Vi betrakter verden

Truede fossiler

Etter å ha vært bevart i tusenvis av år er steder hvor man har funnet fossiler, nå truet av tyveri, vandalisme og overivrige turister, melder bladet New Scientist. «Noen geologer vil helst flytte de mest dyrebare fossilene til museer eller forby besøkende adgang til funnstedene,» sier bladet. Andre hevder at offentligheten har rett til å se disse fossilene i deres naturlige omgivelser. I et forsøk på å løse problemet har den internasjonale paleontologiske forening begynt å sette opp en liste over truede funnsteder verden over. Men hittil er det bare omkring 50 steder som har kommet på listen.

En usynlig sykdom

Osteoporose, benskjørhet, er en usynlig sykdom som rammer mange. Den «truer mer enn 28 millioner amerikanere og omkring 1,4 millioner kanadiere,» melder avisen The Toronto Star. Sykdommen rammer menn og kvinner, unge og gamle og «oppstår når eldre benceller brytes ned fortere enn de kan bli erstattet av nytt ben». De som har sykdommen, har kanskje ikke sett noen tegn til den før de får et benbrudd. Stadig flere tenåringer og unge idrettsfolk legger altfor stor vekt på å følge en streng diett, noe eksperter mener «fører til tap av nettopp det benvev som de burde danne med tanke på voksen alder. Ungdommer som er overdrevent opptatt av kostholdet, lar ofte være å spise mat som de trenger for å styrke skjelettet». Rapporten viser at «omkring 90 prosent av den maksimale benmasse er oppnådd ved 18-årsalderen, mens man når toppen når man er 30 år». For at man skal få så stor bentetthet som mulig, anbefaler rapporten at man ’får i seg nok kalsium og D-vitamin, mosjonerer regelmessig, ikke røyker og ikke drikker alkohol i store mengder’.

Uroelementer i kabinen

Det at flypassasjerer blir hissige og mister selvkontrollen, «er blitt 400 ganger så vanlig de siste fem årene,» sier bladet Business Traveler International. Hva kommer denne kraftige økningen av? Stress er en viktig faktor. Både forsinkede eller kansellerte avganger, flyskrekk og det at det er trangt om plassen, skaper engstelse, noe som i sin tur kan føre til raseriutbrudd. «Flyselskapene holder fram at det å reise med fly er en rask og behagelig affære, men det er det ikke,» sier Stuart Howard i International Transport Workers’ Federation. En representant for et ledende flyselskap mener at det at man har innført røykeforbud på flygninger, også er en av grunnene til at passasjerer hisser seg opp. Bladet sier at «over halvparten av de passasjerene som skapte trøbbel» på en flyrute i 1997, var «frustrerte røykere». En annen faktor er alkoholforbruket; virkningene av alkohol kan forsterkes når man befinner seg i store høyder. Hva anbefaler rapporten at du gjør hvis du har en medpassasjer som er bråkete? «Ikke tilkall besetningen fra sitteplassen din. Gå isteden bort til dem og gjør dem diskré oppmerksom på problemet.» Den kommer også med dette forslaget: «Skjerm deg mot mulig irritasjon ved å ta med deg noe lett lesestoff eller høre på beroligende musikk» fra en lommedisko.

Dyrt å bli gravlagt

Stadig flere amerikanere benytter kremasjon når noen er død, fordi det er rimeligere enn vanlig gravleggelse. I 1996 kostet en tradisjonell begravelse i USA gjennomsnittlig 4600 dollar (36 800 kroner). Kremasjon, derimot, koster «mellom 500 og 2000 dollar, avhengig av hva slags kiste man velger til selve kremeringen, og hva slags urne som asken skal oppbevares i,» sier avisen Chicago Sun-Times. Ved kremasjon er det heller ikke nødvendig med gravplass og gravstøtte, noe som ved en tradisjonell begravelse kan føre til at utgiftene øker med 40 prosent. Avisen sier at i 1997 ble 23,6 prosent av alle døde i USA kremert, mens tallet ventes å komme opp i 42 prosent i løpet av de neste ti årene.

Pavelig avlat

I anledning av tusenårsskiftet har pave Johannes Paul II erklært år 2000 som et hellig år og har tilbudt avlat til dem som foretar en pilegrimsreise til Roma, melder Vatikanets avis, L’Osservatore Romano. Avlat vil si at katolikker får ettergitt straff for synder de har begått. Avisen sier: «Enhver god gjerning som blir gjort under nåden, fortjener en belønning.» Men den samme avisen kommer inn på at denne praksis også reiser noen interessante spørsmål, for eksempel: «Hvis Guds tilgivende nåde omfatter alle, hvorfor trenger da Kirken å gi avlat?», og: «Hvis Kirken kan gi fullstendig avlat, hvorfor bryr den seg da med delvis avlat?»

Smertefritt tannlegebesøk?

Mang en tannlegepasient skulle vel ønske at det snart var over og ut med det tradisjonelle tannlegeboret. Og det kan det kanskje med tiden bli, til en viss grad. Ifølge bladet FDA Consumer godkjente nylig den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll bruken av Erbium-YAG-laser til tannbehandling. Istedenfor å fjerne karies med et lite bor vil tannleger kunne bruke laser, i hovedsak ved at de får tannvev som er angrepet av karies, til å fordampe, sier bladet. Laseren har en rekke fordeler framfor tradisjonelle bor. Laserbehandling er for eksempel vanligvis smertefri. Mange pasienter vil derfor ikke trenge narkose eller bedøvelse mer. Og siden tannlegen ikke trenger å vente til pasienten blir nummen i munnen, kan behandlingen begynne med én gang. Dessuten blir det slutt på de plagsomme vibrasjonene fra det hurtiggående boret. Men en vesentlig ulempe er at laseren ikke kan brukes på tenner som allerede har fyllinger.

Atomavfall

Siden 1960-årene har verdens atomkraftindustri kvittet seg med over 200 000 tonn brukt atombrensel, melder bladet New Scientist. Og hvert år blir det 10 000 nye tonn med livsfarlig avfall. Hvor blir det av alt sammen? «Det meste blir rett og slett lagret ved reaktoranleggene,» sier bladet. Men i utgangspunktet var det meningen at radioaktivt avfall bare skulle lagres noen få tiår på disse stedene. Etter hvert må derfor atomavfallet bli flyttet til varige lagringsplasser. Men problemet er at ingen land har klart å skaffe seg en trygg underjordisk dumpingplass til sitt radioaktive avfall. Som følge av det «befinner atomindustrien seg i en felle den selv har lagt,» sier New Scientist.

Finn det rette ordet ved hjelp av håndbevegelser

«Nyere forskning viser at geberder ofte hjelper en som snakker, til å hente ord fra hukommelsen,» melder Newsweek. Mens noen fakter ofte brukes for å beskrive en gjenstands størrelse eller form, tjener andre fakter, for eksempel det å skjære i luften med hånden i takt med setningene», en annen funksjon. Robert Krauss, som er professor i psykologi ved Columbia universitet, sier at disse typer fakter «hjelper folk til å finne fram bortgjemte ord i hukommelsen» ved å åpne det han kaller «den leksikale hukommelse». Forskere sammenligner slik hukommelse med den kobling som finner sted når en bestemt lukt, smak eller lyd blir satt i forbindelse med en begivenhet. Akkurat som for eksempel duften av en bestemt parfyme kan framkalle minner om din bestemor, kan gester åpne en lignende «dør» til et ord, ifølge nevroforskeren Brian Butterworth.

Dødsulykker på arbeidsplassen

Verden over er det hver dag 3000 mennesker som dør som følge av en ulykke på arbeidsplassen, melder den franske avisen Le Monde. Ifølge Det internasjonale arbeidsbyrå blir omkring 250 millioner ansatte skadet hvert år, noe som fører til over en million dødsfall. «Tallet på dem som dør i forbindelse med sitt arbeid, er høyere enn det gjennomsnittlige antall dødsfall pr. år som følge av trafikkulykker (990 000), væpnede konflikter (502 000), annen vold (563 000) og aids (312 000),» sier avisen.

Munnkreftepidemi

I Delhi i India er munnkreft fire ganger så vanlig som i Los Angeles i California, melder avisen The Indian Express. Munnkreft står nå for 18,1 prosent av alle nye krefttilfeller blant Delhis mannlige befolkning — en økning fra 10 prosent i 1995. De viktigste årsakene til munnkreft er tygging av tobakk, bidier (indiske sigaretter) og pan masala (en blanding av tobakk, knust betelnøtt og andre ingredienser), som blir rullet i et blad og tygd. Avisen omtalte den økte bruken av pan masala blant intetanende skolebarn som urovekkende. En ekspert mente at hele India går mot «en munnkreftepidemi».