Smittsomme sykdommer — katastrofale, men kan forebygges
MENS ødeleggende jordskjelv og flomkatastrofer blir førstesidestoff, kommer spredningen av smittsomme sykdommer sjelden i medienes søkelys. Likevel er «tallet på dem som dør av smittsomme sykdommer (som aids, malaria, luftveissykdommer og diaré), 160 ganger så høyt som tallet på dem som i fjor mistet livet på grunn av naturkatastrofer,» heter det i en pressemelding fra Røde Kors/ Røde Halvmåne i juni 2000. «Og situasjonen blir stadig verre.»
Dette rystende tallet skal etter sigende skyldes to hovedfaktorer. Den ene er den ubønnhørlige spredningen av aids, som tar livet av 300 mennesker hver time. Aids «er ikke lenger en sykdom, men snarere en katastrofe,» sier Peter Walker, lederen for Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. «En slik utbredt sykdom tar livet av arbeidsstyrken og ødelegger økonomien.» Den andre faktoren er svekkelsen av det offentlige helsevesenet, noe som fører til en dramatisk tilbakevending av slike gamle sykdommer som tuberkulose, syfilis og malaria. Et asiatisk land melder for eksempel om 40 000 nye tilfeller av tuberkulose hvert år. I et østeuropeisk land har antall infeksjoner som skyldes syfilis, økt med 40 ganger så mange tilfeller det siste tiåret.
Men det paradoksale er at selv om smittsomme sykdommer er blitt katastrofale, er de i virkeligheten blant de sykdommene som det er lettest å forebygge. Rapporten sier faktisk at de fleste av de 13 millioner dødsfallene som i 1999 skyldtes smittsomme sykdommer, «kunne ha vært forhindret hvis man hadde brukt 5 dollar (omkring 45 kroner) pr. person». Hvis verdens regjeringer hadde vært villige til å bruke 45 kroner pr. person på helsehjelp — en samlet sum på 270 milliarder kroner — hvor mange unødvendige dødsfall kunne ikke da ha vært unngått!
Selv om dette er et stort beløp, virker det ubetydelig sammenlignet med det verden bruker til andre formål. I et av de senere årene kom for eksempel verdens militære utgifter opp i 7,7 billioner kroner — 1296 kroner pr. person. Bare tenk på hvor mye mer som blir brukt på krigsforberedelser enn på å forebygge spredningen av sykdommer! Kanskje det å stanse utbredelsen av smittsomme sykdommer rett og slett ligger utenfor menneskenes rekkevidde — ikke fordi det ikke er nok midler, men av dypereliggende årsaker. Når alt kommer til alt, klarer ikke menneskelige regjeringer engang å prioritere riktig.
[Bilderettigheter på side 31]
Røntgenbilde: New Jersey Medical School—National Tuberculosis Center
Foto av mann som hoster: WHO/Thierry Falise