde ham skrekkslagen. «Hvorfor må det være min mor som er syk?» spurte han seg selv bittert.
IFØLGE legen Leonard Felder ’er det over 60 millioner amerikanere som står overfor den situasjon at en av deres kjære er syk eller ufør’. Felder legger til: «Hver dag har omtrent hver fjerde amerikanske arbeider det ekstra ansvaret å ta seg av en syk forelder» eller en annen som står ham nær. Hvis du er i en slik situasjon, er du ikke alene om det. Men det å se en man er glad i, bli syk er skremmende og vondt. Hvordan kan du klare å takle dette?
Hva kommer sykdommen av?
Ordspråkene 15: 13 sier: «På grunn av hjertets smerte er ånden nedslått.» Det er helt normalt å oppleve en strøm av følelser når en av foreldrene er syk. Det kan for eksempel være at du har skyldfølelse for din forelders tilstand. Kanskje du og din forelder har hatt problemer med å komme overens. Dere har kanskje hatt en heftig diskusjon eller to. Nå som din forelder er syk, føler du kanskje på sett og vis at det er din skyld. Men selv om familiefeider kan forårsake stress, er det sjelden årsak til alvorlig sykdom. Spenninger og mindre uoverensstemmelser kan forekomme også i kjærlige kristne familier. Så du trenger ikke å være tynget av skyldfølelse, som om du skulle kunne klandres for din forelders helseproblemer.
Den viktigste årsaken til at moren eller faren din er syk, er den synd som våre første foreldre, Adam og Eva, begikk. (Romerne 5: 12) På grunn av arvesynden ’fortsetter hele skapningen å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå’. — Romerne 8: 22.
Vonde følelser
Selv om det er slik, kan det være at du er bekymret og engstelig. Thereses mor lider av lupus, en sykdom med ødeleggende virkninger. Therese innrømmer: «Alltid når jeg er hjemmefra, er jeg bekymret og lurer på om mor har det bra. Jeg har vanskelig for å konsentrere meg. Men siden jeg ikke vil at hun skal bekymre seg, holder jeg følelsene mine for meg selv.»
Ordspråkene 12: 25 sier: «Engstelse i en manns hjerte gjør det nedbøyd.» Depresjon er svært vanlig blant ungdommer i en slik situasjon. Therese sier at det var hjerteskjærende å se at moren ikke klarte å utføre helt enkle oppgaver. Noe som forsterker påkjenningen, er at ungdommer — spesielt jenter — ofte blir nødt til å påta seg ekstra forpliktelser. Ifølge professor Bruce Compas blir jenter «bebyrdet med familieforpliktelser, som husarbeid og omsorg for yngre søsken, noe som er mer enn de makter, og som virker forstyrrende på deres normale sosiale utvikling». Noen tenåringer trekker seg inn i sin egen verden og lytter til dyster og deprimerende musikk. — Ordspråkene 18: 1.
Frykt for at ens forelder skal dø, er også vanlig. Therese er enebarn, og moren er aleneforelder. Therese gråt hver gang moren ble sendt på sykehus, og var redd for at hun aldri skulle komme hjem igjen. Hun sier: «Det var bare oss to. Jeg ville ikke miste min beste venn.» En tenåring som heter Marta, sier også: «Jeg er 18 år, men jeg er fortsatt redd for å miste foreldrene mine. Jeg ville ha følt meg forferdelig ensom.» Andre vanlige reaksjoner på at en av foreldrene er syk, er søvnforstyrrelser, mareritt og spiseforstyrrelser.
Hva du kan gjøre
Selv om tingene kan se vanskelige ut nå, kan du mestre situasjonen! Begynn med å fortelle foreldrene dine om din frykt og din engstelse. Hvor alvorlig er din forelders situasjon? Hvordan er utsiktene for at han eller hun skal komme seg igjen? Hvilke tiltak er truffet for omsorgen av deg hvis din forelder ikke skulle bli bedre? Er det noen risiko for at du skal få en lignende sykdom senere i livet? Selv om det er vanskelig for foreldrene dine å snakke om slike ting, vil de sannsynligvis gjøre sitt beste for å være til hjelp og støtte hvis du rolig og respektfullt ber dem om hjelp.
Fortell dem om dine positive følelser også. André husker at han unnlot å gjøre det da han fikk vite at moren kom til å dø av kreft. Han sier: «Jeg fortalte henne ikke hvor glad jeg var i henne. Jeg visste at hun ønsket å høre meg si det, men som tenåring følte jeg at det var rart å gi uttrykk for slike følelser overfor henne. Kort tid senere døde hun, og nå har jeg skyldfølelse fordi jeg ikke benyttet anledningen da jeg hadde den. Jeg angrer på det fordi hun var den viktigste personen i livet mitt.» Unnlat ikke å la foreldrene dine få vite hvor glad du er i dem.
Hvis det er mulig, bør du skaffe deg informasjon om din forelders sykdom. (Ordspråkene 18: 15) Kanskje familielegen deres kan hjelpe deg med dette. Det at du er velinformert, vil hjelpe deg til å være mer medfølende, tålmodig og forståelsesfull. Og det kan hjelpe deg til å forberede deg på eventuelle fysiske forandringer din forelder gjennomgår, for eksempel arr, hårtap eller utmattelse.
Ligger din forelder på sykehuset? Da bør du prøve å gjøre dine besøk oppmuntrende og oppbyggende. La samtalene bære preg av så mye optimisme som mulig. Fortell nyheter fra skolearbeidet ditt og den kristne virksomheten din. (Jevnfør Ordspråkene 25: 25.) Hvis du bor i et land hvor det forventes at slektninger skal skaffe pasienten mat og gjøre andre tjenester, bør du gjøre din del av arbeidet uten å klage. Det at du har et ordentlig og velstelt ytre, vil ikke bare glede din forelder, men vil også gjøre et godt inntrykk på sykehuspersonalet. Det kan bidra til at kvaliteten av den pleie og omsorg din forelder får, blir bedre.b
Er din forelder rekonvalesent hjemme? Da bør du gjøre hva du kan for å hjelpe til med pleien av ham eller henne. Påta deg frivillig en rimelig del av husarbeidet. Prøv å etterligne Jehova ved å gi av deg selv ’gavmildt og uten bebreidelser’. (Jakob 1: 5) Gjør det beste du kan for å unngå å klage. Vær heller optimistisk og positiv.
Du har selvfølgelig også skolearbeid som må gjøres. Prøv å sette av tid til det, for din utdannelse er fortsatt viktig. Hvis det er mulig, bør du også sette av litt tid til hvile og avkobling. (Forkynneren 4: 6) Det vil gi deg nye krefter og hjelpe deg til å være en bedre støtte for din forelder. Du bør dessuten unngå å isolere deg. Dra nytte av den støtte medkristne kan gi deg. (Galaterne 6: 2) Therese sier: «Menigheten ble min familie. De eldste var alltid innstilt på å snakke med meg og oppmuntre meg. Jeg kommer aldri til å glemme det.»
Oppretthold din åndelige likevekt
Det viktigste av alt er at du opprettholder din åndelige likevekt. Hold deg opptatt med åndelige gjøremål, som bibelstudium, møtedeltagelse og forkynnelse. (1. Korinter 15: 58) I sommermånedene pleide Therese å øke sin andel i forkynnelsesarbeidet ved å være hjelpepioner. Hun sier: «Mor oppmuntret meg alltid til å forberede meg til møtene i Rikets sal og til å gå på alle møtene. Det viste seg å være til gagn for oss begge. Siden hun ikke kunne være til stede på alle møtene, slik hun ønsket, fulgte jeg ekstra godt med, så jeg kunne fortelle henne om det senere. Hun var avhengig av meg for å få åndelig føde når hun ikke kunne være til stede selv.»
En artikkel i The New York Times oppsummerte det hele på en god måte da den fortalte om en sosialarbeider som «stadig blir overrasket over hvor mye barn kan vokse på det når en av foreldrene blir syk, og til og med trives trass i dette traumet». Hun sier: «De utvikler ferdigheter som de ikke visste at de hadde . . . Hvis de kan komme igjennom dette, kan de komme igjennom mange ting.»
Du kan også komme igjennom denne vanskelige tiden. Thereses mor er nå såpass bra at hun kan klare seg selv. Kanskje din forelder også vil komme seg med tiden. Men i mellomtiden må du ikke glemme at du har din himmelske Venn, Jehova, til å støtte deg. Han er den «som hører bønner», og han vil lytte til dine rop om hjelp. (Salme 65: 2) Han vil gi deg — og dine gudfryktige foreldre — «den kraft som er over det normale», slik at dere kan holde ut. — 2. Korinter 4: 7; Salme 41: 3.
[Fotnoter]
a Noen av navnene er forandret.
b Artikkelen «Hvordan du kan være til hjelp når du besøker en pasient» i Våkn opp! for 8. mars 1991 inneholder mange praktiske forslag.
[Uthevet tekst på side 22]
«Alltid når jeg er hjemmefra, er jeg bekymret og lurer på om mor har det bra»
[Bilder på side 23]
Det at du skaffer deg informasjon om sykdommen, kan bidra til at du blir til større hjelp