Vi betrakter verden
Stadig flere konkurser
«Amerika befinner seg midt i en konkurskrise,» sier den amerikanske senatoren Charles Grassley. Etter at de amerikanske konkurslovene ble vedtatt for et århundre siden, har omkring 20 millioner amerikanere begjært seg personlig konkurs, og over halvparten av disse har gjort det etter 1985. I midten av 1998 var tallet på konkursbegjæringer høyere enn noensinne, nemlig 1,42 millioner for de foregående tolv måneder. Hvorfor blir det stadig flere konkurser? Ifølge styreformannen i den amerikanske statsbanken, Alan Greenspan, kan den drastiske økningen i antall konkurser delvis skyldes forandringer «i holdningen til det å gå konkurs». Det sies at en annen faktor er «oppblomstringen av kredittkortkulturen, hvor forbrukerne er blitt vant til å leve med en stadig tyngre personlig gjeldsbyrde,» sier The Wall Street Journal.
Store ødeleggelser ved tråling
«Hvert år blir et havområde som er større enn hele Canada, trålet,» heter det i en melding i The Globe and Mail. «Ved tråling og dregging trekkes tunge nett bortover havbunnen, og fisk og bunndyr, som er viktige for havets næringskjede, blir vilkårlig drept. Mange arter som fiskerne ikke vil ha, fanges også i nettene og blir drept.» Forskere anslår at «for hver reke som fanges ved tråling, blir ti eller flere små piggvar eller småtorsk fanget i nettene og dør». Rapporten sier at der hvor havbunnen er blitt trålet, er nesten alt som heter svamp, musling og krepsdyr, borte. Les Watling, som er professor i havforskning ved Maine universitet, sier: «En behøver ikke å være marinbiolog for å skjønne at disse fiskemetodene er svært skadelige for sjødyr. Ikke noe av det menneskene gjør med havet, påfører det større skade enn dette.» Biologer sammenligner denne ødeleggelsen med snauhogst av skoger på land og forlanger at visse områder settes til side som havreservater.
Kjemikalier i leketøy
«En gruppe kjemikalier som det er vanlig å bruke til å mykne leketøy for barn, er nesten 20 ganger farligere enn man har trodd tidligere,» melder London-avisen The Independent. Forskningsresultater fra Nederland viser at ftalater — myknere i hardplast, for eksempel polyvinylklorid — finnes i biteringer og andre leker som små barn tygger på, og at disse kjemikaliene lett blir frigitt i spytt. Prøver har vist at et høyt innhold av to vanlige ftalater «kan føre til lever- og nyrekreft og forminskede testikler». Artikkelen sier at små barn er spesielt utsatt fordi de «veier lite, er i biologisk utvikling og muligens utsettes [for disse kjemikaliene] over lengre tid, noe som gjør dem relativt mer følsomme overfor kjemikaliene». Professor James Bridges, en britisk vitenskapsmann som har vurdert problemet på vegne av Europakommisjonen, uttrykte bekymring spesielt for «barn som er anbrakt på institusjon, for eksempel på et dagsenter eller et sykehus, ettersom de har en tendens til å tygge på leker fordi de ikke har noe annet å gjøre». Det er allerede seks land som har innført forbud mot kjemikalier i leketøy, og ytterligere fire planlegger å gjøre det samme.
Kirkesogn uten prester
En undersøkelse som ble foretatt av et kirkelig pastoralsenter, viser at det er mange katolske sogn i Italia — 3800 for å være nøyaktig — som ikke har noen fastboende sogneprest. Og det gjelder ikke bare sogn på landsbygda eller i isolerte områder. Ifølge avisen La Repubblica «mangler det ofte en ’fastboende sogneprest’ selv i mellomstore bysentre (med fra 1000 til 3000 innbyggere)». For å skjule at det er prestemangel, får én prest eller en gruppe prester ansvaret for flere sogn. «Men på den måten mister sognepresten den direkte og daglige kontakten med sine sognebarn, og . . . prestene blir tvunget til å fare heseblesende fra ett sted til et annet,» sier avisen. Prestemangelen er blitt håndtert på forskjellige måter. Store byer, for eksempel Roma, har ansatt utenlandske prester. Det er nå minst to italienske sogn som er blitt tildelt lekfolk, som ikke kan feire messe, men bare formidle kommunionen eller døpe i krisesituasjoner.
Sølibat — hvorfor?
«Striden om sølibat i den katolske kirke er en av presteskapets største utfordringer,» melder bladet Veja. «I 1970 ble det oppgitt at 10 000 prester hadde sluttet i sin stilling for å kunne gifte seg. I dag er det 120 000 — tolv ganger så mange. I Brasil har antall prester som har truffet denne beslutningen, økt 20 ganger i den samme perioden.» Katolske kirkeledere forsvarer grunnen til å praktisere sølibat med at det gir presten mulighet til å «vie Gud større oppmerksomhet» og til å konsentrere seg om sitt arbeid. Men begrunnelsen er ikke basert på Bibelen. «Den egentlige grunnen til å opprettholde sølibatet er svært materiell,» sier Veja. «Ideen dukket opp i middelalderen og gikk ut på å bevare kirkens materielle patrimonium og forhindre at det kom etterkommere som ervervet seg jordeiendommer og andre verdier.»
Luktfrie klær?
«I løpet av de to siste årene har fagfolk innen tekstilbransjen skjønt at det er viktig med bioaktive tekstiler, som merkes med ord som antibakteriell . . . eller antilukt,» sier den franske avisen Le Monde. Etterspørselen etter antibakterielle tekstiler øker. Tekstilene brukes særlig til sengetøy, men blir nå også brukt til å lage sokker og undertøy av. Det er imidlertid ikke alle som er like entusiastiske når det gjelder å bruke tekstiler som inneholder fenoler og tungmetaller som endrer bakterienes virkemåte, for mange bakterier er til gagn for menneskene. «Huden trenger alle sine naturlige gjester for at den skal kunne fungere riktig,» skriver Le Monde. «De som produserer de antibakterielle tekstilene, må erkjenne at de står overfor et virkelig dilemma» — hvordan de skal begrense veksten av skadelige bakterier uten å drepe de bakteriene som trengs for å bekjempe infeksjoner.
Flere kilder til vannforurensning
«Det er ikke bare det at drikkevannet vårt er fullt av pesticider, men det ser nå ut til at det også er fullt av medikamenter,» sier New Scientist. Medikamentene kommer fra en rekke kilder. Uønskede medisiner blir noen ganger kastet i toalettet og spylt ned. Dessuten utskilles medikamenter gjennom urinen. «Fra 30 til 90 prosent av en foreskrevet dose antibiotika til mennesker eller dyr utskilles med urinen,» sier Bent Halling-Sørensen ved Danmarks Farmaceutiske Højskole. Gårdbrukere har rutinemessig brukt urin og gjødsel fra dyr på åkrene sine. Når medikamentene når fram til miljøet, kan de forekomme i sin opprinnelige form, eller de kan ha blitt forandret av menneskekroppen og være i en form da de lettere danner forbindelser med andre stoffer eller er giftigere enn originalen og ofte mer vannløselige. «Medikamenter er en av de få grupper kjemikalier i vann som vi ikke undersøker,» sier Steve Killeen i det britiske naturvernforbundet.
Økende antall innsatte i amerikanske fengsler
«Det er nå flere fengslede i Amerika enn i noe annet demokrati, og det er flere enn selv de mest totalitære regjeringer noen gang har prøvd å fengsle,» skriver The Economist. «I fjor satt én av 150 [amerikanske] innbyggere (inkludert barn) bak lås og slå.» Dette forholdstallet er 20 ganger høyere enn i Japan, 6 ganger høyere enn i Canada og fra 5 til 10 ganger høyere enn i vesteuropeiske land. Antall fanger i USA er firedoblet siden 1980. Selv om antall narkotikamisbrukere har vært uforandret siden 1988, er det nå over 400 000 som sitter fengslet på grunn av narkotikaforbrytelser. Bladet The Economist spør: «Hvor mye lenger har Amerika råd til å bruke fengsel som et redskap i kampen mot kriminalitet, enten det virker eller ikke?»
Veddemål om Harmageddon
Hver uke er det flere titall mennesker i Storbritannia som «inngår veddemål om Harmageddon,» melder The Guardian. En undersøkelse som omfattet 1001 voksne, viste at 33 prosent tror at verdens ende kommer som en følge av en verdenskrig, mens 26 prosent tror at enden forårsakes av global oppvarming. Andre spekulerer på om den vil komme ved at jorden kolliderer med en asteroide. Ja, 59 prosent av dem som var med i undersøkelsen, «tror at det er større sannsynlighet for at de skal oppleve verdens ende, enn at de skal vinne i pengelotteriet,» sier The Guardian. Hvorfor slike spekulasjoner angående Harmageddon? Folk blir «sannsynligvis påvirket av tusenårsskiftet og en følelse av dommedag i tilknytning til det,» sier avisen.