Vandrealbatrossens energieffektive glideflukt

FUGLER som glideflyr, bruker minimalt med krefter på å holde seg svevende. Et enestående eksempel på det er vandrealbatrossen. Denne fuglen, som har et vingespenn på over 3 meter og veier rundt 9 kilo, kan fly tusenvis av kilometer med et svært lavt energiforbruk. Hemmeligheten er knyttet til to faktorer – fuglens anatomi og dens flygeteknikk.

Tenk over dette: Albatrossen har spesielle sener som låser fast vingene når de er helt utstrukket under flukt, noe som gjør at musklene får hvile. Den andre faktoren – som gjør at fuglen kan sveve time etter time – er forbundet med dens evne til å beherske havvindene.

Albatrossen stiger, dreier og daler i stadig gjentatte buer over havet – en manøver som kompenserer for den farten den mister på grunn av luftmotstanden. Det er først i den senere tid at forskere har funnet ut hvordan den får til dette. Ved hjelp av avansert sporingsutstyr og spesielle dataprogrammer har de oppdaget at albatrossen får den nødvendige energien når den øverst i buen forandrer retning fra å fly mot vinden til å fly med vinden. «Energiutvinningen» er «jevn og kontinuerlig», sier forskerne. Resultatet? Fuglen kan seile i timevis uten et eneste vingeslag!

Denne kunnskapen kan hjelpe ingeniører til å utvikle fly med lavere drivstofforbruk, kanskje til og med med framdrift uten motorkraft.

Hva mener du? Er albatrossens energieffektive flygeteknikk og dens spesielle anatomi blitt til ved en utvikling? Eller står det en Designer bak?