Hva er kreft? Hva er årsakene til kreft?

ORDET «kreft» er som oftest blitt forbundet med noe svært negativt, og det er vel gjerne berettiget. Slike uttrykk som at noe «sprer seg som en kreftsvulst», har gjort «kreft» til et emne som mange helst ikke vil snakke om.

Men i den senere tid har det vært større åpenhet omkring emnet, og det at det er blitt drøftet på en objektiv måte, har ført til at det ikke lenger virker så skremmende. Kreft er ikke lenger alltid dødelig, men er ofte mulig å helbrede. Det er ikke alltid kreften sprer seg; spredningen blir ofte stanset. Men hva er egentlig kreft? Og hva er årsaken til kreft?

De britiske ekspertene sir Richard Doll og Richard Peto forklarer: «De ulike kreftformene blant mennesker er sykdommer hvor en av de mange cellene som menneskekroppen består av, blir forandret på en slik måte at den deler seg om og om igjen på en uhensiktsmessig måte og produserer millioner av lignende, unormale celler som også deler seg, og noen av dem kan spre seg til andre deler av kroppen og til slutt overmanne den.» — The Causes of Cancer.

Det store spørsmålet nå er: Hvorfor? Hvorfor bryter noen celler ut av det normale mønstret og vokser ukontrollert?

Spiller livsstilen noen rolle?

På det nåværende stadium i kreftforskningen sitter legene på langt nær inne med den hele og fulle løsning. Faktum er at sykdommen griper stadig mer om seg. Det blir bekreftet av det dr. John C. Bailar III og dr. Elaine M. Smith nylig skrev i The New England Journal of Medicine: «Fra 1973 til 1981 økte alle sykelige nydannelser [kreft] med til sammen 13 prosent. . . . Vi har ingen grunn til å tro at kreft er i ferd med å bli mindre utbredt.»

Kreftekspertene har en tosidig oppgave. De skal prøve å finne en måte å behandle ondartede svulster på, og de skal prøve å finne sykdommens egentlige årsaker for dermed å oppmuntre folk til å treffe forebyggende tiltak. I sin søken etter årsakene har de støtt på en labyrint av ulike teorier: Har det noe å gjøre med virus, gener, immunreaksjoner, kjemiske stoffer, miljøet, gifter i kroppen, en kombinasjon av disse faktorene eller noe helt annet? Og hvilken prosess er det som gjør at en celle blir unormal og danner ondartede svulster og så sprer seg?

Krefteksperten professor Stephan Tanneberger sa: «Det er nå påvist at dette er en prosess som innebærer flere stadier hvor en normal celle med en bestemt genetisk oppbygning blir omdannet til en svulstcelle under påvirkning av en rekke faktorer. Vi vet at virus, stråling og kjemiske stoffer er noen av disse faktorene, men vi kan trygt si at bare vekselvirkningen mellom flere slike faktorer frembringer en kreftcelle i en flertrinnsprosess.» — Prisma.

Hva innebærer dette for oss i det daglige liv? Dr. Charles A. LeMaistre, presidenten for det amerikanske kreftselskapet, mener at våre daglige levevaner har forbindelse med årsakene til kreft. Han sa: «De fleste vitenskapsmenn er nå av den oppfatning at våre daglige vaner — hva vi spiser og drikker, om vi røyker, og hvor ofte vi utsetter oss for sollys, i høy grad er avgjørende for risikoen for at vi skal pådra oss mange kreftformer.» — Bladet Ebony.

Forskning som ekspertene dr. Doll og dr. Peto ved Oxford universitet har foretatt, bekrefter dette. De sier: «Ved å iaktta alle de innfall som menneskelig atferd kan gi seg utslag i, får vi ideer som en som driver forskning i laboratoriet, aldri ville komme på. Slike iakttagelser dannet grunnlag for en stor del av all kreftforskning ved å peke på den risiko som er forbundet med å bli utsatt for forbrenningsprodukter av kull, sollys, røntgenstråler, asbest og mange kjemiske midler. De henledet oppmerksomheten på de farene som er forbundet med å tygge forskjellige blandinger av betel, tobakk og kalk og med tobakksrøyking.»

Ettersom livsstilen og miljøet varierer fra land til land, ser det ut til at visse former for kreft er mer utbredt i noen land enn i andre. Storbritannia leder for eksempel når det gjelder lungekreft, for der har tobakk vært brukt i lang tid. I Nigeria, som ligger langt etter når det gjelder bruken av tobakk, er det for øyeblikket langt færre tilfelle av lungekreft. Staten Connecticut i USA ligger på førsteplass når det gjelder kreft i tykktarmen og urinblæren, mens Nigeria kommer sist.

Et annet eksempel på at livsstilen kan føre til kreft, er Kaposis sarkom, en forholdsvis sjelden kreftform. Homoseksuelle er blitt rammet av den i løpet av de siste årene som følge av AIDS, som svekker immunforsvaret og gjør pasienten til et lett bytte for infeksjoner og dette sarkomet.

Dr. Kenneth R. Pelletier, som er knyttet til det medisinske fakultet ved University of California, nevner enda en mulig kreftfremkallende faktor: «En rekke forsøk og undersøkelser som har omfattet dyr og mennesker, har vist at stress, mental depresjon og andre psykiske faktorer truer organismens evne til å forhindre en slik sykdom som kreft eller til å begrense dens omfang.» — Holistic Medicine.

Andre leger er også av den oppfatning at mye stress kan påvirke immunforsvaret og gjøre et menneske mottagelig for kreft og andre sykdommer. Men la oss nå se litt nærmere på noen av de mer opplagte årsakene til kreft.

Tobakk — en livsfarlig fiende

Tobakk er i flere tiår blitt satt i forbindelse med kreft. Det var derfor ingen stor overraskelse å lese følgende pressemelding: «Verdens helseorganisasjon siterer en rapport som hevder at nesten en million dødsfall hvert år kan tilskrives bruken av tobakk, og har på det kraftigste fordømt røyking og bruk av tobakk for øvrig.» Denne meldingen, som stod i The New York Times, sa videre at «røyking er ansvarlig for 90 prosent av alle tilfelle av lungekreft, 75 prosent av alle tilfelle av kronisk bronkitt og emfysem og 25 prosent av alle tilfelle av ischemisk hjertesykdom, foruten andre kreftformer, svangerskapskomplikasjoner og sykdommer i åndedrettsorganene».

Tobakk spiller en så vesentlig rolle i forbindelse med kreft at dr. Byron J. Bailey ved det medisinske fakultet ved University of Texas skrev om det han kaller tobakksavhengighet, i JAMA (den amerikanske legeforenings tidsskrift): «Vi må være klar over at avhengighet av tobakk er den form for narkomani som er årsak til flest dødsfall i USA i dag. Røyking koster oss mer regnet både i liv og i penger enn kokainmisbruk, heroinmisbruk, AIDS, trafikkulykker, drap og terroristaksjoner til sammen.»

Men hva med bruken av det som kalles «røykfri tobakk», snus og skrå, som nå er så populært blant millioner verden over? The New England Journal of Medicine melder at «kreft i munnhulen er langt mer utbredt i India, deler av Sentral-Asia og Sørøst-Asia enn i USA. Ja, det er den mest utbredte kreftformen i det området». Rapporten sier videre: «Det har vist seg at røykfri tobakk som ble tygd alene eller sammen med slike stoffer som betelnøtter og betelpepperblad og kalk, øker risikoen for kreft i munnhulen betraktelig.»

Tobakk og alkohol — er det en sammenheng?

Hva skjer når folk både røyker og drikker? Dr. Doll og dr. Peto bekrefter at alkohol og tobakk er to stoffer som «gjensidig påvirker hverandre. Hvert stoff forsterker virkningen av det andre. Man har hatt mistanke om at alkohol er kreftfremkallende, i 60 år, helt siden det ble påvist at kreft i munnhulen, svelget, strupehodet og spiserøret var mer utbredt enn vanlig blant menn i yrkesgrupper hvor det var stort forbruk av alkohol».

Denne konklusjonen blir bekreftet av den tyske krefteksperten professor Tanneberger, som sa: «Røyking og overdreven drikking er en risikofaktor av første grad. . . . Det er ikke til å komme forbi at det er en årsakssammenheng mellom et menneskes livsstil og utviklingen av kreft.»

«Uskyldige» mordere

Millioner av mennesker betrakter det å sole seg som en uskyldig fornøyelse. Men overdreven soling, særlig hvis det fører til alvorlig solforbrenning hos voksne, kan føre til malignt melanom, pigmentcellekreft. Som en medisinsk autoritet sier: «Risikoen er maksimalt stor når blek hud plutselig blir utsatt for sollyset.» — The Causes of Cancer.

Dette er ikke noe man bør bagatellisere. Det er ingen kreftform som øker så voldsomt her i landet som føflekk-kreft. Og i USA venter en å oppdage 23 000 nye tilfelle i år, og 5600 dødsfall vil skyldes denne sykdommen. De som er mest utsatt, er folk med lys hud, blå øyne, blondt eller rødt hår og fregner.

En annen «uskyldig» årsak til kreft kan være at en blir for mye utsatt for røntgenstråler i forbindelse med legeundersøkelser. Det meldes for eksempel at «kreft i skjoldbruskkjertelen øker raskere enn noen annen svulstform og kan til dels forklares ved den epidemiske økningen i tilfellene av kreft i skjoldbruskkjertelen som ikke er dødelig, og som blir fremkalt av medisinsk bruk av røntgen». — The Causes of Cancer.

Den maten vi spiser, kan også være en kreftårsak som vi ikke har tenkt på. «Undersøkelser tyder på at visse former for mat og noen av de stoffene maten inneholder, kan ha forbindelse med utviklingen av kreft. Det er ting som tyder på at mye fet mat er en risikofaktor. . . .

Forskerne har oppdaget en forbindelse mellom mangel på visse vitaminer — A og C — og kreft. Kost som er fattig på vitamin A, blir satt i forbindelse med kreft i prostata, livmorhalsen, huden, urinblæren og tykktarmen.» — Det amerikanske helse- og sosialdepartement.

Og så kan vi nevne aflatoksiner, «et produkt av muggsoppen Aspergillus flavus som ofte forurenser peanøtter og andre hovednæringsmidler som er rike på karbohydrater, og som blir lagret i et varmt og fuktig klima». Ifølge dr. Doll og dr. Peto er aflatoksiner «en vesentlig årsak til leverkreft i visse land i tropene».

Kan kreft forebygges og helbredes?

Faktum er at det finnes minst 200 ulike former for kreft som har mange særskilte årsaker eller årsaker som har forbindelse med hverandre. I noen tilfelle kjenner man ikke årsaken med sikkerhet. Kjemiske tilsetningsstoffer i maten og industriell forurensning har vært nevnt. Av en eller annen grunn ser det ut til at noen kvinner får brystkreft som følge av at de venter med å få sitt første barn og dermed utsetter den naturlige melkedannelsen. Flere opplysninger om årsakene til kreft blir gitt i rammen på side 6.

Ettersom forskerne har fastslått at mange kreftformer skyldes menneskenes atferd og faktorer i miljøet, nærmer vi oss viktige løsninger på problemet — hva vi kan gjøre for å forebygge og helbrede kreft. Det skal vi redegjøre for i den neste artikkelen.

[Ramme på side 5]

Definisjoner av kreftterminologi

Tumor — svulst, hevelse; unormal kul eller knute; også kalt neoplasme eller nydannelse. Den kan være godartet eller ondartet.

Benign — godartet; celler som ikke vokser inn i annet vev og ikke sprer seg. En godartet svulst kan imidlertid forårsake farlig trykk.

Malign — ondartet; celler som trenger inn i vevene omkring og med tiden tar livet av pasienten hvis ikke de blir stanset.

Kreft — en ondartet svulst. Kreft forekommer i to hovedkategorier: sarkomer og karsinomer.

Sarkomer — kreft som utgår fra støttegivende vev som bindevev, ben, brusk, fettvev og muskelvev.

Karsinomer — kreft som har sin opprinnelse i vev som kler kroppens ytre og indre overflater, for eksempel huden, tarmene, lungene og brystene.

Karsinogen — et stoff som kan fremkalle kreft.

Metastase — dattersvulst; kreft som har spredt seg fra det opprinnelige stedet til andre steder i kroppen.

Lymfe — en klar væske som sirkulerer i kroppen. Den inneholder hvite blodlegemer, antistoffer, urenheter og næringsstoffer.

Lymfekjertler — eller lymfeknuter. De renser normalt kroppen for urenheter. Lymfesystemet er av avgjørende betydning for kroppens forsvar mot infeksjoner.

[Ramme på side 6]

Noen påviste årsaker til kreft hos mennesker

Årsak Sted angrepet

Aflatoksiner (på mugne peanøtter) Leveren

Tygging av betel, tobakk, kalk Munnhulen

Møbler (av løvtre) Nesens bihuler

Lærvarer Nesens bihuler

Første svangerskap i høy alder Brystene

Barnløshet eller få barn Eggstokkene

Parasittinfeksjoner:

Schistosoma haematobium (Afrika) Urinblæren

Chlonorchis sinensis (Kina) Leveren

Seksuell promiskuitet Livmorhalsen; huden

Steroider Leveren

Virus (hepatitt B) Leveren

(Basert på The Causes of Cancer)