Vi betrakter verden
Nødvendig med forberedelser med tanke på katastrofer
«Ifølge World Disasters Report 1999 var fjoråret det verste som er blitt registrert med hensyn til naturkatastrofer; aldri før har de forårsaket større ødeleggelser,» uttalte Ligaen for Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger. Tørke, jordens nedsatte fruktbarhet, oversvømmelser og avskoging tvang 25 millioner til å flykte fra sine jordeiendommer og søke tilflukt i slumstrøk i byer, og det skapte «flere ’flyktninger’ enn kriger og konflikter». Det var utviklingslandene, hvor 96 prosent av alle dødsfall på grunn av naturkatastrofer skjedde, som ble hardest rammet. I løpet av de siste fem årene har hjelpeorganisasjonene fått 40 prosent mindre pengemidler å disponere. Peter Walker, som leder ligaens katastrofepolitikk, understreket behovet for å forandre innstilling til det å være forberedt på katastrofer: «Den umiddelbare reaksjonen på katastrofer er ikke god nok . . . Vi venter ikke med å samle inn penger til brannvesenet til et hus begynner å brenne.»
Fare på ferde når bambusen blomstrer
Store områder i det nordøstlige India er dekket av bambusskog. Folk i statene Manipur og Mizoram ble engstelige da bambusen der begynte å blomstre. Hvorfor? Jo, de spesielle artene av bambusplanter i disse områdene blomstrer bare hvert 50. år, og når de gjør det, tiltrekker de seg rotter. Rottene lever av blomstene og formerer seg raskt, og så begynner de å angripe nyttevekstene og forårsaker til slutt hungersnød. I 1957 ble det hungersnød etter at bambusen hadde blomstret i 1954/55, forteller The Times of India. I et forsøk på å hindre en ny hungersnød har myndighetene i staten Mizoram sponset en kampanje for å drepe rottene. De tilbød én rupi (cirka 20 øre) pr. rottehale. I april var det blitt samlet inn 90 000 haler, og det ble truffet tiltak for å skaffe flere penger, slik at kampanjen mot rottene kunne fortsette.
Tomater mot kreft
Resultatene av nyere undersøkelser som den amerikanske foreningen for kreftforskning har lagt fram, tyder på at tomaten muligens inneholder et stoff som hindrer veksten av prostatakreft. Det stoffet som gir tomaten dens røde farge, lykopen, kan kanskje redusere størrelsen på karsinoide svulster i prostata og også forekomsten av dattersvulster, spredningen av kreft til annet kroppsvev. En undersøkelse som det amerikanske kreftforskningsinstitutt har offentliggjort, «viste at tomaten og alt som blir laget av den, ikke bare er bra mot prostatakreft, men også mot kreft i bukspyttkjertelen, lungene og tykktarmen».
Psykiske problemer hos barn og unge
I Storbritannia har en femtedel av de unge under 20 år psykiske problemer, melder en rapport fra instituttet for mental helse. «Myndighetene, de sakkyndige og mediene ser ut til å være svært opptatt av barns psykiske velvære og akademiske prestasjoner, men barna har det ikke bra følelsesmessig,» kommenterer June McKerrow, som er leder for instituttet. Rapporten nevner at det kan være flere medvirkende årsaker til dette. Barn «er stadig yngre når de blir tvunget til å sammenligne seg selv med sine jevnaldrende gjennom eksamener og vurderinger», og de fleste ser på seg selv som mislykkede når de går ut av skolen. Utendørsaktiviteter hjelper de unge «til å tenke ved at de må ta avgjørelser, og til å få større selvtillit og spenstighet», men nå sitter de heller framfor datamaskinen og TV-skjermen. Reklamen «vekker ønsker om å få ting som de ikke har, og om å være noe de ikke er». Og skilsmisseprosenten på nærmere 50 prosent og det at mange foreldre er på arbeid, fører til større påkjenninger for barna, «fordi de ikke kan regne med følelsesmessig stabilitet i familien,» skriver The Daily Telegraph.
Alt som blir skutt opp, kommer ned igjen
I noen områder i USA og i flere latinamerikanske land er det blitt vanlig at folk som er ute for å more seg, feirer begynnelsen på et nytt år ved å bruke våpen og skyte i luften. Men politiet fraråder dem på det innstendigste å gjøre det. Willie Williams, politisjefen i Los Angeles, sier: «Når du skyter en kule opp i luften, kommer den ned igjen et eller annet sted.» Og det stedet den treffer, kan være hodet til en eller annen. I USA er et titall mennesker blitt drept på denne måten i løpet av noen få år. I tillegg er det blitt rapportert hundrevis av tilfeller hvor folk er blitt skadet og eiendom er blitt ødelagt, og noen ganger er det kuler som er blitt skutt opp mange kilometer unna, som har forårsaket dette. Det som ofte er tilfellet, er at de som skyter i luften, feilaktig tror at kulene blir oppløst i luften, eller at de ikke skader noen når de kommer ned. Men en kule som blir skutt rett opp, kan komme ned med enorm kraft — «nok til å trenge igjennom den myke delen av hodeskallen til et spedbarn, til å trenge igjennom huden og til å gjøre et øye blindt,» ifølge Fred King, talsmann for politiet i Houston.
Økende religiøs intoleranse
Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Det internasjonale Helsinkiforbundet har det oppstått «mange typer regelrett forfølgelse» av såkalt nye religioner i Europa, melder Catholic International. For å motarbeide minoritetsreligioner prøver flere regjeringer å treffe juridisk bindende tiltak som bryter med bestemmelser om å fremme samvittighets- og religionsfrihet. Kontroversielle parlamentariske rapporter og svartelister over «farlige sekter» i Belgia, Frankrike og Tyskland har ført til økt intoleranse og diskriminering. Willy Fautré, lederen for organisasjonen Human Rights Without Frontiers, sier imidlertid at bare «svært få» av disse religiøse bevegelsene er farlige for samfunnet, og at frykten er blitt overdrevet. Han sa at de tradisjonelle kirkesamfunnene har gjort problemet større ved at de har opptrådt «både som deltakere og dommere» i stridighetene, og ved at de har forsvart «konfrontasjon framfor dialog».
Får du nok søvn?
Folk som «vanligvis føler at de har behov for å ta seg en lur i løpet av dagen, som gjerne dupper av under møter, eller som har vanskelig for å konsentrere seg», sover ikke nok om natten, sier avisen The Toronto Star. De fleste trenger konsekvent mellom sju og ni timers søvn hver natt for å fungere godt om dagen. Her er noen av ekspertenes forslag til hvordan vi kan få det til: Prioriter det å sove. Ta deg tid til å slappe av før du går og legger deg. En spasertur i rolig tempo kan hjelpe, men unngå hard trening de tre siste timene før sengetid. Legg deg og stå opp til samme tid hver dag. Hvis du våkner om natten, så bli ikke irritert og prøv ikke å løse problemer. Tenk heller på noe hyggelig. Hvis du fremdeles er våken etter en halvtime, så stå opp og gjør noe som er avslappende, for eksempel å lese for fornøyelsens skyld. Pass på at du ikke spiser eller drikker for mye like før sengetid, men vær heller ikke sulten.
Økende barnekriminalitet
Avisen Hessische-Niedersächsische Allgemeine melder at i Tyskland i fjor økte forbrytelser begått av barn og unge. «Antall barn som var mistenkt for å ha påført andre fysisk skade», økte med 14,1 prosent. Økningen var spesielt merkbar når det gjaldt barn under 14 år som var mistenkt — 152 774 — en økning på 5,9 prosent. Innenriksminister Otto Schily omtalte denne utviklingen som «svært urovekkende», og han understreket behovet for sterkere forebyggende tiltak. Myndighetene kan nok hjelpe, spesielt når det gjelder utdannelse og arbeid, men, som Schily påpekte, er det familien som spiller en spesielt viktig rolle med hensyn til det å forebygge kriminalitet.
Canadas nyeste område
Den 1. april 1999 ble Canadas nyeste nordlige område, Nunavut, en realitet. Det er første gang kartet over Canada er blitt forandret siden Newfoundland ble en del av forbundsstaten i 1949. Nunavut utgjør cirka en femtedel av Canadas landområde, sier en rapport i avisen The Toronto Star, så Nunavut er større enn landets største provins, Quebec. Dette området er også spesielt på den måten at det har den minste og yngste befolkningen i Canada. Det bor cirka 27 000 i dette området, og 56 prosent av dem er under 25 år. Nunavut, som betyr «Vårt land» på inuktitut, er virkeliggjørelsen av en avtale mellom inuittene og de føderale myndighetene om landområder og urbefolkningens rettigheter.