Kidnapping — de underliggende årsakene

KIDNAPPING er blitt en farsott i vår tid. Men det samme kan sies om forbrytelser som tyveri, voldtekt og barnemishandling og om mord på enkeltpersoner og på hele folkeslag. Hvorfor er livet blitt så farlig at folk ofte er redd for å våge seg utenfor hjemmet sitt om kvelden?

De underliggende årsakene til denne epidemien av forbrytelser, deriblant kidnapping, er å finne i dypt rotfestede svakheter i menneskesamfunnet. Visste du at Bibelen for nesten 2000 år siden forutsa den farlige tiden vi lever i nå? Tenk over det som ble forutsagt i 2. Timoteus 3: 2—5:

«Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet, uforsonlige, baktalere, uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, forrædere, egensindige, oppblåst av stolthet, slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud, idet de har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft.»

Du er sikkert enig i at disse ordene, som ble nedskrevet for lenge siden, er en treffende beskrivelse av dagens situasjon. I vår tid er en rekke opprørende svakheter i menneskesamfunnet blitt synlig for alle. Umiddelbart før den ovennevnte beskrivelsen av menneskehetens ynkelige tilstand sier Bibelen interessant nok: «I de siste dager skal det være kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre.» (2. Timoteus 3: 1) La oss se nærmere på bare tre av de områdene hvor samfunnet kommer til kort, noe som har bidratt til epidemien av kidnappinger.

Problemer med håndhevelse av lov og orden

«Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt.» — Forkynneren 8: 11.

Mange steder har politiet ikke tilstrekkelige ressurser å sette inn mot epidemien av forbrytelser. I mange land er kidnapping derfor en forbrytelse som lønner seg. I 1996 ble bare to prosent av alle colombianske kidnappere strafferettslig forfulgt. I Mexico ble det i 1997 utbetalt over 1,5 milliarder kroner i løsepenger. Og på Filippinene har noen kidnappere godtatt at løsepengene betales med sjekk.

I noen tilfeller gjør korrupsjon blant lovens håndhevere det ekstra vanskelig å bekjempe kriminaliteten effektivt. I Mexico, Colombia og tidligere sovjetrepublikker er ledere for elitestyrker som settes inn ved kidnappingssaker, selv blitt beskyldt for å drive med kidnapping. Den filippinske nasjonalforsamlingens president, Blas Ople, har uttalt til bladet Asiaweek at ifølge offisiell statistikk er aktive og pensjonerte politifolk og militærpersoner innblandet i 52 prosent av kidnappingssakene der i landet. En beryktet meksikansk kidnapper ble angivelig skjermet av «en mur av beskyttelse fra offisielt hold, en mur der bindemidlet bestod i bestikkelser av politifolk og aktorer på kommunalt, statlig og føderalt plan».

Fattigdom og sosial urettferdighet

«Jeg — jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer — men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt.» — Forkynneren 4: 1.

Ofte er det mennesker som lever under svært vanskelige økonomiske og sosiale forhold, som driver med kidnapping. I en verden hvor kløften mellom rike og fattige stadig blir større, og hvor mulighetene til å tjene penger på ærlig vis ofte er få, vil det derfor fortsatt være fristende å drive med kidnapping. Så lenge det finnes undertrykkelse, vil kidnapping og gisseltaking være en måte å ta hevn på og et middel til å henlede oppmerksomheten på en situasjon som betraktes som uutholdelig.

Griskhet og mangel på kjærlighet

«Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting.» (1. Timoteus 6: 10) «På grunn av den tiltagende lovløshet skal kjærligheten kjølne hos de fleste.» — Matteus 24: 12.

Opp gjennom historien har kjærligheten til penger fått folk til å begå avskyelige handlinger. Kidnapping er kanskje den forbrytelsen hvor menneskelig lidelse, sorg og fortvilelse i størst grad blir utnyttet kommersielt. I mange tilfeller er det griskhet — kjærligheten til penger — som driver folk til å mishandle og torturere en fremmed og utsette familien hans for grusomme påkjenninger i ukevis, månedsvis og noen ganger årevis.

Det er tydelig at noe er fryktelig galt med et samfunn hvor penger settes i høysetet, og hvor respekten for medmennesker er lav. Det er hevet over tvil at denne situasjonen skaper grobunn for alle slags kriminelle handlinger, deriblant kidnapping.

Betyr dette at vi lever i den tid som Bibelen kaller «de siste dager»? Hva vil dette i så fall bety for jorden og for oss? Finnes det en løsning på de fryktelige problemene menneskeheten er hjemsøkt av, deriblant kidnapping?

[Ramme på side 8]

Ikke noe nytt fenomen

Ifølge Moseloven, som ble gitt så langt tilbake som på 1500-tallet f.v.t., var det dødsstraff for å bortføre noen. (5. Mosebok 24: 7) I det første århundre e.v.t. ble Julius Cæsar tatt til fange av noen som krevde løsepenger, og senere, på 1100-tallet, skjedde det samme med den engelske konge Rikard I Løvehjerte. Den høyeste løsesummen som noen gang er blitt utbetalt, er de 24 tonn gull og sølv som inkaene i 1533 gav den spanske erobreren Francisco Pizarro for å få frigitt sin leder, Atahualpa, som var blitt tatt til fange. Ikke desto mindre lot conquistadorene ham henrette ved kvelning.

[Bilde på side 9]

Antall kidnappinger øker trass i politiets innsats