Kidnapping — terror som handelsvare

«KIDNAPPING kan ikke sammenlignes med vinningsforbrytelser. Kidnapping er et utspekulert, grusomt og hensynsløst overgrep mot den mest grunnleggende enhet i menneskesamfunnet, familien,» sier Mark Bles i sin bok The Kidnap Business. Når noen blir bortført, blir de pårørende utsatt for sterke følelsesmessige påkjenninger. Minutt for minutt, time etter time slites de mellom håp og desperasjon og må kjempe med følelser av skyld, hat og hjelpeløshet. Marerittet varer kanskje i flere dager, uker eller måneder, ja i noen tilfeller i flere år.

I sin hensynsløse jakt på penger slår kidnapperne mynt på familiens følelser. En bande tvang sitt gissel til å skrive følgende i et åpent brev til pressen: «Jeg ber pressen om å offentliggjøre dette overalt, så det blir klart at hvis jeg ikke kommer tilbake, ligger skylden ikke bare hos dem som har tatt meg til fange, men også hos min familie, som viser at de foretrekker penger framfor meg.» Som pressmiddel for å få utbetalt løsepenger har italienske kidnappere brukt avkuttede kroppsdeler fra gislene, som de har sendt til de pårørende eller til fjernsynsstasjoner. En meksikansk kidnapper lot sine gisler torturere mens han forhandlet med deres familier pr. telefon.

På den annen side finnes det kidnappere som har forsøkt å skaffe seg godvilje hos gislene sine. På Filippinene var det for eksempel en forretningsmann som ble bortført og ble plassert på et luksushotell i Manila, hvor de som holdt ham fanget, gav ham alkoholholdige drikker og lot ham ha omgang med prostituerte inntil løsepengene var blitt utbetalt. De fleste gisler blir imidlertid holdt innesperret uten at det blir tatt særlig hensyn til deres fysiske eller hygieniske behov. Mange blir brutalt mishandlet. Uansett hvordan gislet blir behandlet, gruer han alltid for hva som kommer til å skje med ham.

Å mestre de følelsesmessige påkjenningene

Selv etter at gislene er blitt satt fri, kan de ha følelsesmessige arr i lang tid framover. En svensk sykepleier som ble bortført i Somalia, sa: «Én ting er viktigere enn alt annet: Man må snakke med venner og slektninger og søke profesjonell hjelp hvis man trenger det.»

Psykoterapeuter har utviklet et attføringsopplegg som blant annet går ut på at gislene har flere samtaletimer med fagfolk for å snakke om det de har gjennomgått, før de blir gjenforent med familien og gjenopptar et normalt liv. «Når det raskt blir gitt samtaleterapi, reduseres risikoen for varige skader,» sier Rigmor Gillberg, en ekspert på kriseterapi som arbeider for Røde Kors.

Andre følger

Kidnapping berører ikke bare gislene og deres familier. Frykten for å bli utsatt for kidnapping kan sette en stopper for turisme, ha en negativ innvirkning på investeringer og skape utrygghet i samfunnet. I løpet av bare noen få måneder i 1997 trakk seks internasjonale selskaper seg ut av Filippinene på grunn av den trusselen som kidnapping utgjør. En kvinne som arbeider for en gruppe på Filippinene som heter Borgere mot kriminalitet, sier: «Livet vårt er et mareritt.»

En artikkel i avisen The Arizona Republic forteller: «Blant forretningsfolk i Mexico rår det en nesten hysterisk frykt for å bli bortført, og det med god grunn.» Det brasilianske bladet Veja melder at kidnappere og ranere har erstattet uhyrer i brasilianske barns mareritt. På skolene på Taiwan får barna undervisning i hvordan de kan unngå å bli kidnappet, og hvordan de skal reagere hvis de blir det. I De forente stater er det blitt installert overvåkingskameraer i barnehager for å forhindre kidnapping.

Stort oppsving for sikkerhetskonsulenter

Økningen i antall kidnappinger og de kompliserte problemene de skaper, har ført til at det er blitt dannet mange private sikkerhetsselskaper. I Rio de Janeiro finnes det mer enn 500 slike selskaper, som har en samlet årsinntekt på nesten 14 milliarder kroner.

Et økende antall internasjonale sikkerhetsselskaper informerer folk om hvordan kidnapping kan forhindres, offentliggjør meldinger om farlige strøk og forhandler om løsepenger. De yter rådgivning til familier og firmaer, gir dem innsikt i kidnappernes strategier og hjelper dem til å mestre følelsesmessige påkjenninger. Noen selskaper forsøker til og med å fange kidnappere og få løsepengene tilbake etter at gislet er blitt frigitt. Disse tjenestene er imidlertid ikke gratis.

Trass i slike tiltak skjer det stadig flere kidnappinger i mange land. Richard Johnson, en av lederne i forsikringsselskapet Seitlin & Company, sier i en kommentar angående situasjonen i Latin-Amerika: «Alle regner med at antall kidnappinger kommer til å øke.»

Årsaker til økningen

Eksperter peker på en lang rekke årsaker til den senere tids økning. Én årsak er den desperate økonomiske situasjon som rår noen steder. En bistandsarbeider i Naltsjik i Russland sa: «Den sikreste måten å skaffe seg penger på er ved hjelp av den beryktede kidnappingsvirksomheten.» I visse tidligere sovjetrepublikker sies det at de lokale krigsherrenes private hærstyrker finansieres ved hjelp av kidnapping.

Flere mennesker enn noen gang tidligere drar på forretningsreise eller turistreise, og dermed oppstår det nye markeder for kidnappere på jakt etter bytte. På fem år er antallet av bortførte utlendinger blitt fordoblet. Mellom 1991 og 1997 ble turister i minst 26 land bortført.

Hvor kommer alle kidnapperne fra? Noen militære konflikter er i ferd med å ta slutt, og dermed står tidligere soldater uten arbeid og uten penger. De er i besittelse av alle de ferdighetene som kreves for å kunne begynne i denne lukrative bransjen.

Samtidig har hardere tiltak mot bankran og mot narkotikaomsetning fått kriminelle til å begynne med kidnapping som binæring. Mike Ackerman, som er ekspert på kidnappingssaker, forklarer: «Når vi overalt i samfunnet gjør det vanskeligere å begå vinningsforbrytelser, så framtvinger dette voldsforbrytelser.» Og når pressen melder om store løsesummer, kan dette virke fristende på potensielle kidnappere.

Motivene varierer

De fleste kidnappere vil ha penger og ikke noe annet. Løsesummen varierer fra bare noen få tiere til rekorden på 462 millioner kroner, som ble forlangt for en eiendomsgigant i Hongkong, som aldri ble frigitt selv om beløpet ble utbetalt.

Det finnes imidlertid også de som har gått til kidnapping for å få publisitet, mat, medisin, radioer og biler foruten nye skoler, veier og sykehus. En forretningsmann som ble bortført i Asia, ble satt fri etter at kidnapperne hadde fått basketballuniformer og basketballer. Visse grupper driver også med kidnapping for å skremme og true utenlandske investorer og turister i den hensikt å hindre at det drives rovdrift på landområder og naturressurser.

Det mangler således ikke på verken motiver, midler, potensielle kidnappere eller ofre. Er løsningene like mange? Hva går noen av dem ut på, og er de virkelig effektive? Før vi besvarer disse spørsmålene, skal vi se nærmere på noen dypere, underliggende årsaker til at kidnappingsvirksomheten øker.

[Ramme på side 5]

Hvis du blir bortført

Eksperter på emnet har følgende råd å gi til den som måtte bli bortført:

• Vær samarbeidsvillig; sett deg ikke til motverge. Gisler som opptrer aggressivt, blir oftere utsatt for brutal behandling, og de løper en større risiko for å bli drept eller straffet spesielt på andre måter.

• Få ikke panikk. Husk at de fleste gisler overlever.

• Finn en måte å holde regnskap med tiden på.

• Forsøk å opprettholde en form for daglig rutine.

• Sørg for å røre litt på deg, også selv om du kanskje har begrenset bevegelsesfrihet.

• Vær observant; forsøk å huske detaljer, lyder og lukter. Merk deg forskjellige trekk hos kidnapperne.

• Hvis det er mulig, så prat litt med kidnapperne og forsøk å opprettholde kommunikasjonen. Hvis de ser deg som et individ, er det mindre sannsynlig at de skader eller dreper deg.

• Gjør dem oppmerksom på dine behov på en høflig måte.

• Forsøk aldri selv å forhandle om løsepenger.

• Hvis du befinner deg i sentrum for et redningsforsøk, så kast deg ned på bakken og forhold deg passiv mens du avventer sakens videre utvikling.

[Ramme på side 6]

Kidnappingsforsikring — et kontroversielt emne

Forsikringsbransjen har ekspandert som følge av økningen av kidnappingssaker. Forsikringsorganisasjonen Lloyd’s of London har i løpet av 1990-årene hatt en årlig vekst på 50 prosent på området kidnappingsforsikring. Flere og flere forsikringsselskaper tilbyr denne typen forsikring. Forsikringen dekker honoraret til en person som skal forhandle med kidnapperne, løsepengene og i noen tilfeller utgifter til profesjonell hjelp for å få løsepengene tilbake. Kidnappingsforsikring er imidlertid et meget kontroversielt emne.

Motstanderne av kidnappingsforsikring hevder at en slik forsikring er med på å kommersialisere forbrytelsen, og at det er amoralsk å tjene penger på kidnapping. De mener også at en person som er forsikret, kanskje vil være mindre årvåken med hensyn til sin egen sikkerhet, og at forsikringen tjener til å innfri kidnappernes forventning om økonomisk utbytte, noe som oppmuntrer til slik kriminell virksomhet. Noen frykter til og med at muligheten til å forsikre seg mot kidnapping vil oppmuntre folk til å arrangere sin egen kidnapping for å få utbetalt forsikringssummen. I Colombia, Italia og Tyskland er kidnappingsforsikring forbudt ved lov.

Tilhengerne av kidnappingsforsikring peker på at ved denne som ved alle andre typer forsikring er det mange som dekker det tap som noen få lider. De mener at forsikringen gir et visst mål av sikkerhet, ettersom den gir familier og firmaer økonomisk mulighet til å skaffe seg profesjonell hjelp til å mestre følelsesmessige påkjenninger, forhandle seg fram til en lavere løsesum og kanskje også fange kidnapperne.

[Ramme på side 7]

Stockholm-syndromet

I 1974 ble Patty Hearst, datter av aviskongen Randolph A. Hearst, bortført. Denne saken tok en overraskende vending da hun sluttet seg til den bevegelsen som hadde bortført henne, og deltok i et væpnet ran. I et annet tilfelle tilgav en spansk fotballspiller dem som hadde bortført ham, og ønsket dem alt godt.

På 1970-tallet fikk dette fenomenet navnet Stockholm-syndromet, etter et gisseldrama i en bank i Stockholm i 1973 hvor noen av gislene utviklet et spesielt vennskap med dem som holdt dem fanget. Slike relasjoner har tjent som en beskyttelse for gislet. Boken Criminal Behavior forklarer: «Jo bedre kjent offeret og den som har tatt ham til fange, blir med hverandre, jo mer tilbøyelige er de til å like hverandre. Dette fenomenet tilsier at det etter en tid er mindre sannsynlig at forbryteren skader gislet.»

Et engelsk gissel i Tsjetsjenia som ble voldtatt, sa: «Da vokteren lærte oss å kjenne som mennesker, tror jeg han innså at det var galt å voldta meg. Voldtektene opphørte, og han bad om unnskyldning.»

[Bilde på side 4]

Ved kidnapping blir de pårørende utsatt for noen av de sterkeste følelsesmessige påkjenningene en kan forestille seg

[Bilde på side 5]

Ofrene trenger trøst

[Bilde på side 7]

De fleste gisler blir holdt innesperret uten at det blir tatt særlig hensyn til deres fysiske eller hygieniske behov