«Ikke alle er invitert til festen»
FNs utviklingsprogram (UNDP) utgir årlig en rapport som heter «Mennesker, samfunn og utvikling», og utgaven for 1998 fokuserte på verdens enorme økning i forbruk. Den åpenbarte at verdens forbruk er seks ganger så stort nå som det var i 1950, og dobbelt så stort som i 1975. Til tross for denne forbruksøkningen sier James Gustave Speth, som er eksekutivdirektør i UNDP: «Ikke alle er invitert til festen.»
Vi kan illustrere det med noen eksempler: De rikeste 20 prosentene av verdens befolkning spiser sju ganger så mye fisk som de fattigste 20 prosentene. De rikeste 20 prosentene setter også til livs 11 ganger så mye kjøtt, forbruker 17 ganger så mye energi, har 49 ganger så mange telefonlinjer, bruker 77 ganger så mye papir og eier 149 ganger så mange biler som de fattigste 20 prosentene av verden.
Radio FN sier i forbindelse med denne redegjørelsen at dersom man skal kunne minske tæringen på jordens naturressurser, er det nødvendig at den industrialiserte verden forandrer sine forbruksvaner. Samtidig må rikere land dele mer av sin velstand med verdens fattige, slik at de også kan nyte mer godt av jordens ressurser. I hvor stor grad er det nødvendig å dele på velstanden?
Speth anslår at hvis de industrialiserte landene fordoblet sin nåværende utviklingshjelp — fra 50 milliarder til 100 milliarder dollar i året — kunne alle de fattige rundt om i verden ha fått mat, bedre helse, utdannelse og husly. Nå høres kanskje 50 milliarder dollar (cirka 380 milliarder kroner) ut som svært mye penger. Men Speth sier: «Det er det beløpet europeere bruker på sigaretter i året, og halvparten av det amerikanere i dag bruker på alkoholholdige drikkevarer.»
Det er altså tydelig at forente bestrebelser på å fordele jordens ressurser på en jevnere måte ville bidra mye til at det ble slutt på fattigdommen. Hva må til for at dette skal skje? En representant for FN sa: «Til sjuende og sist er det en forandring av hjerter, tankeganger og viljer som må til.» De fleste mennesker er enige i det, men de innser også at vår tids ledende organisasjoner, uansett hvor velmenende de måtte være, er ute av stand til å bringe slike forandringer og langt mindre fjerne slike egenskaper som grådighet.
For dem som er opptatt av menneskenes og jordens framtid, kan det imidlertid være godt å vite at det finnes et håp. Det er oppmuntrende å vite at jordens Skaper har lovt å gjøre noe med menneskehetens problemer. Salmisten forutsa: «Jorden skal visselig gi sin grøde; Gud, vår Gud, skal velsigne oss. Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» (Salme 67: 6; 72: 16) Ja, da vil hver eneste av jordens innbyggere bli «invitert til festen»!