Seilere — fremragende flygere
AV «VÅKN OPP!»S MEDARBEIDER I KENYA
SEILERNE ER BLANT de hurtigste nålevende skapningene som finnes. Med sine sigdformede vinger farer disse forholdsvis små fuglene gjennom luften og kan komme opp i høye hastigheter. «Seilere er blitt tilskrevet hastigheter i luften på over 160 kilometer i timen,» sier The Encyclopedia Americana.
Det virker som om seilernes flukt høyt oppe i luften foregår helt uanstrengt, der de svever av sted og så vender og krenger i halsbrekkende tempo på leting etter insekter. Seilerne er de fuglene som holder seg mest i luften; de fanger mat, spiser, drikker, samler reirmateriale og til og med parer seg mens de er i luften. De er så mye på vingene at noen før i tiden trodde at seilerne vaglet seg i himmelen, et eller annet sted oppi skyene. Noen seilerarter kan holde seg uavbrutt i luften i opptil ni måneder i året. Det ser til og med ut som om disse forunderlige fuglene sover mens de er i glideflukt!
Bygd for flukt
Seilerne er bygd etter aerodynamiske prinsipper på forunderlig vis. De sigdformede vingene, som er buet bakover, eliminerer mye av den motstanden som saktner farten for de fleste andre fugler. Når de er oppe i luften, akselererer de ved å bruke raske, små vingeslag med korte glideflukter innimellom.
Det at de er så usedvanlig flinke til å manøvrere, kommer blant annet av at de er i stand til å bevege den ene vingen fortere enn den andre i flukt. Når vingeslagene ikke er helt synkronisert, kan seilerne foreta skarpe svinger uten å miste fart. De kan derfor komme opp i høy hastighet når de kretser der oppe og jakter på flygende insekter som de fanger opp med sitt store gap. Seilerne må fortære store mengder insekter for å dekke det enorme energibehovet de har som følge av sitt høye tempo. Og disse dyktige flygerne kan tilbakelegge flere hundre kilometer daglig på sin jakt etter insekter.
Seilernes beskjedne utseende står kanskje ikke helt i forhold til deres spesielle flygedyktighet. Både hannen og hunnen har en lite imponerende fjærdrakt; hos de fleste arter er den grå eller brun. De mange forskjellige seilerartene finnes over hele verden og kan først og fremst observeres i tropiske og subtropiske land. De som holder til på den nordlige halvkule, trekker om vinteren tusenvis av kilometer til varmere strøk.
Reirbygging ved hjelp av lim
Seilerne bygger reir ved hjelp av et usedvanlig byggemateriale — sitt eget spytt! De har spesialiserte spyttkjertler som gjør at de kan produsere store mengder spytt som fungerer som bindemiddel for reirmaterialene.
Seilerne lander sjelden på flatmark, og de kan ikke vagle, som andre fugler gjør. Bena er så korte at de ikke kan løfte fuglen høyt nok til at den kan gjøre et fullstendig vingeslag. Men føttene, som har kraftige klør, er helt ideelle for at seilerne skal kunne klore seg fast til loddrette flater, for eksempel klipper, huler og husvegger. Når tiden til å bygge reir kommer, kan ikke seileren samle løv, pinner eller jord fra bakken, slik det er vanlig at andre fugler gjør. Den må finne en annen måte å gå fram på.
Skorsteinseileren samler små kvister ved raskt å fly innimellom grenene på et tre og rive løs en kvist i flukten. Så limer den kvistene sammen og klistrer dem fast til en loddrett flate med sitt klebrige spytt. Palmeseilere som lever i Amerika, flyr raskt gjennom luften og snapper til seg hår, fjær og bomullsdotter og annet lett, svevende materiale som de bruker sammen med spytt til å bygge reir.
En slekt i seilerfamilien er salanganene. Enkelte salanganarter lager reirene sine nesten utelukkende av tørket spytt. Spyttet i disse reirene har i flere hundre år vært hovedingrediensen i fuglereirsuppe, som regnes som en delikatesse i Østen. Det meldes at det går med flere millioner reir hvert år til denne gastronomiske nytelsen.
Et av de mest interessante reirene blir laget av spyttet til den afrikanske palmeseileren. Denne lille fuglen limer en liten, forholdsvis flat pute av fjær til undersiden av et palmeblad. Reiret, som henger opp ned, gynger ofte kraftig i vinden. Hvorfor faller ikke det lille egget ut av reiret? David Attenborough sier i sin bok Trials of Life: «Det virker nesten umulig at det enslige egget skal bli værende i den lille skålen. Og det hadde så avgjort falt ut om det ikke hadde vært for at fuglen ikke bare har limt reiret til bladet, men også egget til reiret.» Både reiret og egget er altså godt festet til palmebladet, og foreldrene griper tak i sidene på reiret med klørne og bytter på å ruge. Etter at ungen er klekt ut, klamrer den seg til reiret i vinden til den er blitt flygedyktig, og så tar den til vingene.
Det er et flott syn å se tusenvis av seilere fly i hurtige virvler mens de kvitrer høyt, som om de morer seg. Når en står og ser på dem fra bakken, blir en slått av undring over deres frihet til å fly, og en gjør seg også sine tanker om hvor vakkert de er konstruert. Disse smidige luftakrobatene er virkelig fremragende flygere.
[Bilder på side 17]
Alpeseiler
Tårnseiler, vanlig i Europa
[Rettigheter]
Animals/Jim Harter/ Dover Publications, Inc.
[Bilde på side 17]
Skorsteinseiler
[Rettigheter]
© Robert C. Simpson/Visuals Unlimited
[Bilderettigheter på side 16]
© D. & M. Zimmerman/VIREO